Ved middagstid den 8. april 1940 ble det tyske troppetransportskipet Rio de Janeiro torpedert av en polsk ubåt i britisk tjeneste utenfor Lillesand. Skipet var en del av den første puljen av invasjonsskip på vei til Norge. Ombord i Rio de Janeiro var det om lag 380 mann, hvorav 330 var soldater. I tillegg var skipet lastet med luftvernkanoner, kjøretøy, hester, proviant, drivstoff og ammunisjon.
Lokale fiskeskøyter og det norske marinefartøyet Odin deltok i redningsarbeidet. Brorparten av de overlevende ble fraktet inn til Lillesand. Alt i alt ble 133 overlevende, samt 10 døde brakt i land på dampskipskaia. Synet av blodige, hardt sårede og døde soldater stod i sterk kontrast til den fredfulle og hvitmalte sørlandsbyen.
Selv om tyskerne var iført uniform godtok lokalbefolkningen soldatenes forklaring om at de kom fra et fredelig handelsskip. Tyskerne ble ansett som skipbrudne, selv om antallet personer involvert overgikk det som var vanlig ved skipsforlis. Byens tre leger hadde en stri tørn med å behandle de sårede på kaiområdet. De hardest skadde ble sendt videre til sykehuset i Arendal. Resten ble innkvartert på byens to overnattingssteder og byens største samlingslokale, Tingsalen.
Byens sanitetskvinner, samt medlemmer av Kvinnenes frivillige arbeidshjelp og enkelte speiderjenter påtok seg oppgaven med å stå for hjelpearbeidet. Alt av klær og skotøy ble rekvirert fra de lokale forhandlerne og delt ut til de skipbrudne soldatene. Regningen ble senere sendt til det tyske konsulatet.
Det var få som forutså hva som var i anmarsj. Et av unntakene var byens unge politifullmektig Nils Onsrud. Politifullmektigen ante uråd ved synet av de tyske soldatene. Senere på dagen fikk han vite at en av de tyske pasientene til distriktslegen hadde spurt om han hadde kommet til Bergen. Soldaten hadde videre fortalt at tyskerne var kommet på anmodning fra den norske regjering for å beskytte den norske nøytraliteten mot britene.
Onsrud innså at et angrep på Norge var overhengende. «Etter de opplysninger jeg med en gang fikk av sårede hersket det allerede den 8. ds. [april] ikke tvil om at transportskipet var på vei til Norge og at krigen var for døren», skrev Onsrud i et notat datert 6. mai 1940.
Onsrud anså det som nødvendig å hente hjelp, samt påkalle de militære myndigheters oppmerksomhet. Han ringte både til den sjømilitære sambandsstasjonen i Kristiansand og til hærens ledelse i Kristiansand. Han møtte lite gehør. Først da han ringte til Justisdepartementet ble han tatt på alvor.
Etter samtalene med departementet besluttet Onsrud seg for å avvæpne de tyske soldatene. Først dro han hjemom og tok på seg sin paradeuniform i håp om at tyskerne skulle få økt respekt for ham. Det vågale forsøket virket og Onsrud ble dermed den første nordmann som fikk æren av å avvæpne tyske soldater på norsk jord.
Norske myndigheter tok lite notis av det som hadde skjedd på Sørlandet. Årsaken var at samme dag som torpederingen utenfor Lillesand, hadde britiske marineskip lagt ut miner i norsk farvann. Formålet var å stanse malmleveringen fra Narvik til Tyskland. Den 8. april var derfor regjeringen og Stortinget travelt opptatt med å finne ut hvordan de skulle reagere på den britiske nøytralitetskrenkingen.
Samtidig strømmet det inn meldinger om en stor tysk flåte som var på vei ut Kattegat. Selv om både Onsrud, og kveldsavisene hadde omtalt torpederingen av Rio de Janeiro, gjorde norske myndigheter lite for å øke beredskapen til det norske forsvar. Allerede ved midnatt gikk flyalarmene i Oslo og den tyske invasjonen av Norge var i gang. I de påfølgende morgentimene 9. april ble flere norske byer hærtatt, deriblant Arendal og Kristiansand.
Onsruds notat om situasjonen i Lillesand 8. april 1940 befinner seg på KUBEN i Arendal. Dokumentet ligger i arkivet etter Lillesand formannskap og bystyre. Her finnes også andre dokumenter og møtereferater som gir et unikt innblikk i de kaotiske aprildagene i 1940. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Deutsch:
Am 8. April 1940 wurde das deutsche Truppentransportschiff ”Rio de Janeiro” vor Lillesand von einem polnischen Uboot versenkt. Ungefähr 130 deutsche Soldaten wurden nach Lillesand gebracht, wo sie untergebracht wurden. Nur wenige Einwohner verstanden, dass diese Soldaten Teil eines Invasionsheeres waren, welches Norwegen am darauf folgenden Tag angreifen sollte. Lillesands Polizeibevollmächtigter, Nils Onsrud, ahnte aber schon, dass etwas im Anmarsch war. In einem Brief an den Bezirksamtmann für Aust-Agder vom 6. Mai 1940 beschrieb Onsrud die in Lillesand herrschende chaotische Situation. Unter anderem schrieb er: „Nach Informationen, die ich von Verletzten erhielt, bestand schon am 8. Mai kein Zweifel, dass dieses Transportschiff auf dem Weg nach Norwegen war und der Krieg bevorstand.“ Onsruds Brief ist Teil des Archives der Stadtverwaltung Lillesands, und wird im KUBEN in Arendal aufbewahrt.
Kilder:
Arkiv KA0926-PK Lillesand kommune, 1.6.16.F, Lillesand formannskap og bystyre
Taraldsen, Kristen: Da krigen kom til Lillesand: Den dramatiske torpederingen av «Rio de Janeiro» 8. april 1940. Fædrelandsvennen, Kristiansand 1984
