9. februar 1853 seilte briggen «Victoria» ut fra Arendal. Den drøye 30 meter lange skuta skulle til New Orleans i USA. Om bord var 112 passasjerer. De reisende var blitt lovet en trygg og bekvemmelig seilas, men det ble også stilt krav. Passasjerene måtte selv ha med proviant for 10 til 12 uker. Våpen skulle innleveres til skipets kaptein før avreise og passasjerene måtte ikke havne i klammeri med hverandre eller med skipets mannskap.
Brigg «Victoria» var bygget i Arendal i 1847 og skipets reder var Christian Stephansen. Stephansen var en av Arendals største redere. Han var også en pioner innen skipsfart. I 1837 startet han opp rutefart med seilskip mellom Frankrike og USA, og i 1843 tok han initiativ til Norges første hvalfangstekspedisjon til Stillehavet. Mot slutten av 1840-årene var han en av flere redere som forsøkte å tjene penger på den økende norske utvandringen.
Befolkningsvekst og utvandring
I årene mellom 1815 og 1860 ble Norges befolkning nærmest fordoblet. Bedre kosthold og helsevesen bidro til å redusere barnedødeligheten. Flere barn vokste opp, men ressursgrunnlaget var begrenset. Det manglet både jord og arbeid. Mange så seg derfor nødt til å søke lykken i utlandet. I USA fristet både jordbruksland og jobbmuligheter.
På begynnelsen av 1800-tallet var den oversjøiske utvandringen fra Norge fortsatt liten. I følge Norges offisielle statistikk VII nr. 25 om utvandring fra 1921, utvandret 6 200 nordmenn over havet i perioden mellom 1836 og 1845. Deretter økte utvandringen. I perioden 1846 til 1855 utvandret i alt 32 270 nordmenn.
De fleste nordmennene som utvandret var ikke blant landets fattigste. Det kostet å få en ny start i et nytt land. Flere av dem som dro var bønder og håndverkere, og mange dro sammen med sin familie. Det var disse skipsreder Stephansen henvendte seg til med tilbud om transport.
Passasjerleilighet fra Arendal til New Orleans
18. mai 1847 dro briggen «Amerika» fra Havre i Frankrike. Om bord var flere tyske emigranter som skulle til New York. Samme år dro briggen «17de Mai» fra Arendal til New York med norske utvandrere. Begge skipene ble drevet av Stephansen. På begynnelsen av 1850-tallet ble også barken «Arendal» og briggen «Victoria» satt til å frakte passasjerer.
Ingen av skutene til Stephansen var bygget for passasjertrafikk. Dette var lasteskip som i utgangspunktet kunne frakte ulike varer. Foran hver tur ble skipene rigget i forhold til hva slags last de skulle frakte. Når skipene skulle frakte passasjerer, var det naturligvis viktig å gjøre reisen så bekvemmelig som mulig for de reisende.
Stephansen satte inn flere annonser i avisene. Der fristet skipsrederen i Arendal med tilbud om en «Passageerleilighed fra Arendal» direkte til New York eller til New Orleans. I desember 1852 var det reise med briggen «Victoria» som ble tilbudt.
Skipet ble ført av kaptein P.C. Müller og ble av Stephansen fremstilt som «solid og hurtigseilende». Det hadde et høyt mellomdekk og var ellers et «mageligt Söfartöi». De som kjøpte billett måtte imidlertid forplikte seg til å følge noen regler.
«Tobaksrøgning maa ikke finde Sted»
For Stephansens skip gjaldt flere grunnregler som passasjerene måtte følge. «Skydegeværer, Krudt og andre Vaaben» måtte leveres til kaptein eller styrmann før avreise. Videre måtte passasjerene «vogte sig at yppe Klammerie med sine Kamerater eller Skibsfolkene». Verken reder eller skipets mannskap ønsket voldelige konflikter om bord. Brannsikkerhet var også viktig.
«Tobaksrøgning maa ikke finde Sted undtagen oppe paa Dækket i fri luft og med Hytte over Piben, heller ikke maa, uden med Captainens Tilladelse tændes Lys eller Lampe i Mellomdæk». Passasjerene bodde tett. Derfor var det også regler som gikk på renslighet. Ble kravet til renslighet ikke fulgt, kunne det få alvorlige konsekvenser.
«Enhver Passageer maa holde reent i og udenfor sin Koye, thi i andet Fald faaer denne ikke sin bestemte Vandrancon, og forøvrigt paasee Reenlighed, for at forebygge ubehagelig Lugt og Sygdom.»
Om bord fikk passasjerene losji, men kosten måtte de ha med selv. Hver passasjer ble bedt om å ha med seg proviant for 10 til 12 uker. Så lenge var nemlig den beregnede reisetiden.
Til New Orleans med 112 passasjerer
9. februar 1853 var briggen «Victoria» klar til avreise. Da skuta forlot Arendal skal passasjerene ha tatt farvel med gamlelandet med et lystig hurra. Vinden var gunstig og allerede 12. februar passerte briggen Dover ved innløpet til Den engelske kanal. Litt lenger nord var et forrykende snøvær på vei.
Samtidig som skuta fra Arendal seilte mot New Orleans, dro et passasjerskip med samme navn fra Liverpool. 14. februar 1853 forlot dampskipet «Victoria» den engelske havnebyen med 120 folk om bord. Kursen ble satt for Dublin, men dit kom aldri skipet.
Om natten møtte «Victoria» på kraftig snøvær. Sikten forsvant og plutselig kjørte dampskipet på grunn. Skipet gikk til bunns og under halvparten klarte å redde seg i land. Bedre gikk det med briggen «Victoria».
Allerede 27. mars 1853, etter snaue syv uker, nådde briggen fra Arendal New Orleans. Mens passasjerene slo seg ned i sitt nye hjemland, satte briggen «Victoria» kurs for nye havner. Skuta gikk blant annet til Østen før den i 1854 vendte tilbake til Norge for å ta med en ny flokk med utvandrere.
Historien bevares i arkivene
På KUBEN i Arendal finnes flere dokumenter knyttet til Stephansens passasjertrafikk på midten av 1800-tallet. Dokumentene er del av arkivet kalt PA-1529, Stephansen & Eyde. I dette arkivet finnes blant annet en mappe vedørende emigranter som inneholder annonser, regler, passasjerlister med mer for noen av Stephansens skip. Arkivet ble i 2018 en del av Norges dokumentarv. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-1529, Stephansen & Eyde L0043, Diverse 0002
NOS VII. 25. Utvandringsstatistikk 1921
Bergens Stiftstidende 16.03.1853
Christiania Intelligentssedler 11.03.1853
Christiania Posten 01.05.1853, 10.12.1853
Den Frimodige 28.02.1853
Moss Tilskuer 31.12.1852
https://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/1406-befolkningsokningen.html besøkt 18.01.2022
http://www.norwayheritage.com/p_shiplist.asp?co=steph besøkt 18.01.2022
https://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_emigrasjon_til_USA besøkt 18.01.2022
