På begynnelsen av 1800-tallet var det flere norske håndverkssvenner som reiste til utlandet. I utlandet kunne de få seg nyttig arbeidserfaring og samle attester fra ulike håndverksmestere. Men søken etter arbeid i utlandet var ikke uproblematisk. Dersom man ikke hadde papirene i orden, kunne en risikere både bøter og fengselsstraff.
For å holde kontroll med innvandringen, hadde myndighetene i flere land laget regler som håndverkerne måtte overholde. Statsmakten ønsket nemlig ikke, at mulige opprørere kunne vandre rundt i sitt nærområde. Spesielt etter 1830 ble kontrollen skjerpet.
Med vandrebok til utlandet
For å reise utenlands måtte håndverkerne ha en såkalt «vandrebog» utstedt av myndighetene. I vandreboken ble personalia på den reisende ført inn. Vandreboken fungerte dermed som en slags legitimasjon som håndverkeren alltid måtte ha med seg.
Videre måtte vandreboken inneholde en beskrivelse av den planlagte reiseruten. I hver by håndverkeren ønsket å besøke, burde vandreboken forevises de lokale politimyndighetene. Det var også regler på hvor lenge håndverkeren fikk lov til å oppholde seg på hvert sted.
I byer langs reiseruten, måtte svennen ha funnet seg et arbeid innen 24 timer. Dersom han ikke greide det, burde han fortsette sin reise. For det endelige reisemål, var fristen for å skaffe seg arbeid fire døgn. Brudd på reglene kunne ha ulike konsekvenser. I Danmark risikerte man å bli utvist. I hertugdømmene Slesvig og Holsten kunne man imidlertid havne i fengsel og tukthus.
Bøter eller fengsel på vann og brød
I de danske hertugdømmene Slesvig og Holsten på grensen mot Tyskland, gjaldt egne regler. Dersom en håndverkssvenn brøt reglene, kunne en bli straffet med bøter på mellom en og tre riksdaler. Alternativt kunne en velge en til tre dager på vann og brød i fengsel.
Skulle en håndverker gi sin vandrebok til en annen håndverker, kunne straffen bli enda strengere. Da risikerte man en fengselsstraff på inntil 40 dager.
Verst var det likevel om en forsøkte å forfalske en vandrebok. Skulle en bli tatt med en forfalsket vandrebok, var straffen et år i tukthus. En av dem som reiste til hertugdømmene i denne perioden, var Gunder Gundersen fra Arendal.
Skomaker på vandring
Våren 1834 gjorde den 24 år gamle skomakersvennen Gunder Gundersen seg klar til å reise utenlands. I Odense i Danmark hadde han fått utstedt en vandrebok. I den ble Gundersen beskrevet som liten av vekst, passe rund, og med blondt hår og blå øyne.
De neste tre årene kom skomakersvennen til å reise gjennom deler av Danmark, Tyskland og Polen. Først i 1837 returnerte han til Arendal, og 1. juni leverte han vandreboken sin til politiet i sjøfartsbyen.
Gjennom utenlandsreisene fikk de norske håndverkerlaugene nye impulser. Det samme skjedde når de utenlandske håndverkersvennene dro til Norge for arbeid. De gamle håndverkstradisjonene ble på denne måten videreutviklet og modernisert. Men mange av håndverkerne kom også hjem med noe mer.
Ideologiske impulser
Ute i Europa møtte håndverkerne samfunn i endring. Befolkningsvekst og teknologisk utvikling førte til at de gamle samfunnsformene var under press. Demokrati, liberalisme, nasjonalisme og sosialisme, var ideer som i løpet av 1800-tallet slo rot i flere europeiske land.
Etter Napoleonskrigene forsøkte mange europeiske land å reetablere det aristokratiske kongedømmet der folket var underlagt en liten maktelite. Dette førte imidlertid til mange opprør, og både i 1830 og 1848 gikk det revolusjonsbølger gjennom Europa.
De norske håndverkerne i Europa brakte ikke med seg revolusjon til Norge, men med sine felles erfaringer, var det mange håndverkere som fant et fellesskap. Et fellesskap som blant annet la grunnlag for de første arbeiderforeningene i Norge. Hvorvidt skomakersvennen Gunder Gundersen kom hjem med nye ideer, vet vi lite om. Men på KUBEN i Arendal oppbevares hans vandrebok fra hans reise på 1830-tallet.
Vandrebøker på KUBEN
På KUBEN i Arendal oppbevares blant annet vandrebøkene til skomakersvennen Gunder Gundersen og den danske hattemakeren Hendrik Wilhelm Møller som kom til Arendal i 1840. Begge vandrebøkene er del av arkivet etter Arendals Håndverkerforening, kalt PA-1746, Arendal Håndverkerforening. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. På oselia.no kan du også lese mer om Arendal Håndverkerforening og se flere utdrag fra vandrebøkene på KUBEN.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1746, Arendal Håndverkerforening III
Pryser, Tore: Gesellar, rebellar og svermarar. Om farlege folk kring 1850. 1982
