Portrettsamlingen på KUBEN inneholder tusenvis av portretter av folk fra Arendal og omegn, men det finnes også flere kjæledyr. På slutten av 1800-tallet var det nemlig ikke uvanlig å ta med sin firbente venn til fotografen. Blant de som ble avfotografert var mopsene Vixen, Fur og Major. Alle eid av to fine damer på Bellevue i Barbu.
Noen år seinere var damene igjen hos fotografen med et annet hundekull. Da var det Boy, Zov og Lassie som ble fotografert, pyntet med hver sin store sløyfe.
Damene på Bellevue
Det var Birgithe Elisabeth Petersen Foss og Louise Augusta Thomle som eide Mopsene. De bodde sammen i villaen på Bellevue. Begge kom fra velstående familier i Arendal. Elisabeth Birgithe ble født i 1844, og hennes foreldre var kjøpmann og skipsreder Wilhelm Foss og Agnes Foss f. Fürst.
Louise Augusta ble født i 1851 og hennes foreldre var embetsmann og skipsreder Iver Steen Thomle og Juliane Marie Thomle.
I Personaliasamlingen på KUBEN, finnes en beretning om de to damene og eiendommen Bellevue. Beretningen er datert 1968, og er skrevet av tidligere Fylkesarkivar Olav Anton Aalholm.
Ifølge han, bygde Wilhelm Foss Bellevue til datteren i 1885. Birgithe Elisabeth hadde vært gift med marineløitnant Michael Petersen fra Avaldsnes, men var skilt, og hadde flyttet hjem til Arendal.
Louise Augusta var Birgithe Elisabeths venninne og hadde bodd hos henne siden 1880. I beretningen står det: «Den meget vakre frøken Thomle likefrem forgudet fru Petersen-Foss og behandlet henne som en dyrebar og skjør porselensgjenstand der ingenting tålte.»
Bellevue – en fryd for øye
Aalholm skriver utfyllende om Bellevue. Villaen var plassert slik at den hadde en nydelig utsikt og eiendommen var en fryd for øye med sine blomstrende hager, plener, vannbasseng og hageganger med gulbrun singel.
Det var bærbusker, prydtrær, frukttrær og hekker som ble klippet av den uvurderlige altmuligmannen Adrian Hansen som bodde i kuskboligen. Ellers var det Louise Augusta som holdt hagen i stand siden hun likte hagearbeid, var arbeidsglad og hadde en energisk personlighet.
Rommene i villaen hadde en enorm takhøyde og var hyggelig møblert, Aalholm skriver: «Men det var to ting som først og fremst falt i øynene. For det ene var det alle plantene i og utenfor vinduene på border, søyler og postamenter, på veggene og hengende i ampler. Der var palmer, stuegran, blad- og blomsterplanter og avskårne blomster. Dette måtte jo alle sette pris på.» Det andre, og her kommer Aalholm inn på damenes mopser.
Firbente yndlinger
Aalholm skriver videre: «Men det annet var mopsene som kom løpende ned fra fanget når dørene åpnet seg og de to damer rørte på seg. Begge damene var like begeistret for denne hunderasen og hadde undertiden to mopser hver.»
Like stor som begeistringen, var også sorgen når de firbente yndlingene gikk bort. Aalholm skriver: «Dyp og oppriktig var sorgen når de mistet en av sine firbente yndlinger så det måtte graves en ny grav og føyes til et nytt navn på de polerte små minnestøttene av sten ute på Bellevues egen hundekirkegård, der det var et blomsterveld ikke mindre rikt og velstelt en annetsteds på Bellevue.»
Hunderasen Mops
Ifølge Norsk Mops Klubb, har hunderasen Mops alltid vært avlet som selskapshund, «ikke større enn at en fornem frue kan ha den på fanget eller ved bena som et godt og levende varmetilskudd.» Dette står skrevet under rasehistorikken på klubbens hjemmeside.
Hunderasen kommer opprinnelig fra Kina, men fant veien til Europa på slutten av 1600-tallet med handelsreisende. Hundens utseende har endret seg siden den gang. Dronning Victoria av England hadde Mopser og drev til og med sitt eget oppdrett, og i dag regnes England som Mopsens hjemland.
Ifølge Norsk Mops klubb, kan det ha vært Dr. Einar Martens (1858-1932) fra Bergen som var den første som eide Mops i Norge. Hunden skal han visst ha fått fra en båt som var innom byen.
Et av bildene der Birgithe Elisabeth og Louise Augusta er fotografert sammen med mopsene sine, er tatt av fotograf Ferdinand Nielsen. Nielsen jobbet som fotograf i Arendal i perioden 1892-1894, derfor er bildet tatt i løpet av disse årene, og vitner om at hunderasen må ha vært kjent i Arendal på det tidspunktet. Det kan godt være at dette bildet er tatt på Bellevue.
Bellevues skjebne
Våren 1919 døde Birgithe Elisabeth. Hun hadde ant at Louise Augusta ikke ville fortsette å bo på Bellevue uten henne, derfor hadde hun bygd et komfortabelt hjem til sin venninne.
Folketellingen for 1920 forteller at Louise Augusta flyttet fra Bellevue som hadde vært hennes hjem i nesten 40 år. Vi finner henne boende i et annet hus på Havstad, mest sannsynlig i huset som Birgithe Elisabeth skal ha bygd til henne. På et senere tidspunkt flyttet hun til Oslo der hun døde i februar 1923.
Bellevue ble solgt til Arendal Sanitetsforening i 1923 og ble brukt som barnehjem for turbekulosesyke eller tuberkulosetruede barn. Det ble også holdt kurs for barnepleiere på Bellevue.
I 1951 ble eiendommen solgt til Arendal kommune, som igjen solgte huset til foreningen for kreftens bekjempelse. Året 1983 var stedet nok en gang i Arendal kommunes eie, og i perioden 1991 til 2007 holdt Bellevue barnehage til i bygningen.
I løpet av disse årene ble villaen så forandret at den ikke var til å kjenne igjen som den opprinnelige bygningen. I 2010 ble bygningen revet til fordel for nye boligblokker. En eller annen gang i løpet av disse årene forsvant de små finpolerte gravsteinene til Birgithe Elisabeth og Louise Augustas kjære Mopser på Bellevues hundekirkegård.
Mopsene på KUBEN
Portrettene finnes i KUBENs portrettsamling kalt PA-2418. Samlingen er digitalisert og finnes på agderbilder.no. Arkivmateriale etter Birgithe Elisabeth Petersen Foss og Louise Augusta Thomle finnes i personaliasamlingen PA-1435 på KUBEN. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no.
Skrevet av Lise Råna arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2418 Portrettsamlingen, PA-1435 Personaliasamlingen, boks 130, Foss, Birgithe Elisabeth Petersen
Austarheim, Hilde L.: Fri, fred og fryd, gamle landsteder i Arendal i Aust-Agder Arv 2018
Frøstrup, Johan Christian: Arendal Byleksikon. 2017
Thomle, E.A.: Familien Thomle. 1913
Digitalarkivet: Folketellinger
