Tirsdag 6. april 1909 hadde folk samlet seg ved Høllen skipsverftet i Søgne. Mange hadde møtt fram for å få med seg stabelavløpningen til verftets siste nybygg – en tremastet motorskonnert med navn «Arctic» eid av O. A. T. Skjelbreds rederi i Kristiansand. Skipsnavnet var langt fra tilfeldig, ettersom «Arctics» jomfrutur skulle gå nordover mot ishavet.
Skipet var chartret av en amerikansk journalist, Walter Wellman, som lenge hadde drømt om å bli den første til å nå Nordpolen. Planen hans var vågal, luftig og svevende. Han ville seile til polpunktet i et luftskip –– men først måtte «Arctic» frakte ham og ekspedisjonen til Svalbard. Oppdraget falt på et mannskap fra Sørlandet.
Mannskapet på «Arctic»
Kaptein på «Arctic» var Tønnes Larsen, opprinnelig fra Egersund, men bosatt i Lillesand. Det øvrige mannskapet om bord bestod av fem sørlendinger, samt en dansk motorbåtsmann. En av besetningsmedlemmene var den 30 år gamle Severin Nicolai Svendsen (1879–1967) fra Justøy utenfor Lillesand. Han hadde mønstret på som førstestyrmann.
Svendsen hadde tilbrakt halve livet på sjøen, men denne gangen ventet ukjent farvann. Sørlendingene skulle frakte den amerikanske ekspedisjonen til Danskøya, nordvest på Svalbard. Ekspedisjonens leder var allerede godt kjent i området, etter flere tidligere besøk.
Journalisten som ville skrive polarhistorie
Walter Wellman (1858-1934) var journalisten og eventyreren som drømte om å oppdage klodens nordligste punkt. På slutten av 1800-tallet var avisene fylt med historier om forskjellige oppdagelsesreiser. Leserne elsket det, og i disse reiseskildringene så Wellman en mulighet for eventyr, ære og berømmelse. Han ville ikke bare rapportere – han ville være nyheten, og drømte om å få sitt navn i polarhistorien.
Hans første forsøk skjedde allerede i 1894, da han dro til Norge hvor han leide ishavsskuta «Ragnvald Jarl» og samlet et ekspedisjonslag bestående av både amerikanere og nordmenn. Wellmans plan var å føre skipet så langt nord som mulig, for så å fortsette nordover med aluminiums-båter og hundesleder mot Nordpolen.
Ved Waldenøya, en av de nordligste øyene på Svalbard, ble ekspedisjonsskipet «Ragnvald Jarl» skrudd fast i pakkisen. Skipet ble senere knust av iskreftene og ekspedisjonen ble oppgitt. Ved en tilfeldighet møtte de skipbrudne en norsk selfangstskute og Wellman bladde gladelig opp en bunke dollars for å få fraktet ekspedisjonen tilbake til Norge.
Nytt Nordpolforsøk
Selv om det første forsøket ble mislykket, ga Wellman ikke opp. I 1898 var han igjen tilbake i Norge. Her skaffet han seg både skip og mannskap. Denne gangen var planen å dra nordover mot Nordpolen fra Frans Josefs land, som er en øygruppe øst for Svalbard. Igjen endte ekspedisjonen i fiasko. De gjorde vendereis etter å ha nådd 82 grader nord.
Enda en gang hadde forsøket på å nå Nordpolen med ski og hundespann mislyktes. Det måtte finnes en annen måte å komme seg til Nordpolen. Syv år senere var Walter Wellman tilbake på Svalbard. Denne gangen skulle moderne teknologi hjelpe ham å oppnå drømmen.
Mot Nordpolen med «America»
Sommeren 1906 ble store mengder utstyr fraktet i land i Virgohamna, som var en liten bukt på nordsiden av Danskøya, nordvest på Svalbard. Stedet hadde vært utgangspunkt for den svenske ingeniøren Salomon August Andrées forsøk på å nå Nordpolen med en hydrogenballong ni år tidligere. Ballongen «Örnen» med Andrée og hans to kompanjonger hadde forlatt Virgohamna 11. juli 1897. Siden hadde ingen sett dem. Levningene deres ble først funnet i 1930 på Svalbards østligste øy, Kvitøya.
Mens svenskene hadde forsøkt med luftballong, så ønsket amerikanerne å benytte luftskip i Nordpolforsøket. Med økonomisk støtte fra sin arbeidsgiver, Chicago Record-Herald, fikk Walter Wellman bygd et luftskip hos den kjente ballongprodusenten Godard i Paris. Luftskipet fikk navnet «America» og var 50 meter langt. Under luftskipskroppen fantes det en seildukskledd gondol som kunne ta inntil fem personer. I Virgohamna ble det også bygget en stor luftskipshangar. Wellmans plan var å fly til Nordpolen på 100 timer, for deretter å returnere til Svalbard.
Det ble aldri noe av Nordpolforsøket i 1906. Motorene fungerte ikke og selve luftskipet var ikke tett. Luftskipet ble demontert og sendt tilbake til Frankrike med skip for reparasjon. Året etter returnerte Wellman-ekspedisjonen til Virgohamna. Denne gang ble det heller ikke noen vellykket ferd. Luftskipet lettet med Wellman og to andre, men måtte nødlande etter kort tid grunnet dårlig vær. Nordpolforsøket ble avlyst og luftskipet ble igjen sendt til Frankrike for reparasjon. All motgangen stoppet ikke Walter Wellman. Amerikaneren ville gjøre et nytt forsøk med «America» sommeren 1909.
Med «Arctic» til Svalbard
Den 21. mai 1909 forlot motorskonnerten «Arctic» Kristiansand under ledelse av kaptein Tønnes Larsen. Walter Wellman hadde leid den til ekspedisjonsskip, og «Arctic» skulle gå direkte til Tromsø for å hente utstyr, proviant og arbeidsfolk som skulle hjelpe til med å forberede ekspedisjonens base på Danskøya.
«Arctic» ankom ishavsbyen Tromsø 1. juni. Der ble nødvendig utstyr lastet om bord, før ferden gikk videre til Virgohamna for lossing. «Arctic» returnerte så til Tromsø for å hente Walter Wellman, de øvrige ekspedisjonsdeltakerne, samt luftskipet «America». Ekspedisjonstarten ble imidlertid kraftig forsinket. Årsaken var at luftskipshangaren på Danskøya var blitt ødelagt i løpet av vinteren og måtte repareres før luftferden kunne starte.
Siste ferd
Søndag 15. august kunne «America» endelig forlate hangaren i Virgohamna. Om bord i gondolen var Wellman, en russisk aeronaut, en fransk ingeniør og en amerikansk assistent. Luftskipet var også utstyrt med hunder, proviant, en båt og sleder. Den medbrakte lasten skulle brukes hvis de måtte søke tilflukt på isen. Ingen av dem var imidlertid verken trent eller rustet for en overvintring eller noen tilbaketur på polarisen.
Det ble heller ikke aktuelt, for etter en kort flytur oppstod det problemer med luftskipet, og de måtte lande på isen. Til alt hell ble de plukket opp av det norske marinefartøyet «Farm», som var ute på et vitenskapelig tokt. «Farm» slepte luftskipet tilbake til Virgohamna.
Dramatikken var imidlertid ikke helt over, for da «America» skulle bukseres inn i hangaren, falt motoren av, noe som førte til at luftskipet steg til himmels. Etter hvert ble trykket så stort i ballongen at den eksploderte, og biter av luftskipet dalte ned over Virgohamna. Wellman tok dramatikken med knusende ro. Han hentet en flaske champagne og en kortstokk. Det var tid for kortspill.
Etter noen runder alene med kortstokken og en kabal som gikk opp, ba han om at hangaren ble forlenget. For selv etter fem mislykkede forsøk og tap av to menneskeliv, var han ikke klar for å gi opp Nordpoldrømmen. Han ville tilbake og prøve igjen.
Slått av landsmenn
I midten av september 1909 ankom «Arctic» hjembyen Kristiansand. Der fikk skipet besøk av en journalist fra Christianssands Tidende. Til avisen kunne kaptein Tønnes Larsen fortelle at Walter Wellman hadde vært meget tilfreds med sitt ekspedisjonsskip. «Arctic» hadde vært utmerket i sjøen og hadde klart seg godt i isen.
Kaptein Larsen strødde også om seg med lovord om ekspedisjonsleder Wellman. Larsen kunne fortelle at han hadde fått beskjed om at Wellman, til tross for uhellet på årets ekspedisjon, hadde planer om å forsøke en ny tur det kommende året. Det skulle imidlertid ikke bli noe nytt forsøk. Tilbake i Norge fikk Wellman nyheten om at Nordpolen var blitt erobret av en landsmann – ikke bare én, men to uavhengige ekspedisjoner.
I september 1909 hevdet amerikaneren Frederic Cook at hans ekspedisjon hadde nådd Nordpolen i april 1908. Noen dager senere proklamerte hans landsmann Robert Peary det samme – ifølge Peary hadde hans ekspedisjon nådd polpunktet i april 1909. I nyere tid er det blitt sådd tvil om noen av amerikanerne faktisk nådde polpunktet. Walter Wellman la sine Nordpolplaner på is. Det lå verken ære eller berømmelse i å bli nummer tre. I stedet gjorde han i 1910 et mislykket forsøk på å fly over Atlanterhavet i et luftskip.
God attest
En som søkte seg nordover igjen, var «Arctics» førstestyrmann, Severin Nikolai Svendsen fra Justøy. Før Wellman returnerte til USA, fikk Svendsen sikret seg en god attest fra amerikaneren. Ifølge Wellman var Svendsen en dyktig sjømann, effektiv og kapabel til enhver tid, og fullt kompetent til å føre et skip. Wellman ville gladelig hatt ham som kaptein på et skip ved en senere anledning.
Svendsen kontaktet den norske polfareren Roald Amundsen, som i 1909 selv planla en Nordpol-ekspedisjon, trolig for å tilby sine tjenester. Han fikk imidlertid svar fra Roalds bror, Leon Amundsen, om at polfareren var i Amerika, men ventet hjem til juletider.
Det ble imidlertid ingen retur til Arktis for Svendsen. Han ble ikke tatt med videre da Amundsen planla sin neste ferd. Samtidig endret også Amundsen planene sine etter nyheten om at Nordpolen allerede var erobret. I stedet vendte ekspedisjonen sørover, og i desember 1911 ble de de første i verden til å sette sine ben på Sydpolen.
Avtrykk på KUBEN
På KUBEN i Arendal oppbevares arkivet etter førstestyrmannen på «Arctic», Severin Nikolai Svendsen. Arkivet inneholder fotografier og avisnotiser knyttet til «Arctic» og Wellmans luftskipsekspedisjoner, samt Wellmans attest til Svendsen og et svarbrev fra Leon Amundsen. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
I podcasten «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet» kan du høre historien om Walter Wellmans mange forsøk om å bli førstemann på klodens nordligste punkt i episoden «Besatt av Nordpolen».
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-3202/02 Svendsen, Severin Nikolai
Barr, Susan. (u.å.). Walter Wellman. I Norsk biografisk leksikon. https://nbl.snl.no/Walter_Wellman
Bjerck, Hein B., & Johannesen, Leif Johnny. (1999). Virgohamna – I lufta mot Nordpolen. Sysselmannen på Svalbard.
Fjeldal, Sven. Seil, damp og diesel – Litt om livet til en av familiens seilskuteskippere. Upublisert
Kristensen, Yngve Schulstad (2025), Polarpionerer fra Sørlandet, Arendal, Pagina forlag
Christianssands Tidende, 15.09.1909.
Norges Sjøfartstidende, 19.05.1909
Norsk Polarinstitutt. (u.å.). Walter Wellmann. https://polarhistorie.no/personer/walter-wellmann
