Sommeren 1935 åpnet et nytt overnattingssted på Lyngør. Tidspunktet var neppe tilfeldig. Turistene var begynt å oppdage det idylliske øysamfunnet ved Tvedestrand og det nye sommerhotellet skulle bli et svært populært reisemål.
Allerede i 1909 skal de første sommergjestene ha ankommet Lyngør, men det var først på 1920-tallet at et større antall turister tok turen til øygruppen. Lyngør var et levende kystsamfunn der sjøfarten fortsatt var den bærende næringen, men flere og flere fastboende begynte å oppdage muligheten for å tjene penger på utleie av hus og hytter til sommergjester. En av dem som så muligheter i å tjene penger på turistene var Bjarne Holm-Risøe.
Holm-Risøe var født i Danmark i 1904, men vokste opp på Lyngør og drev der som kjøpmann og dampskipsekspeditør. Med den økende strømmen av turister fikk han ideen om å etablere et overnattingssted og sommeren 1935 var Lyngør sommerpensjonat klar til å ta imot sine første gjester. Pensjonatet hadde kapasitet til å huse 40 overnattingsgjester og rundt 80 spisegjester.
Responsen var overveldende. Pensjonatet ble fullbooket og allerede i 1936 ble pensjonatet utvidet for å gi plass til 60 gjester. Året etter fikk pensjonatet også anlagt en tennisbane. Lyngør sommerpensjonat var på kort tid blitt et populært reisemål, men i 1939 kom den første nedturen. Både i 1938 og 1939 var sommeren av den kalde sorten, og dette førte til mindre pågang enn forventet. Året etter kom en enda større nedtur. Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland og mange reiseplaner ble satt på vent.
Etter krigen fortsatte turisttrafikken til Lyngør å øke og 23. mai 1947 kunne Holm-Risøe melde til avisen Tiden at sommerpensjonatet ventet gjester fra Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt fra Danmark, England og USA. Også på 1950-tallet og starten av 1960-tallet hadde pensjonatet mange besøkende og foretok nye utvidelser. 6. juli 1962 fikk det populære sommerpensjonatet også storfint besøk.
I 1962 var det 150 år siden det store sjøslaget ved Lyngør der den dansk-norske fregatten «Najaden» ble senket, og kong Olav 5. hadde sammen med flere tusen andre kommet for å være med på markeringen. Lunsjen ble holdt på pensjonatet som nå hadde endret navn til Lyngør Sjøbad. Året etter ble Holm-Risøe ansatt som banksjef ved Tvedestrand Sparebank og i 1964 ble driften av sjøbadet overtatt av ekteparet Anne og Erling Brunborg. Anne Brunborg ble i 1946 ansatt som Norges første flyvertinne, men med hotellfagutdannelse ønsket hun å drive hotell.
Brunborgs drift av Lyngør Sjøbad ble kortvarig. I 1966 ble driften igjen overtatt av Holm-Risøe. Anne Brunborg forlot imidlertid ikke Lyngør. Et steinkast unna sjøbadet hadde hun i 1965 kjøpt et eldre hus og her etablerte hun den etter hvert så kjente og populære restauranten «Den blå lanterne». For Lyngør Sjøbad gikk utviklingen i en helt annen retning.
På slutten av 1960-tallet ble sjøbadet bortleid til flere som ønsket å drive hotell, men turiststrømmen uteble. Reisevanene var i endring og uten kjørbar vei frem til hotelldøra, tapte sjøbadet på Lyngør konkurransen. I tillegg var mangel på ferskvann en utfordring. Anlegget var basert på lagring av regnvann og dette var ikke godt nok for et moderne hotell.
I 1971 ble sjøbadet solgt til Leif Gromstad i Arendal og i 1972 ble det solgt videre til Oslo og omegn krets av Den Norske Postorganisasjon. I de neste årene ble stedet brukt som sommersted for postfunksjonærer før det i 1977 igjen ble forsøkt med hotelldrift. Bergenseren Baard Tvedt kjøpte det gamle sjøbadet og hadde store planer for et modernisert Lyngør hotell. Men økonomiske problemer førte til at hotelldrømmen havarerte etter få år. Helsen til Tvedt sviktet og et kreditorutvalg overtok driften. I 1982 forsøkte Oslofirmaet Gastronor A/S å gjøre anlegget om til andelsleiligheter, men også dette prosjektet mislyktes. Allerede i 1983 ble det nystiftede Lyngør Holmen Feriesenter A/S slått konkurs. Først på slutten av 1980-tallet ble det blåst nytt liv i hotellet.
Finansmannen Trygve Hegnar kjøpte hotellet i 1988. Tre år senere, i 1991, ble Lyngør kåret til Europas best bevarte tettsted. Men det var vanskelig å drive lønnsom hotelldrift. Hegnar drev hotellet i ti år, men i 1998 var det slutt. Den gamle bygningsmassen ble revet og erstattet med et eksklusivt sommerhus. Hotelldriften på Lyngør med røtter fra 1935 var dermed historie.
På KUBEN i Arendal oppbevares en liten del av denne historien i form av flere postkort med motiver fra det gamle pensjonatet. Motivene er trolig tatt i 1946 og 1947. Postkortene er en del av en samling kalt PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder. Samlingen inneholder blant annet flere stedsbilder fra Lyngør og er tilgjengelig på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Fritzner, Nini: Lyngør Lokalsamfunn eller fritidsby? Magisteravhandling i etnologi 1983
https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Anne_Brunborg
Aftenposten 19.06.1964
Agderposten 29.05.1935, 02.05.1936
Bergens Arbeiderblad 21.06.1973
Dagbladet 14.07.1978, 22.03.1988, 25.01.1998
Fædrelandsvennen 26.05.1966, 09.10.1971
Nationen 07.07.1962
Tiden 06.07.1939, 23.05.1947,
Tvedestrandsposten 02.11.1949, 28.06.1958, 06.03.1971, 16.10.1976, 14.03.1979, 19.12.1981, 10.02.1982, 05.06.1982, 01.10.1983
VG 07.07.1999
