Nansen på ishavstokt med Arendalsskuta «Viking»

«Ishavet er noget for sig selv, ulikt alt annet og fremfor alt ulikt det en gjerne tenker sig.» Slik beskrev Fridtjof Nansen sitt første møte med Ishavet i nord sommeren 1882. Nansen var 20 år og passasjer om bord i selfangstskuta «Viking». Han var med som student for å samle vitenskapelige prøver i forbindelse med sine studier i zoologi. Ifølge Nansen selv var det imidlertid jakten og eventyret som lokket mest. Dette var Nansens første ishavstur og under toktet fikk han delta i både sel- og isbjørnjakt. Toktet skulle også bli banebrytende for den videre karrieren til den unge studenten.

«Ishavsbyen» Arendal

Norsk selfangst med havgående skip i nordområdene tok for alvor av på 1800-tallet. Det var først og fremst selskinnet som gav inntekter, men også selspekket var av interesse fordi det kunne kokes til seltran. Flere redere fra Sørlandet, og spesielt Arendal, markerte seg innen næringen. På 1880-tallet drev både O.B. Sørensen fra Bratteklev på Tromøya og arendalsrederne Smith og Thommesen med ishavsfangst. Det var Vestisen, Østisen og Grønlandstredet som var de vanligste fangstområdene for sel.

På Smith og Thommesens verft i Løgebergskåret i Arendal ble det i løpet av 1880-tallet bygget flere sterke selfangere i tre. Det første skipet var selfangerdampskipet «Viking». Skipet var tegnet av den kjente skipskonstruktør Johan Christian Jacobsen som holdt til i Svelvik. «Viking» kostet 256.800 kroner å bygge og var et av de dyreste skipene som ble bygget på verftet. Skipet var Arendals første selfanger og det var bygget for å tåle de kraftige påkjenningene det ville møte i ishavet.

Tokt til Grønland

«Viking»s første tokt gikk til Svalbard og senere til Grønlandstredet mellom Island og Grønland. «Viking» forlot Arendal havn 11.mars 1882 med et mannskap på 62 personer. Kaptein om bord var en av landets dyktigste ishavskippere, Axel Krefting. Nansens far, sakfører Baldur Nansen, hadde ordnet med tillatelse fra arendalsrederne om at hans sønn kunne følge med skipet som passasjer. Den unge studenten var begeistret for å kunne bli med.  Endelig kunne han kombinere studier, eventyrlyst, jakt og interessen for ishavet.

Selfangstskuta fra Arendal var på langt nær alene i ishavet. I sine memoarer beskriver Nansen at de i Grønlandstredet møtte minst 12 skip som var på jakt etter sel. Noen av skutene var fullastet med selskinn, mens andre var på desperat jakt etter «Ishavets gull». Et av skipene som «Viking» møtte var det berømte seilskipet «Vega». Skipet ble i 1878-1880 det første til å seile gjennom hele Nordøstpassasjen under ledelse av den finsk-svenske oppdager Adolf Erik Nordenskiöld. Nansen betraktet ærbødig det berømte skipet da det passerte.

Frøs fast i isen

I slutten av juni frøs «Viking» seg fast i isen utenfor Øst-Grønland. For «Viking» og dets mannskap var det en økonomisk katastrofe. Skipet ble liggende å drive i nesten en måned i den beste tiden for selfangst. For Nansen ble det den beste tiden om bord. Fra dekket på «Viking» kunne han skue innover Grønlandsisen og han følte en sterk dragning mot det barske landskapet. I tillegg fikk han mulighet til å møte «Ishavets konge». Nansen var en lidenskapelig jeger og mens de drev hjelpeløst med isen var isbjørnjakt et greit alternativ, når selen uteble. Flere isbjørn ble felt i løpet av de 24 døgnene «Viking» lå fastfrosset i isen.

Ville scener i Arendal etter hjemkomsten

Det ufrivillige oppholdet i isen bidro til at det første toktet ikke ble like lukrativt som forventet. Til tross for et magert resultat var mannskapet i godt humør da «Viking» ankom Arendal i slutten av juli 1882. I sin bok «Blant sel og Bjørn: Min første ishavsferd» fra 1924 skrev Nansen om hjemkomsten. «Arendal visste enda ikke hvad det vilde si å få Ishavs-gaster hjem fra langferd». Selfangerne skulle ta igjen det tapte etter flere måneder i isen. De slåss med hverandre og jagde politikonstablene gjennom byens gater. Nansens diplomatiske evner kom til sin rett da han og kaptein Axel Krefting måtte stoppe bøllene fra å kaste en av konstablene i sjøen.

Arendal skulle etterhvert bli mer vant til hjemkomne selfangere. Året etter reiste «Viking» på nytt tokt og da ble resultatet betraktelig bedre, noe som fikk rederne Smith og Thommesen til å bygge to nye selfangere, «Samson» og «Njörd», ved Løgebergskåret. Begge ble satt inn på fangst i nordområdene på slutten av 1880-årene.

På ski over Grønland

En annen som også vendte nordover var Fridtjof Nansen. Oppholdet på «Viking» våren og sommeren 1882 hadde tent en glød i den unge mannen. Et år etter hjemkomsten til Arendal hadde Nansen lagt en plan for å gå på ski over Grønland. Planen ble virkelighet i 1888 da Nansen var leder for en ekspedisjon bestående av fem mann som klarte å krysse Grønlands innlandsis fra øst til vest. Dette var den første dokumenterte kryssingen av Grønland og Nansens første polarbragd.

Grønlandsferden dannet innledningen til en rekke norske polarekspedisjoner i tiden som fulgte. Med økonomisk støtte bl.a. fra den utflyttede arendalitten Anton Christian Houen prøvde Nansen i 1893 å nå Nordpolen med polarskipet «Fram». Selv om forsøket mislyktes ble «Fram-ekspedisjonen» ansett som en suksess. Nansen ble over hele landet feiret som en nasjonalhelt. Arendal var intet unntak. Da polarskuta besøkte byen 7. september 1896 ble Nansen og mannskapet møtt med flagg, jubel og folkefest.

Avtrykk etter Nansens første ishavstokt

Fridtjof Nansen tok flere fotografier i løpet av toktet med «Viking» i 1882. Disse befinner seg i dag på Nasjonalbiblioteket i Oslo. På KUBEN i Arendal oppbevares imidlertid arkivet etter rederne Smith og Thommesen. Arkivet inneholder bl.a. skipstegninger samt noe korrespondanse knyttet til selfangeren «Viking». På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Arendalsrederne trakk seg ut av selfangsteventyret i nordområdene på begynnelsen av 1900-tallet. Overbeskatning, økte driftsutgifter og prisnedgang på selskinn førte til at det var vanskelig å gjøre næringen lønnsom. Rederne Smith-Thommesen solgte derfor sine selfangere. «Viking» ble solgt i 1903, mens den siste selfangstskuten «Njörd» ble solgt i 1910. I podcasten «Polarpionerene – Polarhistorien sett fra Sørlandet» kan du høre mer om Fridtjof Nansens første ishavsferd og sørlendingenes søken etter «ishavets gull».

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv DA-1313, T. Thommesen & Søn 01 341
Jølle, Harald Dag. «Nansen. Bind 1. Oppdageren.» Gyldendal forlag, 2011
Nansen, Fridtjof. «Blant sel og Bjørn: Min første ishavsferd», Jacob Dybwads forlag, 1924.
Thommesen». Naper boktrykkeri, 1983
Aalholm, Olav Anton. «Handelshuset Thommesen-Smith. T. Thommesen & Søn – Smith &

Kommentarfelt