I august 1909 ble 12 år gamle Ole Colbjørnsen tatt opp som elev ved Risør kommunale høiere allmenskole, også kjent som middelskolen. Etter fem år på Risør folkeskole var den leseglade gutten klar for fire skoleår. Ole Colbjørnsen var en begavet gutt som bestod opptaksprøven med glans. Men han kom fra enkle kår og måtte få innvilget friplass for å kunne begynne på middelskolen. Det kostet nemlig penger å gå på skole.
Ole Colbjørnsen ble født 30. mai 1897 på Vegårshei. Foreldrene var Torjus Taxeraas og Marie Colbjørnsen. Foreldrene hadde tidlig store forventninger til Ole. Han ble oppkalt etter morfaren som hadde vært lensmann og som ble ansett som en viktig mann i bygda. I motsetning til sine søsken som fikk farens slektsnavn Taxeraas som etternavn, fikk Ole morens pikenavn, Colbjørnsen.
Faren drev landhandel på Myra på Vegårshei, men da Ole var ett år flyttet familien til Risør. Her fikk faren jobb som tømmermerker på byens største arbeidsplass, sagbruket på Krana. Da sagbruket ble nedlagt i 1911 ble faren nødt til å ta jobber utenbys. Mens familien ble boende i Risør, tok faren jobb som anleggsarbeider på det nye industrianlegget på Eydehavn og senere som industriarbeider på Hydros anlegg på Rjukan.
Foreldrene forstod tidlig at sønnen var skoleflink og ønsket at han skulle få en god utdannelse. På middelskolen gjorde han det usedvanlig godt og ved avgangseksamen i 1913 fikk han Særdeles tilfredsstillende som hovedkarakter. Han ønsket å gå mer på skole, men familiens økonomi gjorde dette vanskelig. Takket være et lån fra to lokale handelsmenn fikk Ole Colbjørnsen sommeren 1913 mulighet til å reise til Christiania for å ta examen artium ved Ragna Nielsens privatgymnas.
Etter fullført artium gikk turen videre til universitetet i byen der han bl.a. studerte realfag under fysikkprofessor, Lars Vegard, fra Vegårshei. Lars Vegard var en anerkjent nordlysforsker, som i likhet med Colbjørnsen hadde startet sin skolekarriere ved Risør middelskole. For Colbjørnsen var Vegard et bevis på at det var mulig å nå langt i det akademiske miljøet, til tross for at man kom fra trange kår på den sørlandske landsbygda.
Det var imidlertid politikk som skulle bli Ole Colbjørnsens arena. Sykdom og fattigdom gjorde at han måtte avbryte studiene. I stedet ble han dratt med av de radikale strømmingene som fulgte i kjølvannet av 1. verdenskrig. Colbjørnsen leste skriftene til tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels og høsten 1919 ble han formann i Sosialdemokratisk Studentforbund. Colbjørnsen ble en svoren kommunist og på 1920-tallet ble han invitert til Sovjetunionen for å bistå i arbeidet med å lage økonomiske planer og strategier for den nye kommunistiske staten.
Colbjørnsen bodde flere år i Moskva, men returnerte til Norge i 1932. Hjemme skiftet han politisk ståsted og ble medlem av Det norske Arbeiderpartiet. På 1930-tallet var verdensøkonomien langt nede og i Norge var det stor arbeidsløshet, spesielt på landsbygda. Colbjørnsens kunnskaper og erfaringer fra Sovjetunionen ble viktige for partiet. Med inspirasjon fra Sovjetunionens 5-års planer, utarbeidet han sammen med samfunnsgeografen Axl Sømme en 3-års plan for å få landet ut av krisen. «En norsk 3-årsplan – veien frem til en socialistisk planøkonomi i Norge» hadde et hovedmål. Den skulle få folket i arbeid ved at staten og det offentlige aktivt brukte penger i krisetid fremfor å spare.
Planen dannet det viktigste grunnlaget for Arbeiderpartiets krisepolitikk, som igjen bidro til at partiet i 1935 fikk regjeringsmakt med Johan Nygaardsvold som statsminister. Regjeringsskiftet markerte et tidsskifte i norsk politikk. Det var ikke lengre kun de borgerlige partiene som styrte landet. Gjennom en avtale med Bondepartiet, det såkalte kriseforliket, hadde Arbeiderpartiet sikret seg regjeringsmakta. Mottoene var «By og land – Hand i hand» og «Hele folket i arbeid». Ole Colbjørnsen fikk ingen plass i den nye regjeringen, men fikk en viktig rolle i iverksettelsen av krisepolitikken. På 1930-tallet fikk han tilnavnet «Ola Tiltak», da han som medlem av Statens tiltakskommisjon arbeidet aktivt med å skaffe landet nye arbeidsplasser.
Da Norge ble angrepet 9. april 1940 fikk han ansvaret for å få den norske stats gullbeholdning ut av landet. Colbjørnsen fulgte med den dyrebare lasten til Canada og videre til USA. I USA arbeidet han som finans- og handelsråd på den norske ambassaden i Washington. Han returnerte til Norge i 1948 og ble sjef for Direktoratet for økonomisk forsvarsberedskap, en stillingen han hadde til han gikk av med pensjon i 1967. Ole Colbjørnsen døde i 1973.
Ved KUBEN i Arendal oppbevares arkivet etter Risør kommunale høiere allmenskole. Her finnes spor etter Ole Colbjørnsens skolegang. I arkivet etter Risør skolekontor finnes Ole Colbjørnsens eksamenshefte i rettskriving. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt hva arkivene inneholder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0901-PK/1/05/05i/ Risør kommune, Undervisning
Arkiv KA0901-510/Y01/L0001 Risør kommune, Skolekontoret
Røed, Helge. «Ola Tiltak. En biografi om den politiske strategen Ole Colbjørnsen». Gyldendal. 2018
nbl.snl.no/Ole_Colbjørnsen
https://no.wikipedia.org/wiki/Ole_Colbj%C3%B8rnsen
