Fredag 20. mars 1942 ble 1 100 lærere arrestert. Rundt halvparten ble sendt til tvangsarbeid i Kirkenes. Flere endte opp i telt laget av papp. En av dem var læreren Johan Helle fra Hesnes skole i Grimstad.
Johan Helle ble født 28. september 1895 i Hægebostad. Etter noen år som gruvearbeider ved nikkelgruvene på Evje, begynte han som 19-åring på Kristiansand lærerskole. I 1917 var han ferdig utdannet lærer og i 1921 fikk han jobb som lærer ved Hesnes skole i Fjære.
Da krigen kom til Norge i 1940 hadde Helle stiftet familie. På den lille skolen på Hesnes var han eneste lærer. Men som resten av lærerne i Norge, skulle Helle snart få merke nazistenes maktovertagelse.
Forsøk på nazifisering
25. september 1940 startet nazifiseringen av det norske samfunnet gjennom den såkalte nyordningen. Nasjonal Samling (NS) ble eneste lovlige parti og den offentlige forvaltning skulle presses til lojalitet mot de nye makthaverne. I 1941 var turen kommet til Norges lærere.
Reichskommissar Josef Terboven forsøkte dette året å få lærerne til å undertegne en lojalitetserklæring. De fleste lærerne nektet. I februar 1942 gjorde nazistene et nytt forsøk. Gjennom en lov forsøkte Vidkun Quisling å tvinge landets lærere til å undervise i tråd med NS sitt partiprogram. Videre måtte lærerne melde seg inn i det NS-kontrollerte Norges Lærersamband. Igjen protesterte lærerne. 20. mars 1942 kom reaksjonen.
Lærerne arresteres
I alt 1 100 mannlige lærere ble arrestert denne fredagen. For Helle og 640 andre, skulle det bli starten på en lang reise. Natt til 30. mars 1942 satt Helle på nattoget og skrev brev hjem til sine kjære.
«Kjære alle heime! Eg får senda to-tri ord so de for sjå at eg har det berre godt. Me er på reise til Oslo over 100 pedagogar, derav er vel 50 fra Rogaland … Det blir vel arbeidstjeneste ein stad austpå. Kor lenge veit eg ikkje, so de får ikkje venta meg før de ser meg.»
Helle ble fraktet til fangeleiren på Grini utenfor Oslo. Der fikk han fangenummer 2139. Derfra gikk turen til Jørstadmoen nord for Lillehammer. Her ble mange av lærerne utsatt for straffeeksersis i snøslaps og søle, men verre skulle det bli.
En strevsom reise mot nord
Fra Jørstadmoen ble lærerne stuet sammen i kuvogner og fraktet til Trondheim. I Trondheim ventet D/S «Skjerstad» som skulle ta fangene med videre nordover. Dampskipet var sertifisert for kun 250 passasjerer, så flere lærere ble plassert i lasterommet.
Etter 17 døgn om bord ankom de Kirkenes. Da fikk Helle igjen mulighet til å skrive hjem. 18. mai 1942 skriver han: «Kjære alle heime! Ja eg vil tru at de har venta på brev frå meg. For nå er det herlig lenge siden de sist høyrde frå meg. Men tilhøva har vore slik at ein ikkje har hatt høve hverken til å senda eller motta brev.»
Fange i Kirkenes
I Kirkenes ble Helle sammen med flere andre lærere satt til arbeid i havna. Det ble mange lange dager med lasting og lossing. Etter endt arbeid vendte fangene tilbake til brakkene sine. Det var trangt om plassen, men enda verre var det med maten.
I et brev skriver Helle 31. mai 1942: «Det går so nokolunde med maten enda det blir i minste laget. For me får nesten ikkje poteter og ikkje ein mjølkedråpe. Eg er blitt litt slappere, men det er ikkje farlig.» Tyskerne hadde ennå ikke gitt Helle og de andre fangene noen tillatelse til brevveksling. Derfor ble ikke brevet til Helle sendt på ordinært vis, men smuglet ut i en flaske.
De tyske fangevokterne tillot etter hvert fangene å sende et brev i måneden. De fikk også lov til å motta et brev i måneden samt en pakke på inntil 5 kg. Pakkepost med klær og mat skulle det etter hvert bli større og større behov for.
Fra brakke til telt av papp
I løpet av sommeren ble Helle forflyttet til en leir i Elvenes utenfor Kirkenes. Havnearbeid ble byttet ut med andre småjobber, men arbeidsdagen var like lang. Fangene ble purret ut klokken 05:00 og klokken 06:30 var arbeidsdagen i gang. Etter 12 timer i arbeid var det en sliten flokk som vendte tilbake til leiren. Ikke alle klarte tvangsarbeidet like godt.
I slutten av august 1942 ble 160 eldre og syke lærere sendt sørover. I leiren til Helle ble det omrokkeringer. Helle ble forflyttet fra en brakke til et telt. Teltet var laget av papp og hadde plass til 22 mann. Også her ble det trangt om plassen, men i midten av september forsvant nok en flokk med lærere.
16. september 1942 ble rundt 100 lærere sendt sørover. Helle var ikke blant dem, men flere i hans telt flyttet ut. I nord nærmet det seg vinter. Heldigvis var det en ovn i teltet og ifølge Helle kunne det bli både varmt og koselig.
Et symbol i motstandskampen
I begynnelsen av oktober 1942 ble også Helle og de resterende lærerne lovt hjemreise. Men ukene gikk og avreisen lot vente på seg. Det var nå full vinter og i pappteltene begynte det ifølge Helle å bli «herleg kjølig um nettene.»
Først i november 1942 startet Helle på sin hjemreise. Helle hadde under oppholdet i Kirkenes holdt seg frisk, men på hjemturen ble han syk. Fremfor å dra hjem, ble han innlagt på sykehus i Trondheim med mageproblemer. Men etter noen dager med diett kunne også Helle sette seg på toget. 27. november 1942, etter drøyt 8 måneder i fangenskap, vendte læreren på Hesnes hjem til sin familie.
Verken Quisling eller de tyske okkupantene klarte å nazifisere skoleverket. I stedet ble lærernes protest og fangeopphold nok et symbol i motstandskampen mot nazistene.
Avtrykk i arkivet
Helle skrev flere brev i fangenskap. Brevene oppbevares i dag på KUBEN i Arendal og er del av et arkiv kalt PA-2995, Helle, Johan. Samtlige brev er digitalisert og tilgjengelig på digitalarkivet.no. I tillegg til brev inneholder arkivet blant annet også diverse lærerparoler og hefter knyttet til Hesnes skole. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2995, Helle, Johan K01 og Y01
https://www.fanger.no/stories/laereraksjonen besøkt 07.10.2021
https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1727-nyordning-og-nazifisering.html besøkt 07.10.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/DS_«Skjerstad» besøkt 08.10.2021
