Snøen hadde så smått begynt å smelte på gården Lande i Grendi i Bygland kommune. Far og datter benyttet sjansen til å ta turen fra gården og ned til det store treet. Yngstedatter Ingebjørg Løyland (1929-2021) hadde fått på seg bunaden. Det var tid for fotografering. Ingebjørg stilte seg opp foran den store eika og smilte til kamera. Faren Jon Løyland foreviget øyeblikket av den unge jenta og det eldgamle treet.
Vettetre
Da fotografiet ble tatt på begynnelsen av 1930-tallet skilte det flere hundre år i alder mellom lille Ingebjørg og den enorme Landeeika (Landeeiki). Ifølge avisa Morgenbladet hadde Landeeika i 1933 en omkrets på rundt 10 meter ved jorda og 7,1 meter ved brysthøye. Treet strak seg 8,2 meter opp i lufta.
I flere århundrer hadde eika skuet ut over Byglandsfjorden. I løpet av denne tiden hadde bygdefolket stelt godt med treet. Landeeika var et såkalt vettetre. Her holdt de overnaturlige vettene til. Et slikt tre ble sett på som hellig og ble behandlet med stor respekt. Det skulle ikke skades, kvistes eller hogges. De skulle få stå i fred. I høytider ble det også båret ut mat og øl til treet.
Et av landsdelens største eiketrær
Landeeika ble på grunn av sin alder og størrelse tidlig fredet. Sammen med Mollestadeika i Birkenes og Dømmesmoeika i Grimstad er Landeika en av de største og eldste eiketrærne på Sørlandet. Mollestadeika anses som et av landets eldste tre. Eik er sammen med einer, det treslaget i Norge som kan bli eldst.
Fordi stammen på store eiketrær som regel er hule, er det vanskelig å fastslå eksakt alder siden det ikke er mulig å telle årringer. Man kan derfor ikke fastslå alder på Landeeika, men fagfolk har anslått alt fra 600 år til 1000 år. Den hule Landeeika har vært populær å gå inn i. I 1931 fikk 21 besøkende barn fra Herefoss plass inne i Landeeika på en gang.
Spelemannen og Landeika
En av de som var opptatt av Landeeika var lærer og gårdbruker Jon Løyland (1887-1975). Løyland eide eiendommen Lande. Han var opptatt av å samle kulturhistorie og folkeminner og var i flere tiår formann av Agder historielag, samt styreleder for Setesdalsmuseet. Løyland var også en habil fotograf og tok flere fotografier fra Setesdal. Flere av dem endte opp som postkort.
Et av dem var et fotografi av Byglands to store berømtheter. Landeeika og spelemannen Eivind Danielson Aakhus (1854-1938). Aakhus var født på Nedre Åkhus i Bygland, men hadde i ung alder emigrert til USA. Her hadde han livnært seg som gårdbruker i Minnesota, før han satset på en karriere som fiolinist.
Aakhus turnerte rundt i USA og spilte norske folketoner. Han anses som den første profesjonelle spelemannen fra Setesdal som livnærte seg av musikken. På 1930-tallet returnerte han for en kort periode til hjembygda. Det var trolig i løpet av dette oppholdet at Jon Løyland fikk foreviget Aakhus med Landeeika.
Landeeikas banesår
Den høye alderen tynget Landeeika. Det tok på å stå oppreist i vær og vind i flere århundrer. Regulering av Byglandsfjorden på begynnelsen av 1900-tallet endret vannforholdene i området. Jon Løyland mente at oppdemmingen var årsaken til treets bedrøvelige tilstand. I 1944 skrev han et dikt til treet. Første vers lød:
«I stride stormar du støtt hev stade,
Men no har grunnvatnet gjev deg skade.
Du sto så traust i så mange år
Men Vassend-dammen gav banesår».
Sentralt landemerke
Fremdeles er Landeeika et sentralt landemerke der den står like ved Riksvei 9 og Årdal kirke. Landeeika er ikke like majestetisk som den en gang var. Da stammen til treet begynte å sprekke opp, ble det slått en kjetting rundt treet for å holde den samlet. Et lynnedslag i 1990 bidro også til at tilstanden til kjempeeika ble forverret. Men fremdeles er det liv i den eldgamle kjempeeika.
Avtrykk etter Landeeika
På KUBEN i Arendal finnes tre bilder av Landeeika. To av dem er tatt av Jon Løyland. Et der hans datter Ingebjørg er avbildet og et av Landeeika og spelemannen Eivind Aakhus. Bildene av Landeeika er del av en postkortsamling kalt PA-2412, Postkort fra Agder. I samlingen finnes også flere bilder fra Bygland. Arkivet er digitalisert og tilgjengelig på agderbilder.no.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN.
Kilder
Breilid, Magnus. Agder i segn og soge. 5: Jon Løyland. M. Breilid, 1969
Grindeland, John Magne; Sunding, Per; Foslie, Michael; Larsen, Øyvind Stranna: eik i Store norske leksikon på snl.no.
Nystad, Jens Fredrik. Eventyrlandet. Spennende naturfenomen i Norge, Gyldendal Tiden, 2000
Vevstad, Andreas. Skogen i Aust-Agder frå Skagerrak til fjellet. Aust-Agder skogselskap, 1995
Agder Tidend, Barnelaget Linea Herefoss vitjar Sætesdalen, 29.06.1931
Fædrelandsvennen, Tusen år gammelt landemerke langs riksvei 9, 2.04.18
Morgenbladet, Eiken – skogens konge, 05.03.1933
Setesdølen, Såg bilete av meg sjølv i avisa, 13.03.2018
Setesdalswiki, https://www.setesdalswiki.no/wiki/Eivind_D._Aakhus
