8. oktober 1945 var det stortingsvalg i Norge. Etter fem lange år med okkupasjon kunne nordmenn igjen velge sine representanter. Valgets store vinner ble Norges Kommunistiske Parti. Feststemningen blant de norske kommunistene var stor. Seiersrusen skulle imidlertid bli kortvarig.
Ni år tidligere, 19. oktober 1936, hadde det forrige stortingsvalget blitt gjennomført. Arbeiderpartiet fikk størst oppslutning og arbeiderregjeringen til Johan Nygaardsvold fikk fornyet tillit. For de norske kommunistene gikk det imidlertid svært dårlig. Norges Kommunistiske Parti (NKP) fikk kun 0,3 % av stemmene. Så kom krigen.
I 1940 ble Norge angrepet og okkupert av Nazi-Tyskland. Nazistenes rivalisering med Sovjetunionen og kommunistene, førte til at NKP ble det første partiet i Norge som ble forbudt under okkupasjonen. NKP skulle også bli det eneste norske partiet som ble omgjort til en illegal motstandsorganisasjon.
Under okkupasjonen spredte NKP illegale aviser og de hjalp folk på flukt til Sverige. NKP organiserte også militære grupper og drev med sabotasje mot blant annet jernbane og fabrikker. Norske kommunister deltok også aktivt i kampen mot Nazi-Tyskland som geriljakrigere, såkalte partisaner. Men arbeidet hadde en høy pris.
Partiets ledere og medlemmer ble jaktet på av Gestapo, nazistenes hemmelige politi. Flere ble arrestert og mange ble henrettet. En regner med at minst 150 mennesker døde som følge av arbeid knyttet til NKP og beslektede kommunistiske grupper. Videre døde minst 33 partisaner i Finnmark.
I 1945 seiret de allierte og Nazi-Tyskland var endelig slått. Norge var igjen fritt og på høsten var det igjen tid for stortingsvalg. Arbeiderpartiet, som hadde hatt regjeringsmakten før krigen, fikk igjen fornyet tillit. Partiet fikk 41 % og Einar Gerhardsen kunne danne sin første valgte regjering. Men også andre partier hadde grunn til å feire.
Ved valget i 1945 fikk NKP 11,9 % av stemmene og ble med det Norges fjerde største parti. I de kommunistiske lokallagene rundt omkring i Norge var det feststemning og optimismen var stor. Det gjaldt ikke minst i ungdomslaget til NKP i Arendal.
«Når laget nu har samlet sig til fest etter det strålende valg vi nu har hatt så er det for å feire denne fremgangen.» Slik beskriver redaktøren i lagsavisen Revolusjonens Røst inngangen til medlemsmøte i Arendals Kommunistiske ungdomslag 17. oktober 1945.
Videre kom redaktøren med en oppfordring. «Vi vil ikke som de i Turnhallen, servere boller og wienerbrød gratis for å få lokket festgale, uskolerte politikere til laget, og avertere med at det er en jævla seiersfest. Nei N.K.U. medlemmer samler sig til fest og kameratslig samvær etter det anstrengende og strålende arbeid vi har utført.»
Redaktøren presiserte også betydningen av valgresultatet. «Vi har fått overbevist hele Det Norske folk, og Tiden med, at det ikke var bortkastede stemmer de stemmene som lød på Norges Kommunistiske Parti.» NKP skulle også ved kommunevalgene i 1945 og 1947 gjøre gode valg, men i 1948 skjedde noe som skulle få dramatiske konsekvenser for NKP.
Etter 1945 ble den andre verdenskrig avløst av kald krig mellom USA og Sovjetunionen. I Norge forsøkte statsminister Gerhardsen å følge en nøytral linje, men i 1948 ble denne linjen forlatt. 25. februar 1948 tok kommunistene makten i Tsjekkoslovakia gjennom et kupp. Hendelsen skapte sterke reaksjoner over hele verden og frykten for kommunismen var økende. Det skulle også Gerhardsen gi klart uttrykk for.
I et forsamlingshus på Kråkerøy ved Fredrikstad 29. februar 1948 holdt Gerhardsen en tale som skulle vekke oppsikt. I den såkalte Kråkerøy-talen tok Gerhardsen kraftig avstand fra hendelsene i Tsjekkoslovakia. Samtidig utpekte han NKP som en trussel mot «det norske folkets frihet og demokrati».
Fiendebildet og de økende spenningene mellom øst og vest fikk stor innvirkning på stortingsvalget i 1949. Arbeiderpartiet befestet sin stilling som Norges største parti og fikk en oppslutning på hele 45,6 %. For NKP gikk det betraktelig dårligere.
Partiet fikk 5,9 % av stemmene. Verre var det at NKP mistet alle sine mandater. Mens partiet i 1945 kunne sende 11 representanter til Stortinget, ble ingen valgt inn i 1949. Partiet skulle de neste tiårene ha en synkende oppslutning. Den kalde krigen, interne stridigheter og ikke minst konkurranse fra andre partier på venstresiden som Sosialistisk Venstreparti, gjorde tilværelsen utfordrende. Ved stortingsvalget i 2021 fikk partiet kun 308 stemmer.
På KUBEN i Arendal oppbevares flere arkiver knyttet til NKP i Aust-Agder. Et av arkivene er arkivet etter Arendals kommunistiske ungdomslag kalt PA-2853, Arendals kommunistiske ungdomslag. Arkivet inneholder en møtebok samt lagsavisen Revolusjonens Røst og gir et unikt innblikk i det kommunistiske ungdomslaget i årene mellom 1945 og 1947. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2853, Arendals kommunistiske ungdomslag A01 L0001
https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1746-kommunistenes-sabotasje-mot-tyskerne.html besøkt 16.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Kråkerøy-talen besøkt 16.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1936 besøkt 16.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1945 besøkt 16.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_1949 besøkt 16.09.2021
https://no.wikipedia.org/wiki/Stortingsvalget_2021 besøkt 16.09.2021
