Sverre Eldrup fra Østerå ved Tvedestrand hadde nettopp hatt vakt i maskinen. Han gikk til køys, men det var vanskelig å sovne. Den 21 år gamle fyrbøteren tjenestegjorde om bord i torpedobåten «Jo» som nå lå i Kolbjørnsvik i Arendal. Det var natt til 9. april 1940 og krigen var snart på vei til Norge.
Klokken ett hørtes skritt i leideren og lyset gikk på. Skipssjef Tore Holthe hadde kommet ned for å gi mannskapet en beskjed. Holthe hadde nettopp fått en telefon fra Sjøforsvarsdistriktet der det var blitt rapportert om smell i Oslofjorden. Norge var under angrep. Det var ennå uvisst hvem fienden var, men skipssjefen var blitt bedt om å gjøre torpedobåten klar for krig.
Et forvarsel
Dagen før, 8. april 1940, var det blitt kjent at skipbrudne tyske soldater var tatt i inn til Lillesand etter senkningen av «Rio de Janeiro» og at et tysk tankskip med navnet «Posedonia» var blitt senket i nærheten av Svenner fyr. Meldingene hadde gjort skipssjef Holthe urolig og på kvelden hadde han gitt ordre om å gjøre klart skip. Ammunisjon ble lastet opp fra lageret, torpedorørene steamet og drillrutiner repetert.
Klokken syv om morgenen 9. april 1940 kom den første nyhetssendingen over radio som bekreftet at det nå var alvor. Tyske krigsskip var på vei til norske byer. Operasjon Weserübung var igangsatt. Bergen var besatt av tyske tropper og fra Kristiansand ble det meldt om at festningen var under angrep. I Arendal var det en kald og tåkefull vårmorgen. Tåken lå så tett at mannskapet om bord i «Jo» ikke kunne se lysene fra Arendal by.
Tyskerne kommer
Utover morgenkvisten begynte tåken å lette, men nye ordre fra Sjøfartsdistriktet lot vente på seg. Plutselig oppdaget en av skytterne på «Jo» et gråmalt fartøy komme fossende inn mot Arendal. Først trodde en det var det norske marinefartøyet «Sleipner», men gjennom kikkerten kunne skipssjef Holthe se et flaggmerke med hakekors. Det var det tyske krigsskipet «Greif».
Selv om «Jo» nå var gjort klar for krig, ble mannskapet likevel overrumplet av ankomsten til det tyske skipet. Den norske torpedobåten lå fortøyd med baugen inn mot land og baugtorpedoen pekte inn mot Kolbjørnsvik. Skulle «Jo» angripe, måtte de først bakke ut og deretter få rettet baugen mot inntrengeren som nå var i ferd med å legge til ved Hotelbrygga.
I tillegg møtte de en motstander som var adskillig raskere, større og bedre utstyrt. Mens «Greif» var et forholdsvis moderne krigsfartøy med en besetning på 122 mann, var «Jo» et utdatert krigsskip fra 1905 der besetningen telte 18.
Flukten
Det ble ikke noe angrep fra «Jo». I stedet kunne det norske mannskapet se tyske soldater gå i land med skuelystne arendalitter som tilskuere. Heller ikke «Greif» åpnet ild mot den norske torpedobåten i Kolbjørnsvik. Etter at de tyske troppene var gått i land, bakket det tyske skipet ut og satte kursen ut Galtesund. Arendal ble inntatt uten kamphandlinger, men for «Jo» var det tyske angrepet langt fra over.
Straks det tyske krigsskipet var ute av syne, gav skipssjef Holthe ordre om å kaste fortøyningene. Kursen ble satt for Tromøysund. Før «Greif» hadde ankommet Arendal, hadde Holthe vært i kontakt med de andre torpedobåtene i skvadronen og avtalt å møtes i Lyngør. I høy fart og med svart røyk veltende ut av skorsteinen gikk turen videre østover. På taket av Grand Hotel stod den 15 år gamle Leif Michaelsen og med sitt kamera fikk han tatt et bilde av «Jo» som dro forbi.
Torpedobåter i kamp
På ettermiddagen ankom «Jo» Lyngør der det kom i kontakt med torpedobåtene «Grib» og «Ravn». Sammen begynte torpedobåtene de neste dagene å patruljere kystlinjen. Utenfor Larvik kom de i kontakt med et tysk bombefly som i lav høyde jaktet fiendtlige ubåter.
Torpedobåtene åpnet ild og det tyske flyet forsvant uten å ha sluppet en eneste bombe. I ettertid var det ikke så rart. Den tyske løytnanten om bord hadde trodd de tre fartøyene var tyske og hadde ikke engang registrert at flyet ble beskutt. For «Jo» og de andre torpedobåtene skulle neste møte med tyske bombefly bli adskillig mer dramatisk.
Den 17. april lå den lille flåten ankret opp ved Lyngør. «Ravn» lå i Lyngør, mens «Grib» og «Jo» lå sammen i Fanteholla ved Løktesund litt lenger sør. Plutselig ble båtene angrepet av flere tyske bombefly. Bomber slo ned rundt båtene. Skytterne besvarte ilden, mens øvrig mannskap forsøkte å lette anker og få båtene i drift.
Torpedobåtene bet godt fra seg og overlevde det første angrepet, men overmakten ble for stor. «Jo» hadde i angrepet bakket på grunn og ødelagt propell og ror. Det var nytteløst å fortsette kampen og skipssjef Holthe besluttet at det var bedre å ødelegge fartøyet slik at det ikke kunne tas i bruk av tyskerne. Samme skjebne fikk de to andre torpedobåtene.
I krig på andre fronter
Torpedobåten «Jo» sin forsvarskamp var over, men for deler av mannskapet, deriblant skipssjef Holthe, hadde den nettopp begynt. Holthe kom seg etter hvert over til England der han ble med på å bygge opp en norsk marine.
I siste del av krigen var han med å senke den tyske slagkrysseren Scharnhorst utenfor Nordkapp. Holthe deltok også i invasjonene av Nord-Afrika og Normandie. Ved krigens slutt var han skipssjef for jageren «Arendal» som blant annet var med å eskortere kronprins Olav og fem statsråder hjem til det fri Norge 13. mai 1945.
Et ikonisk foto
Bildet av torpedobåten «Jo» på vei mot Tromøysund 9. april 1940 er en del av en fotosamling kalt PA-2845, Arendalsbilder 1940-1945 som oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder bilder fra Arendal under okkupasjonstiden (1940-1945) og frigjøringen i 1945. Bildene er digitalisert og tilgjengelig på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2845, Arendalsbilder 1940-1945
Frognes, Knut: Fyrbøteren på «Jo» Tvedestrand 1994
Nordlys 14.06.1973
Østlands-Posten 12.04.1947
http://www.arendal2023.no/Da-krigen-ikke-kom-til-Arendal.html besøkt 06.04.2020
https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=128202&sek=26939
