Rafa på Hesnes rundt 1929. Foto: Martha Myhrslo. Utsnitt 2

Rafa på Hesnes – der bønn skulle helbrede de syke

Første pinsedag i 1929 åpnet et nytt helsetilbud på Sørlandet. I nærvær av rundt 200 gjester fra inn- og utland, ble tuberkulosehjemmet kalt Rafa på Hesnes ved Grimstad innviet. Tuberkulose var en fryktet sykdom og behovet for hjelp var stort. Likevel ble etableringen kontroversiell. På Rafa skulle nemlig pasientene helbredes ved hjelp av bønn.

Bak etableringen stod predikantene Håkon Storm og Ludvig Monsen. I 1924 hadde de fått en eiendom på Hesnes i gave fra Marie Torjussen. Hun ønsket at det på eiendommen skulle bygges et hjem for tuberkuløse. At det var nettopp Storm og Monsen som fikk eiendommen var ikke tilfeldig.

Drottningborg på Hesnes i 1950. Foto: Vilhelm Skappel, Widerøe`s Flyselskap
Drottningborg på Hesnes i 1950. Foto: Vilhelm Skappel, Widerøe`s Flyselskap

Mirakelpredikantene Storm-Monsen

Ludvig Monsen ble født i Stavanger i 1870 og livnærte seg i sine yngre år som feier. I 1903 brakk han ryggen i et fall og ble ufør. I Stavanger vokste også Håkon Storm opp. Storm ble født i 1879 og var en lovende billedkunstner. Bibelen skulle føre de unge mennene sammen.

Både Monsen og Storm var personlige kristne, og skal ha kjent hverandre fra barndommen. I 1909 opplevde de begge et kall som førte dem ut som predikanter. Monsen var lam og svaksynt, og på landeveien lå han på en kjerre trukket av Storm. Under et av deres møter skal det ha skjedd et mirakel.

På et møte i Stavanger vinteren 1915 fikk Monsen plutselig syn og førlighet tilbake. Miraklet i Stavanger gjorde predikantene landskjent. De neste årene kom Storm og Monsen til å reise rundt å be for de syke.

Samtidig ble det samlet inn penger. I 1920 kunne predikantene åpne et behandlingshjem for syke i Svartskog i Oppegård. Hjemmet fikk navnet Jasin Terata. Noen år senere var turen kommet til Hesnes og Grimstad.

Rafa på Hesnes rundt 1929. Foto: Martha Myhrslo

Nye mirakler på Hesnes

Sommeren 1929 ankom de første pasientene Rafa på Hesnes. Resultatene lot ikke vente på seg. Allerede om sommeren begynte ryktene å gå om pasienter som var blitt helbredet. Samtlige 11 pasienter som hadde vært der siden oppstarten var blitt friske. En av dem hadde ved ankomsten vært dødssyk, men kunne etter oppholdet gå helt hjem til Rykene.

Våren 1930 skal en lungesyk ung bygningsarbeider fra Høvåg ha blitt helbredet. Han hadde vært på et sanatorium i 6 måneder uten at det hjalp, men etter tre døgn på Rafa kom han hjem frisk. Flere pasienter kunne berette om helbredelse gjennom bønn og håndspåleggelse.

Historier om mirakler på Hesnes fortsatte å komme. Folk fra hele landet valfartet til Rafa. Ifølge Storm og Monsen stod flere tusen på venteliste for å få behandling. Ikke alle var like positive.

Sykesal på Rafa rundt 1929. Foto: Martha Myhrslo

Stor fare for individ og samfunn

Skuespilleren Victor Bernau ferierte på Hesnes om sommeren. Som en av Rafa sine nærmeste naboer, kunne han fortelle en annen historie. Til Agderposten 7. juli 1931 hevdet han at mange syke ble lokket av håpet om helbredelse, men at helbredelsen lot vente på seg.

Ifølge Bernau fikk pasientene på Rafa kun lov til å være der i tre dager. Deretter ble de sendt ut, og pålagt å dra fra stedet på egne ben. «Som levende lik sjangler de bortover veien, – blir hjulpet av far eller bror i båten for å komme tilbake igjen fra øia, i en kiste med blomster på!» Også legestanden var skeptisk.

Til Fædrelandsvennen 11. desember 1930 stilte overlege Kristen Andersen i Kristiansand seg kritisk til mirakelhistoriene fra Hesnes. Han advarte også mot økt smittefare. «Hvis de opnådde helbredelser ikke er reelle, hvad de ganske sikkert ikke er, hvor det har foreligget vidtkommende lungetuberkulose, da medfører denne humbug stor fare for individ og samfund.»

Legen mente også at det var ulykksalig at myndighetene ikke hadde noen lovhjemmel for å gripe inn. Dette skulle snart endre seg.

Nye forskrifter

22. januar 1932 ble det ved kongelig resolusjon innført en ny forskrift til Sundhetsloven. Forskriften regulerte etablering, drift og tilsyn med private helseinstitusjoner. Blant annet ble virksomhetene pålagt å ansette lege eller på annen måte sikre forsvarlig legetilsyn med pasientene.

For alle pasientene skulle det føres pasientjournal, og den ansvarlige lege hadde plikt til å yte forsvarlig legehjelp. Dersom det offentlige helserådet fant avvik som kunne være til skade for pasientene eller andre, kunne institusjonen bli pålagt å rette mangler eller stenge om nødvending.

Bakgrunnen for den nye forskriften skal ha vært Storm og Monsens behandlingshjem på Hesnes ved Grimstad, og den skulle tre i kraft 1. mars 1932. For de to predikantene var dette dårlig nytt. De besluttet derfor å selge helsehjemmet til Nationalforeningen mot tuberkulose. Det skulle imidlertid vise seg å bli vanskelig.

Ludvig Monsen og Håkon Storm ved Rafa på Hesnes rundt 1929. Foto: Martha Myhrslo

Ikke egnet for tuberkuløse

Allerede 30 januar 1932 ble Rafa inspisert av blant annet fylkesmann, medicinaldirektør, fylkeslege og distriktslege. Formålet var å undersøke om virksomheten kunne fungere som tuberkulosesanatorium for Aust-Agder.

Etter et par timer hadde de besøkende sett nok. Konklusjonen var klar. Rafa ville ikke passe som sanatorium. Stedet var for værhardt. I tillegg var salene for store. Rafa forble dermed i Storm og Monsens eie.

Til tross for den nye forskriften kom det nye pasienter til Hesnes. Til avisen Vestlandske Tidende kunne sommernabo Bernau opplyse 1. august 1932 at det igjen var tuberkuløse innlagt på Rafa. Det skulle imidlertid ta fire år før myndighetene for alvor grep inn.

Politianmeldt for ulovlig behandling

Våren 1936 sendte distikslege Smith i Grimstad en anmeldelse til politiet i Arendal. Anmeldelsen gjaldt Rafa sine brudd med forskriften fra 1932. Fra politiets side ble saken tatt alvorlig. Mandag 8. juni 1936 måtte Storm og Monsen møte i Bytingsalen i Grimstad.

De to predikantene mente Rafa ikke kunne sidestilles med andre helseinstitusjoner. Grunnlaget for Rafa var bibelen, og Storm og Monsen hevdet at forskriften fra 1932 var et overgrep mot religionsfriheten. Dersom Rafa måtte underlegges ugudelige leger, kunne de like gjerne stenge dørene.

Predikantenes argumenter ble ikke tatt til følge. Rafa fikk ikke lenger lov til å ta imot syke pasienter med mindre de etterfulgte lovens krav. Dermed var det slutt på behandlingshjemmet Rafa. Sommernabo Bernau foreslo å bruke bygget til hjem for gamle sjøfolk, men Storm og Monsen hadde en annen ide.

Hotell Drottningborg rundt 1940. Foto: Mittet
Hotell Drottningborg rundt 1940. Foto: Mittet

Fra behandlingshjem til hotell

I desember 1936 søkte predikantene Fjære kommune om å omgjøre Rafa til et badehotell. Herredstyret i kommunen var positive. Gjennom vinteren ble hovedbygningen ominnredet, og 12. mai 1937 var det tid for innvielse.

Blant gjestene var distriktslegen i Grimstad og politimesteren i Arendal, samt politisk ledelse i både Grimstad og Fjære. Stedet skulle nå drives som et misjonshotell under navnet Drottningborg.

Både distriktslegen og politimesteren utrykte at de var svært fornøyde med det nye hotellet. Det var det imidlertid ikke alle som var.

Nye rettsaker

27. oktober 1938 måtte predikantene nok en gang møte i retten i Grimstad. Denne gangen var de saksøkt av Laurine Kvalheim. Hun mente nemlig at Storm og Monsen ikke hadde overholdt sine forpliktelser når de gjorde tuberkulosehjemmet om til badehotell.

Kvalheim hadde vært pleier for Torjussen som hadde eid eiendommen på Hesnes. Før hun døde i 1928 hadde Torjussen innsatt Kvalheim som enearving. Eiendommen på Hesnes var gitt i gave til predikantene, men i gavebrevet stod det et ønske om at eiendommen skulle brukes som hjem for tuberkuløse.

Kvalheim mente giverens ønske nå var brutt. Dermed var hun nå rettmessig arving til eiendommen. I byretten i Grimstad vant hun ikke fram, men i lagmannsretten i Arendal året etter fikk hun medhold. Dermed så det mørkt ut for predikantenes nye badehotell.

Fra hotell til skole

Til alt hell viste det seg imidlertid at selve badehotellet ikke var bygget på Torjussens tidligere eiendom. Storm og Monsen hadde nemlig også fått tilstøtende eiendommer. Dermed kunne predikantene fortsette å drive sitt misjonshotell.

I 1942 var det imidlertid slutt. Drottningborg ble solgt til Kinamisjonsforbundet og omgjort til bibelskole. Fire år senere flyttet misjonsforbundet sin handelsskoleundervisning fra Oslo til Hesnes.

I dag er Drottningborg en kristen videregående skole. På KUBEN i Arendal finnes imidlertid flere avtrykk fra stedets historie som behandlingshjem for tuberkuløse.

Rafa på KUBEN

I en fotosamling kalt Fløistadsamlingen, PA-2417, Fløistadsamlingen, ligger det flere fotografier av Rafa rundt 1929. Fotografiene er tatt av Martha Myhrslo. Samlingen består ellers av rundt 50 000 foto deriblant flere gruppebilder fra lag, foreninger og skoler i og omkring Grimstad.  Samlingen omfatter arbeidene til flere Grimstad-fotografer og dekker en periode på rundt 100 år fra slutten av 1800-tallet. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-2417, Fløistadsamlingen,
PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Faye-Sandø, Sigrid: I Herrens tjeneste. 1974.
Marmøy, Reidar: Grimstad på 1900-tallet. Bind 1. 2004
Norsk lovtidende. 1. Afdeling. 1932
Agderposten 19.07.1929, 07.07.1931, 27.01.1932, 28.04.1936, 29.04.1936
Agder Tidend 31.10.1938
Fædrelandsvennen 25.01.1915, 12.12.1936, 09.09.1939
Grimstad Adressetidende 23.05.1929, 27.06.1929, 04.02.1932, 11.07.1936, 21.07.1936
Nidaros 12.12.1930
Nordisk Tidende 18.02.1932
Tiden 13.05.1937, 03.11.1938, 31.08.1939
Vestlandske Tidende 18.07.1931, 25.01.1932, 01.08.1932, 09.06.1936, 11.12.1936, 24.12.1942
1st Mai 29.10.1938
Klokkerbok for St. Petri prestegjeld Stavanger 1865-1878

Kommentarfelt