I 1959 returnerte arendalsmannen Ragnar Kay Holthe (1924-2000) til Norge etter et opphold i USA. Med i bagasjen hadde han kunnskap, former og en plan om å starte med produksjon av dukker laget av plast.
Holthe visste at det var et marked for dukker produsert i Norge. På grunn strenge importrestriksjoner etter 2. verdenskrig, var det mange norske småbedrifter som drev med leketøysproduksjon. Det skjedde også i Arendal, der Holthe fikk erfaring med dukkeproduksjon.
Dukkene fra KaySax
I 1944-45 hadde ingeniør Oddmund Saxlund (1921-2004) startet med produksjon av dukkehoder hjemme på kjøkkenet og i garasjen på Skibberheia i Arendal. Til avstøpningene ble det brukt celluloid. Saxlund ønsket å utvide produksjonen og fikk med vennen Holthe. Sammen etablerte de firmaet KaySax og flyttet produksjonen til en gammel maismølle på Holmen i Songebukta.
KaySax utvidet produksjonen til å lage hele dukker i celluloid. Fabrikken hadde egne dukkemalere som malte øyne, øyevipper, munn og hår på dukkene. Dukkene fra KaySax var populære, men på midten av 1950-tallet ble fabrikken i Arendal lagt ned. Hovedårsaken til nedleggelsen var at produksjonsmaterialet celluloid var dårlig eget for leketøysproduksjon. Det var brannfarlig og kunne lett knuses. Samtidig hadde det dukket opp nye gummidukker laget av hardplast og vinyl.
Fra New York til Grimstad
For å lære mer om dukkeproduksjon flyttet Holthe til USA. Her fikk han jobb ved en dukkefabrikant i New York som produserte dukker i vinylplast. Etter noen lærerike år i USA, returnerte han til Norge for å starte sin egen dukkefabrikk.
Fabrikken ble åpnet høsten 1959 i et kjellerlokale i Tønnevoldsveien i Grimstad. Den nye dukkefabrikanten fikk navnet Rayco Vinyl. Dukkene ble raskt populære, og Holthe måtte øke produksjonen betraktelig. Etter hvert overtok firmaet både første og andre etasje i lokalet i Tønnevoldsveien. I Grimstad fikk Holthe tilnavnet «Dukkemannen».
En av landets største dukkefabrikanter
Rayco-dukkene ble laget ved såkalt rotasjonsstøpning som hindret at det kom sveisesømmer på dukkene. Dukkene ble dermed mer naturtro. På det meste ble det produsert 50 000 dukker i året ved fabrikken i Grimstad. Rayco Vinyl var en landets største dukkefabrikanter og hadde på det meste 25 ansatte.
Rayco-dukkene kom i alle typer og størrelser. Dukkene ble solgt med dukkeklær. Klærne var sydd på fabrikken i Grimstad eller av lokale kvinner som tok på seg syoppdrag. De vanligste dukkene som ble produsert var «Pernille-dukken» og «Anne Lise-dukken». På 1970-tallet dukket det også opp en populær dukke med samedrakt.
Drømmedukken for unge norske jenter var imidlertid en syngedukke som hadde en grammofon i en liten boks på ryggen. Det fulgte små plater med dukken, som gjorde at dukken kunne synge flere norske sanger. Det meste av produksjonen ble solgt i Norge, men det ble også eksportert dukker fra Grimstad til de nordiske land, Storbritannia og USA.
Fevik Dukkefabrikk
Da dukkefabrikken i Grimstad ble etablert i 1959 hadde Holthe også med seg Leif Konrad Frivoll (1923-2016) på eiersiden. I likhet med Holthe hadde også Frivoll erfaring med dukkeproduksjon fra USA. Samarbeidet varte frem til 1965. Da valgte Frivoll å starte sin egen dukkefabrikk på Fevik utenfor Grimstad. På det meste hadde fabrikken 3-4 fast ansatte. I tillegg bidro hele Frivoll-familien i produksjonen.
Dukkene fra Fevik Dukkefabrikk ble ofte brukt som gevinster på basarer og tivoli. Frivoll satset på litt rimeligere dukker som tålte litt røff lek. Fevik-dukkene kom som regel med klær. Dukketøyet var sydd av lokale husmødre. Produksjonen ved Fevik Dukkefabrikk varte til 1977. Da ble de lokalproduserte dukkene utkonkurrert av rimelige import-dukker fra lavkostland.
Utkonkurrert av importdukker
Rayco Vinyl kunne heller ikke stå imot import fra land med billigere arbeidskraft, som Hong Kong og Italia. På slutten av 1970-tallet overlevde fabrikken av dukkelotteriene som ble drevet av idrettslag og husmorlag. Men i 1980 var det slutt på dukkeproduksjonen i Grimstad.
Holthe solgte hele fabrikken til utlandet. Alt produksjonsutstyr ble demontert og sendt til Portugal for videre produksjon.
Avtrykk etter dukkeproduksjonen
På KUBEN i Arendal oppbevares noen avtrykk etter dukkeproduksjonen i Grimstad. I fotoarkivet etter Per Skjeggestad, kalt PA-2428, Skjeggestad, Per, finnes fire fotografier fra dukkeproduksjonen ved Rayco Vinyl. Bildene stammer trolig fra slutten av 1960-tallet. I arkivet etter Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidende), PA-2421, Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidende), finnes ti fotografier fra oppstarten av dukkefabrikken i Grimstad i 1959. Arkivet består av pressefoto, en forhandlingsprotokoll og en nærmest komplett samling av avisutgivelser. Arkivet er registrert på arkivportalen.no.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2428, Skjeggestad, Per
Arkiv PA-2421, Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidende)
Enevoldsen, Ruth. På jakt etter norske dukker. Forlaget Allehånde, 1996
Agderposten. Hektisk tid før plast. 24.12.2014
Agderposten, Dukkeprodusenten fra Arendal og Grimstad, 19.4.1997
Grimstad Adressetidende, Småpikedrømmer i tusenvis fra dukkefabrikken i Grimstad, 28.11.1969
Grimstad Adressetidende, Økt eksport fra Dukkefabrikken i Grimstad, 6.3.1971
Grimstad Adressetidende, De ukjente dukkefabrikantene, 8.1.2011
Vestlandske Tidende, 27.11.1959
