Søndag 5. januar 1958 åpnet dørene til Lillesands nye storstue kalt «Teatret». Til tross for snøvær og strømbrudd, strømmet publikum inn i det kombinerte teater- kino- og konsertlokalet. Veien mot et nybygg hadde imidlertid vært både lang og bratt.
Det var A/S Lillesand Kino som skulle drifte bygget. Det var også kinodrift som var hovedårsaken til at det ble bygget nytt. 7. november 1951 hadde nemlig den gamle kinoen i Lillesand vært nødt til å stenge dørene. Da hadde Lillesand hatt kino i over 30 år.
Etablering av en kommunal kino
I 1913 ble den såkalte kinoloven vedtatt av Stortinget. Loven gav kommunene konsesjon til å drive kino. I årene etter ble flere kommunale kinoer etablert i Norge. En av dem var Lillesand kommunale kino.
I Lillesand fantes det allerede en privat kino, men i 1919 ble det nedsatt en komite som skulle utrede spørsmålet om en kommunal kino. Året etter ble Lillesand kommunale kino etablert. 10 år senere kunne fort kinoen blitt lagt ned.
I 1932 vurderte styret for Lillesand kommunale kino å stenge ned. Årsaken var lave besøkstall. På 1930-tallet var det religiøse krefter i Lillesand som så på kinoen som et onde. I tillegg var det flere innbyggere i Lillesand som heller dro til nabobyene for å se film. Der kunne en nemlig se film med lyd.
Kinoen i Lillesand ble ikke lagt ned, men måtte tidvis stenge. Det skjedde også i 1951. Da var imidlertid ikke lave besøkstall årsaken.
En brannfarlig kino
Lillesand kino hadde siden oppstarten holdt til i den såkalte Tingsalen. Deler av bygningen var blitt oppført allerede i 1834, og det hadde huset både Lillesands første skole og Lillesands Sparebank. Det var også her politimester Niels Onsrud innkvarterte de skipbrudne tyske soldatene etter Rio de Janeiro sitt forlis utenfor Lillesand 8. april 1940.
Etter andre verdenskrig ble det etter hvert åpenbart at Tingsalen ikke lenger var ideell for kinodrift. Tingsalen var eid av Avholdslaget i Lillesand. Lillesand kommunale kino forsøkte å få foreningen til å ruste opp lokalet, men til liten nytte. I stedet ønsket Avholdslaget å øke husleien. Høsten 1951 gikk det fra vondt til verre.
14. september 1951 var Statens Filmtekniske Nemnd på tilsyn i Lillesand. Nemnda fant mangler ved både kinolokalet og maskinrommet. Brannfare ved avspilling av film førte til at kinoen ble pålagt stengt.
Året etter fikk imidlertid kinoen dispensasjon til å drive videre. Forutsetningen var at det kun ble kjørt ubrennbare filmruller. I tillegg ble det stilt krav om at antall sitteplasser ble redusert fra 200 til 120. Dette var en uholdbar situasjon.
Planer for et nytt kinolokale
Samtidig som kommunen fortsatte å forhandle med Avholdslaget om fremtidig bruk av Tingsalen, begynte en også å lete etter andre alternativer.
I 1952 ble arkitekt Frithjof Fonahn engasjert for å lage planer for en kino i den gamle remfabrikken. Året etter kunne også den anerkjente arkitekten Thilo Schoder fremlegge planer for et nybygg.
Planene for en ny kino skapte begeistring, men samtidig ville det bli et dyrt prosjekt. Løsningen kunne være å privatisere kinoen, og i Lillesand var det flere næringslivstopper som gjerne ville bidra.
Private interesser
En av dem som ønsket en privat kino velkommen var skipsreder T.S. Bendixen. Bendixen hadde en tomt ledig som han gjerne ville bortfeste til en kino. Skipsrederen hadde også penger som kunne investeres i et kinoselskap. Han var ikke den eneste.
I tillegg til at flere private hadde meldt sin interesse, ønsket også Lillesand kommune å gå inn med midler. I oktober 1954 vedtok bystyret at kommunen skulle gå inn som hovedaksjonær. Kommunenes engasjement i et aksjeselskap var imidlertid ikke helt uproblematisk.
Sommeren 1954 hadde skipsmegler Harald M. Aagaard i Oslo fått spørsmål om å investere i en fremtidig kino i Lillesand. Aagaard var i familie med Jacob Syvertsen som var formann i Lillesand kommunale kino. Det var Syvertsen som hadde henvendt seg til skipsmegleren, og noen dager senere kom hans svar.
«Det blir nok her som med alle andre kinoer i landet når stifterne först har betalt inn sine penger, så har tapt dem, og det så endelig til syvende og sist begynner å lysne av dag, da kommer kommunen og sier: «Nei tusen takk, nå skal vi overta».»
Selv om kommunen skulle ha aksjemajoriteten i et nytt kinoselskap, kom det opp forslag om at de private skulle ha flertall i selskapets styre. Det var det ikke alle politikerne som likte. Likevel ble det høsten 1955 etablert et nytt kinoselskap der de kommunale representantene var i mindretall.
Lillesand kino blir aksjeselskap
28. september 1955 ble det holdt konstituerende generalforsamling på Lillesand Rådhus. Resultatet ble stiftelsen av A/S Lillesand kommunale Kino. Ordet «kommunale» ble imidlertid kort tid etter fjernet fra selskapets navn.
Selskapet fikk en aksjekapital på 150 000 kroner fordelt på 1 500 aksjer. Kommunen tegnet seg for 760 aksjer, mens skipsreder Bendixens rederi A/S Sjøfart ble den nest største aksjonæren med 250 aksjer.
De øvrige aksjene gikk som varmt hvetebrød, og selskapet fikk i alt 115 aksjonærer. Det skulle likevel gå enda noen år før nybygget stod ferdig.
Flere behov
Styret i det nye selskapet, med banksjef Egil Eide som formann, gikk straks i gang, men arbeidet var vanskelig. Det hadde tidligere vært ulike meninger om hva et nybygg burde inneholde. Dette måtte også det nye kinostyret forholde seg til.
Flere ønsket å kombinere kinoen med et forsamlingshus. Det var også ønsker om turnhall og danselokale. Alle de ulike behovene gjorde det også vanskelig å holde kostnadene nede.
Mot slutten av 1955 besluttet også kinostyret å engasjere en ny arkitekt. Fremfor Schoder ble det gjort avtale med Olav Søndrol. Til tross for flere utfordringer fortsatte prosjektet. Tre år senere var det endelig tid for å åpne dørene.
«Teatret» åpnes
Søndag 5. januar 1958 ble det nye bygget formelt åpnet. Snøvær og strømbrudd førte til at publikum ble ledet inn i nybygget ved hjelp av nødlys. Først halvannen time etter at dørene ble åpnet, kom strømmen tilbake.
På programmet stod blant annet konserter med guttemusikken og Lillesands Kammerorkester. Høydepunktet ble for flere en prolog fremført av lyrikeren Gunnar Reiss-Andersen. Reiss-Andersen hadde også gitt nybygget navn. Det var nemlig hans forslag som hadde vunnet navnekonkurransen i forkant av åpningen.
Åpningen ble avsluttet med en liten film fra Florida der publikum fikk se fanging av haier og dressering av niser. Lillesand hadde med «Teatret» fått et av Sørlandets mest moderne kulturbygg.
«Teatret» på KUBEN
På KUBEN i Arendal oppbevares arkiv etter Lillesand kino og «Teatret». Materialet er en del av arkivet etter Lillesand kommune kalt KA0926-PK, Lillesand kommune. Det inneholder blant annet møtebøker, korrespondanse, planer og regnskap. På arkivportalen.no kan du får en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0926-PK, Lillesand kommune, 2, 10
Agderposten 04.03.1932
Christianssands Tidende 16.12.1955
Fædrelandsvennen 03.03.1932
Lillesands-Posten 13.12.1955, 07.01.1958
Tiden 29.09.1955
Vestlandske Tidende 03.10.1955
https://snl.no/kino besøkt 29.09.2023
https://no.wikipedia.org/wiki/Tingsalen besøkt 29.09.2023
