Lillesand Idrettslag – motstand i okkupasjonstid

Under den tyske okkupasjonen av Norge (1940-1945) forsøkte nazistene å innføre et nazistisk styresett. Alle politiske partier, med unntak av Nasjonal Samling, ble forbudt og nazistene forsøkte å ensrette det norske samfunnet etter nazistisk ideologi. Dette fikk store konsekvenser for ulike deler av norsk samfunnsliv, ikke minst for idretten.

Norsk idrett fikk en egen «Norsk Idrettsfører», advokat Egil Reichborn Kjennerud, som øverste leder og også resten av idretten skulle organiseres etter førerprinsippet. Men veldig få idrettslag ønsket å være med på det nazistiske opplegget. I stedet gikk store deler av idretten til sivil motstandskamp. Dette gjaldt også for Lillesand Idrettslag.

Lillesand Idrettslag (LIL) ble stiftet 13. desember 1919. Selve stiftelsesmøte ble holdt i Arbeiderforeningens lokaler i Østregate, det ble ledet av skipsreder G. Selmer Pedersen, og styrmann Ole Langstrøm ble valgt til lagets første formann. Lagets formål var «at utvikle og styrke legemet og utbrede interessen for idræt og sport», og i de første årene var det turn, sykling, fotball og ski som stod på programmet. Friidrett kom med i 1923, mens sykkelinteressen forsvant etter kort tid og sykkelgruppa ble nedlagt i 1924. I 1940 var Lillesand Idrettslag en aktiv forening, så kom krigen til Lillesand.

Nazistenes forsøk på å overta idretten førte i første omgang til en landsomfattende idrettsstreik. Videre forsøk på å innordne idrettslagene møtte også flere steder motstand. 23. mai 1941 fikk Lillesand Idrettslag et brev fra John Limann. Limann var tannlege i Lillesand, men han var også kretsfører i Nasjonal Samling (NS). I brevet ble idrettsforeningen anmodet om å arrangere en riksmarsj for Lillesand og omegn. Tre dager senere, 27. mai 1941, kom foreningens svar adressert til «Herr tannlege John Limann».

«Deres brev av 23 ds. er mottatt og behandlet i styremøte i dag. Man skal gjøre opmerksom paa at man ingen annen anmodning har mottatt om aa arrangere en slik prøve fra noen medlem eller aktiv idrettsmann. Saavidt vi kan se har ikke noen annet idrettslag tilsluttet det tidligere Norges Landsforbund for Idrett arrangert lignende prøver.» Deretter kom selve konklusjonen.

«Efter der begrensede mandat styret har faatt paa siste medlemsmøte, finner vi ikke aa kunne innby til riksmarsj her paa stedet.» Kretsfører Limann gav seg imidlertid ikke og 10. juni samme år kom en ny oppfordring. Denne gangen var brevet også signert av sveitfører i rikshirden Olav G. Birkeland.

Idrettslaget ville fortsatt ikke arrangere noen riksmarsj på oppdrag fra NS og ble dermed anklaget for sabotasje. Til slutt kom det telegram fra den nasjonale idrettsfører Reichborn Kjennerud om at idrettslagets styre var avsatt og at formannsvervet, samt lagets eiendeler og arkiv skulle overtas av en stedlig representant for okkupasjonsmakten. 17. juni 1941 vedtok Lillesand Idrettslag enstemmig å legge ned virksomheten.

Med unntak av enkelte illegale idrettsarrangement lå virksomheten nede resten av krigsårene. Først da krigen var slutt i 1945 ble idrettslaget stablet på beina igjen. Samme år ble tannlege Limann dømt til 3 ½ års tvangsarbeide for sin rolle som kretsfører i NS under okkupasjonen.

Korrespondansen mellom Lillesand Idrettslag og NS i 1941 er en del av arkivet etter Lillesand Idrettslag og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. I tillegg til korrespondanse inneholder arkivet møteprotokoller, medlemsoversikter, årsberetninger, regnskap med mer. Arkivet strekker seg fra oppstarten i 1919 og frem til 2009. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kilder:
Arkiv PA-2335, Lillesand Idrettslag
Justvik, Nils Martinius: Fra hav til hei En fortelling om idrett i Aust-Agder. Oslo 2018
Agderposten 29.11.1945

Kommentarfelt