31. mars 1962 ble den nye rutebilstasjonen i Arendal formelt innviet. I stasjonens praktfulle kafeteria kunne rundt 90 gjester høre Arendals rådmann Konrad Magnus Havig gi et historisk tilbakeblikk på byggets tilblivelse. Veien mot en moderne rutebilstasjon hadde nemlig vært både lang og bratt.
På begynnelsen av 1950-tallet var rutebilstasjonen i Arendal nærmest sprengt. Stasjonen holdt til i en provisorisk to-etasjers trebygning i Kirkegaten. De to rutebilselskapene som brukte anlegget hadde 95 kvadratmeter til disposisjon og utenfor stasjonen var det kun plass til 15 busser. Ruteplanen la imidlertid opp til at 25 busser tidvis skulle være på stasjonen samtidig. I tillegg kom godstrafikken som også krevde plass til lossing og lasting. Rutebilstasjonen i Arendal var rett og slett blitt for liten og umoderne. Det var kanskje ikke så rart, da Arendal var en av de første norske byene som sentraliserte rutetrafikken.
Den første rutebilstasjonen
I 1933 ble den siste av Arendals gamle kanaler fylt igjen. Byen trengte større arealer til både bygg og ikke minst til den økende biltrafikken. Året etter vedtok bystyret i Arendal å kjøpe Strømsbu Trævarefabriks eiendom på Tyholmen. Formålet var å etablere en felles rutebilstasjon for alle rutebilene.
I 1934 var det flere selskaper som drev med bilruter i Arendal, deriblant Arendal og Omegns Automobilruter. Bilrutene hadde imidlertid sine egne rutebilstasjoner rundt omkring i byen. Dette ønsket Arendal kommune å gjøre noe med.
På det som etter hvert ble kalt for Kanalplassen ble Arendals rutebilstasjon etablert i 1935. Samme år ble Karl S. Hansen ansatt som ekspeditør. Trafikkutviklingen gikk likevel så raskt at stasjonen etter kun noen få år var blitt for liten. I 1949 åpnet det seg imidlertid opp en ny mulighet.
Sanden legger grunnlaget
Etter andre verdenskrig (1940-1945) økte bilparken voldsomt. Det samme gjorde Arendals behov for arealer. I 1949 ble store deler av Kittelsbukt fylt med sand. Bukta hadde tidligere vært brukt av blant annet mindre rutebåter. Nå ønsket bilruteeierne å etablere en ny rutebilstasjon i området som nå fikk navnet Sanden.
Arkitekt Thorleif Jensen fra Oslo ble engasjert til å lage et utkast. Sommeren 1950 kunne han presentere sin ide, og den var spektakulær. Jensen tenkte seg en rutebilstasjon i en etasje som dekket 3,5 mål. Det mest oppsiktsvekkende var imidlertid at bussene skulle parkeres på taket.
Bygget ville bli det første i sitt slag, men Arendal kommune var ikke like begeistret. I tillegg førte prisstigningen til at bygget ville bli nesten dobbelt så dyrt som først estimert. Selv om Jensens planer ble gitt opp, fortsatte en å undersøke mulighetene for en ny rutebilstasjon.
Kommunen nedsetter en komite
På møte i Arendal formannskap 30. juni 1952 ble det besluttet å nedsette en komite som skulle arbeide videre med rutebilstasjonssaken. Komiteen bestod av ordfører Jens Thommesen, stadsingeniør Leif Ødegaard, lege Arne Gregersen, banksjef O. Hegland, veisjef Arne Nilsen og bygningssjef Knut Cleve.
Det var stor enighet om at den gamle rutebilstasjonen måtte byttes ut, men løsningene var mange og de var tidkrevende å utrede. Først 28. november 1958 gav komiteen sin endelige innstilling. Samme år ble det etablert to selskaper. Rutebilbygget A/L ble etablert som huseier, mens Rutebilstasjonen A/S ble etablert for å drifte stasjonen. Denne gangen ble Carl Duus engasjert som arkitekt, og denne gangen ble en ny rutebilstasjon realisert.
Et bygg i fem etasjer
Til forskjell fra arkitekt Jensens forslag, tegnet Duus et bygg med fem etasjer. Byggearbeidene startet opp i 1959, og tre år senere stod bygget ferdig.
Anlegget hadde kostet 1 650 000 kroner og dekket et areal på 2 430 kvadratmeter. 31. mars 1962 ble den nye rutebilstasjonen formelt åpnet. Det skulle likevel gå noe tid før anlegget var helt operativt.
Arendals nye rutebilstasjon skulle de neste årene bidra til å frakte millioner av mennesker og mange tonn med last. Nasjonalt skulle imidlertid stasjonen etter hvert bli kjent for noe helt annet.
Rutebilstasjon med «ruglete påmmfri»
I 1995 lanserte NRK en ny humorserie kalt «lillelørdag» med Harald Eia og Bård Tufte Johansen i hovedrollene. Blant innslagene var en sekvens kalt «Min drømmeserie» med handling fra Arendal og ikke minst rutebilstasjonen.
I bygget lå det nemlig et gatekjøkken der de to komikerne i rollen som to sørlandsgutter kunne bestille «ruglete påmmfri». Humorserien gjorde rutebilstasjonen i Arendal landskjent, men selve bygget skulle snart bli historie.
Behov for et nytt rådhus og et nytt kulturhus i Arendal førte til at rutebilstasjonen i 2002 ble revet. På KUBEN i Arendal finner en imidlertid flere avtrykk etter Arendal rutebilstasjon.
Arkivene på KUBEN
I arkivet etter Stadsingeniøren i Arendal kommune, KA0906-PK-VI, Arendal kommune, Stadsingeniøren I, finner en flere saksmapper knyttet til rutebilstasjonen som ble åpnet i 1962. Mappene inneholder blant annet korrespondanse og skisser. På KUBEN finnes også arkivet etter Rutebilstasjonen A/S, PA-2576, Rutebilstasjonen AS. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0906-PK-VI, Arendal kommune, Stadsingeniøren I F L0455, L0456
Arkiv PA-2421, Sørlandske Tidende (Vestlandske Tidende) U01 L0008 0391, 0393
Agderposten 31.03.1962, 02.04.1962
Christianssands Tidende 07.04.1962
Fædrelandsvennen 31.07.1950
Vestlandske Tidende 04.09.1935, 31.03.1962
