I 1886 demonstrerte tyskeren Gottlieb Daimler sin første motorbåt på elven Neckar. Båten var utstyrt med en firetakters bensinmotor og regnes som en av verdens første motorbåter. I Norge begynte en også i samme periode å eksperimentere med motordrevne fartøyer. I første omgang var det fiskebåter og andre nyttefartøy som tok i bruk den nye teknologien, men lystbåtene fulgte snart etter og ved århundreskiftet var den norske motorbåtflåten i rask vekst. Mange av båtene ble bygget i Norge og et av båtbyggeriene som leverte motorbåter var Kolbjørnsvik Baatbyggeri i Arendal.
Kolbjørnsvik Baatbyggeri ble etablert av Nils Øyen i Sperrevigen på Hisøy i 1907. Øyen var født i Søndeled 12. oktober 1878 og hadde lært båtbyggerfaget på hjemstedet. Han tok konstruksjonskurs i Horten og hadde siden 1899 vært ansatt i ulike båtbyggerier. I 1904 kom han til Arendal og jobbet på båtbyggeriet på Skottholmen, før han tre år senere startet opp sin egen bedrift i Kolbjørnsvik. I Kolbjørnsvik lå allerede båtbyggeriet til Aslak Hansen. Hansen hadde startet opp sitt båtbyggeri i 1898, men da Kolbjørnsvik Baatbyggeri ble etablert, flyttet han sin virksomhet til Son.
Ved oppstarten i 1907 reklamerte Øyen med levering av både losbåter og fiskebåter samt motorbåter på bestilling. Øyen lovte også lave priser og «Solid Arbeide». I løpet av året bygde Kolbjørnsvik Baatbyggeri tre fartøyer der to av dem ble levert til Fredrikstad. Bestillingene økte og i 1909 kunne båtbyggeriet starte på sitt 30. fartøy. Sortimentet var også utvidet og byggeriet annonserte nå med bygging av «Motorbaade, Passagerbaade, Fiskebaade, Brugsbaade, Lystbaade, Motorfærger, Joller & Prammer.» Selv om Kolbjørnsvik Baatbyggeri også bygget seilbåter og robåter, var motorbåter et satsningsområde og i 1913 reklamerte båtbyggeriet med å være spesialist på bygging av «Hurtiggaaende motorbaater».
En av dem som bestilte båt fra Kolbjørnsvik Baatbyggeri var Harald Larsen i Svolvær. Larsen bestilte høsten 1913 en 26 fots motorbåt og som mange andre som bestilte båter fra et båtbyggeri på denne tiden, hadde han en klar oppfatning av hvordan båten skulle være. Larsen beskrev båten med både ord og i tegning, og da båten skulle brukes i nord, måtte den være tilpasset harde værforhold. I et brev til Øyen 27. september 1913 skriver Larsen: «Baaden bygges af furu 1 » bord, for heroppe trengs det at baaden er sterk.» Larsens båt ble båtbyggeriets 110. fartøy og Kolbjørnsvik Baatbyggeri var nå blitt en betydelig bedrift med 15 ansatte.
Den 15. oktober 1927 ble firmaet anmeldt som aksjeselskap under navnet Kolbjørnsvik Baatbyggeri A/S. Virksomheten var blitt et anerkjent båtbyggeri, men det kunne ikke hindre økonomiske problemer mot slutten av 1920-årene. De harde trettiåra rammet også båtbyggeriet på Hisøy og selskapet klarte så vidt å unngå konkurs.
I 1952 overtok sønnen Reidar Øyen driften. Han satset på redningsflåter, men produserte også en del motorbåter. På 1960-tallet kom plastbåtene for alvor inn i det norske båtmarkedet og båtbyggeriet i Kolbjørnsvik, som produserte båter i tre, gikk i stor grad over fra båtproduksjon til reparasjon og opplag. I 1988 ble bedriften lagt ned.
På KUBEN i Arendal oppbevares arkiv etter Kolbjørnsvik Baatbyggeri. Arkiver inneholder båttegninger, møtebøker, kopibøker, korrespondanse, regnskap og diverse annet og strekker seg fra rundt 1903 til 1968. På arkivportalen.no kan du får en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-2352, Kolbjørnsvik Baatbyggeri
Gøthesen, Gøthe: Motorbåten: Fra snekke til motorkrysser, fra ferieferd til smuglertokt. 1997
Kirkedam, Ulrik Sissener (red.): Hisøy -på tvers fra Guldsmedengen, Kolbjørnsvik og Sandvigen, Hisøybilder XV, Hisøy Historielag 2017. Side 95-118: Kolbjørnsvik Baatbyggeri A/S
Handelsregister for Kongeriket Norge 1907
Kysten 30.04.1909
Norges Handels og Sjøfartstidende 26.07.1913
Norges Sjøfartstidende 18.09.1907
https://en.wikipedia.org/wiki/Motorboat
