Høsten 1955 begynte 17 år gamle Roald Skibsrud å gå i lære for å bli snekker. Under læretiden skadet han en hånd og havnet på sykehus. I sykehussengen begynte han å planlegge bygging av sin egen båt. Det skulle bli starten på en av Norges største og lengstlevende plastbåtprodusenter.
Roald Skibsrud ble født i Kristiansand 5. juli 1937. Faren var Arne Skibsrud. Han drev en trevarefabrikk i Evje sentrum. Det var her Roald skulle gå i lære for å bli snekker. Det var også her han produserte sin første båt.
Fra drøm til virkelighet
Allerede som barn drømte Roald om å skaffe seg en racerbåt. Da han ble eldre, begynte han å bygge sin egen båt. Inspirasjon fikk han fra amerikanske båtblader. Den første båten bygget Roald av trefiberplater. Båten ble imidlertid ikke helt som Roald hadde tenkt seg.
Den neste skulle bli adskillig bedre. Selv om Roald hadde gått i lære for å bli snekker, kom den neste båten hans til å bli produsert i plast.
I Norge hadde en lange tradisjoner i å bygge båter av tre. På 1950-tallet var det imidlertid noen som begynte å eksperimentere med plastbåter. Først ute var Ancas i Arendal. Flere fulgte snart etter, og høsten 1957 var unggutten fra Evje klar til å vise frem sin nylagde plastbåt.
En imponerende prøvetur
24. oktober 1957 var Roald klar for prøvetur i havnebassenget i Kristiansand. Båten målte 15 fot og hadde for anledningen en 40 HK påhengsmotor. Til stede under prøvekjøringen var blant annet Fædrelandsvennen.
Avisen var imponert over hva den unge båtbyggeren hadde fått til, og dagen etter gav de båten følgende anmeldelse: «Det var en ren fornøyelse å kjøre båten. Rask var den og stødig og tok sjøene forbausende godt.»
At pressen var til stede under prøvekjøringen var ikke tilfeldig. Båten Roald hadde fått bygd var ikke kun til eget bruk. Det var en prototype som skulle være utgangspunkt for serieproduksjon. Sammen med sin far hadde båtbyggeren fra Evje også etablert et eget selskap.
Selskapet fikk navnet Skibsplast og allerede i 1957 var ambisjonene store. Planen var å selge hurtiggående plastbåter i både Norge og utlandet. Da trengte en båtselgere.
Noe av det beste
Utenfor Erik Langfeldt sin båtforretning Båt & Fiske i Kristiansand, ble Roald sin båt stående på utstilling. 26. november 1957 skrev forretningseieren brev til båtbyggeren.
«Refererende til Deres besøk her nede med den nye plast Speedbåt, er det oss en fornøyelse å meddele at så vel båtens fart som dens utseende, er noe av det beste vi har sett i den tid vi har drevet med disse ting.»
Flere av båtselgerens kunder lot seg også imponere. «Detaljarbeidet og finish var av de ting som stadig ble påpekt av interesserte og forbipasserende …». Den gode responsen førte til at det ble produsert flere båter.
I lokalene til S. Skibsrud s Trevarefabrikken ble det i løpet av 1958 produsert 47 båter. De neste årene økte produksjonen og Roald designet flere ulike modeller som Sportsmann og Seamaster. Tilbakemeldingene var svært positive.
En solid farkost
Båtprodusenten på Evje fikk flere hyggelige tilbakemeldinger. En av dem kom i brevs form 14. januar 1959 fra Bjarne Nilsen ved det lokale bilverkstedet på Evje. Verkstedeieren hadde kjøpt en Sportsmann 13. Han var spesielt imponert over båtens styrke og stabilitet, og hadde ingen betenkeligheter med å la sin 12 år gamle sønn få kjøre båten.
Imponert ble han også da hans venn ved et uhell, kjørte båten «direkte på en fjellholme med cirka 24 knobs fart uten at skader kunde påvises.» Slike tilbakemeldinger var naturligvis gull verdt, og ble flittig brukt i markedsføring.
I Drøbak var det også en kunde som hadde kjørt sin Sportsmann 13 på land, men han hadde gjort det med vilje. Per Oppegård hadde sesongen 1961 fått testet båten skikkelig.
I et brev til båtprodusenten 4. november 1961 gav han følgende tilbakemelding etter sine erfaringer: «Jeg har også testet båten ved å kjøre med vilje rett på land med full fart, uten at skader oppstod. Dette har jeg gjort flere ganger i løpet av sesongen …».
Båten var også blitt testet på annet vis. «Jeg har flere ganger prøvd å velte med min «Sportsmann», men det har ikke lyktes.» Men det var ikke bare bruksegenskapene som falt i smak. Det gjorde også båtenes design.
Fjordens vakreste
Revisor Knut With i Kragerø sendte 9. april 1961 brev til båtprodusenten. I brevet skrøt han stort av sin nyinnkjøpte Seamaster. Den var uten tvil fjordens vakreste båt. «Dens vakre linjer og delikate farger og utstyr vekker beundring over alt, og det er ikke vanskelig å merke det blikkfang den representerer.»
Til tross for positive beskrivelser av farkosten, var ikke alt perfekt. På revisorens båt hadde enkelte deler løsnet både over og under vannlinjen. Kjøperen var likevel ikke misfornøyd, og etterspurte i stedet noe han kunne få kjøpt for å få reparert skadene.
Han gav også båtprodusenten noen tips om hvordan båtmodellen kunne utvikles videre. Ved å montere mobile stoler, kunne nemlig båten fort gjøres om fra en dagsturbåt til en overnattingsbåt.
Den unge båtprodusenten hadde tydeligvis truffet et marked. Allerede i 1961 var produksjonen økt til 220 båter. Flesteparten ble eksportert til Sverige.
Våren 1964 hadde den unge båtprodusenten produsert i alt 1 000 båter og fabrikken sysselsatte 10 mann. Samme år ble bedriften rammet av en katastrofe.
Brann og ny fabrikk
Natt til søndag 15. november 1964 begynte det å brenne i fabrikklokalene til Skibsplast. Brannmannskapene var raskt på plass, men kunne ikke hindre at den eksplosjonsartede brannen omgjorde fabrikken til en ruin.
Deler til rundt 300 båter gikk tapt, men heldigvis klarte en å redde noe av inventaret deriblant arkivet. For en bedrift i vekst, kom brannen på et uheldig tidspunkt. Samtidig fremskyndet det planer for nye fabrikklokaler.
Allerede før brannen var båtprodusenten på jakt etter større lokaler. Etter brannen ble det kjøpt en tomt på Verksmoen, og allerede sommeren 1965 var byggingen i gang. I mellomtiden gikk produksjonen i midlertidige lokaler.
På nyåret i 1966 var første byggetrinn på den nye fabrikken ferdig. Fabrikken kom til å bli et kjent landemerke ved Riksveg 9. Den kom også til å bli en av de lengstlevende plastbåtprodusentene i Norge.
En av de eldste
De neste tiårene produserte Skibsplast tusenvis av båter. Fabrikken kom også til å gå i arv. Roald stiftet etter hvert familie og sønnene hans Arne og Rune ble involvert i driften.
På slutten av 1900-tallet fikk mange norske plastbåtprodusenter problemer. Konkurranse fra utlandet og et høyere norsk kostnadsnivå førte til at mange måtte innstille driften. Skibsplast overlevde, og på begynnelsen av 2000-tallet var det Norges eldste gjenlevende plastbåtprodusent.
I 2012 var det imidlertid slutt. Etter 55 år valgte styret for bedriften å avvikle driften. Fortsatt finnes mange båter fra Skibsplast både innenlands og utenlands. På KUBEN i Arendal bevares også arkivene.
Skibsplast på KUBEN
Arkivet etter Skibsplast er deponert på KUBEN av Vest-Agder museet. Arkivet er registrert som PA-2968, Skibsplast og dekker perioden fra 1952 til 2020. Materialet omfatter blant annet styremøter, korrespondanse, produksjonsdokumentasjon, regnskap, personaldokumentasjon, tegninger, foto og båtbrosjyrer. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Deler av arkivet er digitalisert og tilgjengelig på digitalarkivet.no. Arkivet er også tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
PA-2968, Skibsplast 01 E01 L0001, U01 L0002, U03 L0002, Z01 L0001
Fædrelandsvennen 25.10.1957, 29.04.1961, 11.04.1964, 16.11.1964
https://www.setesdalswiki.no/wiki/Skibsplast besøkt 23.06.2023
