Brev fra parykkmakerne Kuur, Rosin og Green til byfogd Thaulow 27. mai 1751 s. 1

Parykkmakerne i Arendal og kampen for tilværelsen

På midten av 1700-tallet var det populært å gå med parykk. I Arendal jobbet det flere parykkmakere som laget parykker til motebevisste borgere. Etterspørselen etter parykker førte imidlertid til at flere ønsket å lage parykker. Det ble det bråk av.

I Frankrike, under «Solkongen» Ludvig 14. (1643-1715), ble parykker for alvor et moteplagg. Parykken var i starten et adelig maktsymbol, men etter hvert ble parykker brukt av både rikfolk og allmue. På landsbygda var ikke parykker et vanlig syn, men i byer og kjøpsteder var det mange som bar en parykk. Det gjaldt ikke minst i sjøfartsbyen Arendal.

Deltagere til det historiske opptoget i Arendal 7. mai 1923. Foto: PM. Danielsen
Deltagere til det historiske opptoget i Arendal 7. mai 1923. Foto: PM. Danielsen

De første parykkmakerne

Allerede i 1711 fikk Nils Pedersen et såkalt privilegium til å lage parykker i Arendal og omegn. Privilegiet gav Pedersen rett til å være parykkmaker.

Næringslivet var på denne tiden sterkt regulert av den dansk-norske kongemakten. Kun de som fikk privilegiebrev hadde rett til å drive næringsvirksomhet. Formålet var å forhindre uønsket konkurranse, og samtidig sikre kongemakten skatteinntekter.

Utover på 1700-tallet økte behovet etter parykker i Arendal. Flere fikk privilegium til å drive som parykkmakere deriblant Julius Kuur, Carl Rosin og Ole Børresen Green. På midten av 1700-tallet skulle imidlertid disse få uønsket konkurranse.

Arendal rundt 1750. Jean Neuwert
Arendal rundt 1750. Jean Neuwert

Parykkmakere uten privilegium

I løpet av den tiden Kuur, Rosin og Green virket som parykkmakere i Arendal, dukket det plutselig opp to konkurrenter. En mann ved navn Paul Jenssen og en annen ved navn Ruge, startet også opp som parykkmakere.

De to nye parykkmakerne hadde imidlertid ikke fått noe privilegium til å drive som parykkmakere. Det falt selvfølgelig ikke i god jord hos de etablerte. 27. mai 1751 sendte Kuur, Rosin og Green brev til byfogden.

Brev fra parykkmakerne Kuur, Rosin og Green til byfogd Thaulow 27. mai 1751 s. 1

Mottager av brevet var byfogd Henrich Arnodus Thaulow. I brevet fikk Thaulow lese om parykkmakernes vanskelige situasjon. Kuur, Rosin og Green hevdet nemlig at de nyankomne parykkmakerne kunne ruinere dem alle.

Utålige skatter og tyngsler

I følge Kuur, Rosin og Green var allerede situasjonen for parykkmakerne i byen vanskelig. Skattene var høye og inntektene små. Det var så vidt parykkmakerne kunne brødfø sin egen familie. De nyankomne forverret dermed en allerede vanskelig situasjon.

«Da det er bekiendt, hvorledes vii (der nogen tid haver boet her i Arendall og er Paruquemagere) er bebyrdet med saa utaaelige Skatter og Tyngsler, der er over Evne, og Prosessionen saaledes forværret og indskrænket af omløbende og omflakkende ja deels ganske Passløse Personer».

Brevskriverne innrømmet at de nye parykkmakerne ikke var helt ukjent med parykkmakeryrket, men de manglet dokumentasjon på retten til å arbeide. Kuur, Rosin og Green fryktet også at flere nye papirløse parykkmakere kunne komme til å slå seg ned i byen, om ikke byfogden reagerte.

Krav om anholdelse

I sett brev bad parykkmakerne om at de to konkurrentene ble anholdt. De ønsket også at deres verktøy og materialer ble beslaglagt. På denne måten ville en hindre Jenssen og Ruge å lage parykker og samtidig advare andre om å forsøke på det samme.

« … vi er da af den faste formodning, at ædle Hrr Byefoged seer der hend, at saadan u orden hemmes og afskaffes og vi igjen montineret som hans Mayst. bosatte Undersaattere, paa det at vi ej skal blive ruineret».

Hva byfogden besluttet sier brevet naturlignok lite om, men for Kuur skulle karrieren ta en ny vending. Fremfor å lage parykker, ble han både kjøpmann og skipsreder. På sine eldre dager mistet han imidlertid alle pengene sine. Han måtte selge huset sitt og i stedet bo sine siste år hos sin datter.

Parykkmakernes brev på KUBEN

Parykkmakernes brev til byfogd Thaulow 27. mai 1751 oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Brevet er en del av Foss’ samling som utgjør en egen arkivserie et arkiv kalt PA-1039, Arendals Arkiv (AA-samlingen). Samlingen består av dokumenter innsamlet av Hans Christian Foss og inneholder en rekke brev og avskrifter fra 1700-tallet. Samlingen er registrert på arkivportalen.no. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1039, Arendals Arkiv (AA-samlingen) Fb – Foss’ samling AA 1006 (2)
Foss, Frithjof: Arendals Byes Historie. 1998
Holst, Ola: Norske parykkmakere. 1996
Scheel, Fredrik: Arendal fra fortid til nutid. 1923

Kommentarfelt