Flåt nikkelgruve i Evje

På slutten av 1800-tallet stanset driften ved de fleste jernverkene i Aust-Agder. Jerngruvenes glansperiode i Arendalsområdet var over, men på samme tid startet et nytt gruveeventyr i Aust-Agder.

Nikkel er et grunnstoff som tidligere ble brukt til å lage finere bruksgjenstander, men i 1860-årene steg etterspørselen kraftig da nikkel i større grad ble brukt i mynter. I Iveland og Evje finnes et stort område med bergarter rik på kobber og nikkel, og ved Flåt i Flatebygd på Evje skulle forekomstene vise seg å være svært store.

Allerede i årene 1845-47 hadde det blitt fraktet malm fra Flåt og opp til kobbersmeltehytta på Åraksbø, men det var først i 1872 gruvedrift med nikkel for alvor startet opp. Dette året kjøpte nemlig Fridtjof A. Henriksen driftsretten i området. Henriksen hadde tidligere vært på nikkeljakt i Iveland, men i Flåt fant han det han var ute etter.

På høsten kom gruvedriften i gang og året etter ble det bygget en smeltehytte ved Fennefossen. Gruvedriften ble i starten drevet svært primitivt. Etter at den øverste dagmalmen var tatt ut, ble det gravd en skråsjakt og flere sidesjakter. På 1890-tallet var skråsjakten rundt 150 meter lang og førte ned 90 meter under bakken. Flåt gruve var i denne perioden en av Nord-Europas største nikkelgruver og Evjes største arbeidsplass.

Gruvedriften på Flåt ble drevet av Interessentskapet Evje Nikkelverk som ble etablert i 1872. Selskapet drev både gruven, steinknuseri og smeltehytta som fikk navnet Evje nikkelverk. Gruvedriften startet opp i en oppgangsperiode, men økende konkurranse presset prisene. Samtidig ble det mer og mer krevende å utnytte malmen, etter at de rikeste malmforekomstene var hentet ut.

I 1894 stanset produksjonen ved nikkelverket på Evje. Bygging av Setesdalsbanen førte imidlertid til at fraktkostnadene ned til kysten kunne reduseres og i 1899 ble verket satt i drift igjen. Samme år overtok Henriksens sønn Gudbrand Alf Henriksen selskapet og en av hans fremste oppgaver ble å skaffe kapital til ytterligere modernisering.

I 1908 ble den gamle virksomheten omorganisert til et nytt aksjeselskap, Evje Nikkelverk AS, og blant de nye aksjonærene var admiral Jacob Børresen og industrigründer Sam Eyde. Med ny kapital kunne en sette i gang flere tiltak. I 1909 ble transporten til smeltehytta forbedret ved å bygge en 5 kilometer lang taubane fra gruven til nikkelverket, og i 1910 ble gruveheis, vannpumper og knuseri elektrifisert da et elektrisk kraftverk ved Fennefossen stod ferdig. Samme år ble også Kristiansand Nikkelraffineringsverk etablert for å videreforedle materialet fra gruvedriften på Evje.

Under første verdenskrig (1914-1918) var det stor etterspørsel etter nikkel i krigsindustrien, men etter krigen gikk det fra oppgangstid til krise. Salg av nikkel til Tyskland ble stoppet, bunnen gikk ut av markedet og i 1920 stanset driften ved Flåt gruve.

Et nytt selskap, Raffineringsverket A/S, ble etablert i 1926 og selskapet overtok både Evje Nikkelverk og raffineringsverket i Kristiansand. Raffineringsverket ble senere solgt til det kanadiske selskapet Falconbridge. Gunstige avtaler mellom Raffineringsverket A/S og Falconbridge om smelting av nikkelmatte sikret gruvedriften på Flåt tross dårligere malmkvalitet.

Under andre verdenskrig (1940-45) fikk gruvedriften et oppsving da tyskerne trengte metall til krigføring, men da krigen var slutt var det også over med gruvedrift. Gruven på Flåt var uttømt. I nyere tid er det gjort forsøk på å gjøre det gamle gruveanlegget om til en besøksgruve, men få besøkende og en dårlig økonomi gjorde dette vanskelig, og i 2014 ble gruva stengt og plombert.

På KUBEN i Arendal oppbevares imidlertid en viktig del av denne gruvehistorien i form av flere tegninger av Flåt gruve. Tegningene tilhører arkivet etter Evje Nikkelverk som ble levert til KUBEN av Evje og Hornnes kommune. Arkivet inneholder 84 kart og tegninger i form av profiltegninger, oversiktskart, tegninger av enkle etasjer med feltort og tekniske tegninger av bygninger og diverse utstyr. Arkivet strekker seg fra oppstarten av gruven i 1872 og frem til 1916. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kilder:
PA-2839 Evje nikkelverk
Kleveland, Olav Arne: Flåt nikkelgruve – Evje nikkelverk. Evje og Hornnes Sogelag, 2000
Monen, Sigmund: Flåt nikkelgruve og bygda: arbeidarhistorie. Evje og Hornnes kommune, 2016
Sørlandets geologiforening 15 år 1985. Hefte i anledning 15 års-jubileet.
https://www.setesdalswiki.no/wiki/Fl%C3%A5t_nikkelgruve

Kommentarfelt