Seilskuta «Skaregrøm»s siste reise

Den 19. november 1926 gikk fullriggeren «Skaregrøm» av Grimstad ut fra Halden. Skuta var lastet med planker destinert for Adelaide i Australia. Om bord var 24 sjøfolk samt kapteinens kone og datter på 11 år. Det skulle bli en tur de sent ville glemme.

«Skaregrøm» ble levert fra verftet A. Rodger & Co i Glasgow, Skottland i 1903. Skuta var bygget av stål og var drøye 80 meter lang. Første kjøper var rederiet Baynon Shipping Co. som døpte skipet «Castleton». I 1916 ble skuta solgt til S.O. Stray & Co. i Kristiansand og fikk navnet «Svalen», mens det i 1924 ble solgt videre til Johan H. Bang i Grimstad og døpt «Skaregrøm».

I 1924 hadde dampskip og motorskip for lengst utkonkurrert seilskutene i de fleste fraktfarter, men det fantes ennå noen oppdrag der store seilskuter var konkurransedyktige. Dette gjaldt ikke minst frakt av store mengder av varer som trelast og korn over lange havområder. Bang eide allerede seilskuta «Dagny» og hadde tro på at også fullriggeren «Skaregrøm» skulle gi rederiet inntekter. I løpet av to år i Bangs eie, hadde «Skaregrøm» gjennomført to reiser fra Europa til Australia. Høsten 1926 var skipet klar for sin tredje.

Kaptein om bord var Peder Johannessen fra Frivold i Grimstad. Hans sønn Samuel på 19 år var påmønstret dekksgutt. I tillegg hadde Johannessen med seg sin kone Anne Kristine og datteren Anna på 11 år. Det var ikke første gang kaptein Johannessen hadde hatt med seg familien sin til Australia som fører av en seilskute. Dette skulle imidlertid bli den siste.

Den 12. desember 1926 passerte skipet Kapp Finisterre på nordkysten av Spania. Været var da gunstig og kaptein Johannessen beregnet at julen ville feires i nordøstpassaten i Atlanterhavet. Tre dager senere endret været seg. Om kvelden den 15. desember 1926 møtte «Skaregrøm» på regnbyger med lyn og torden, og ut på natten økte vinden til orkan styrke.

Om bord i "Skaregrøm" under uværet i Atlanterhavet 1926

Seilene ble blåst i filler og mastene knakk. Mesteparten av riggen forsvant over bord, men deler av fokkemasta og bramstangen ble hengende og dingle langs skutesiden. Faren var stor for at riggen skulle slå hull i skroget og mannskapet jobbet på spreng for å kutte stålbardunene som holdt det hele fast. Med enkle verktøy og livet som innsats lykkes de og riggen forvant til bunns. Det samme gjorde hunden, grisen, juletreet og to av livbåtene, men heldigvis var ingen av mannskapet blitt skadet.

Faren var imidlertid ikke over. «Skaregrøm» hadde pådratt seg slagside og orkanen fortsatte å rase. I flere dager kjempet skip og mannskap mot naturkreftene. 17. desember 1926 fikk mannskapet se et skip nærme seg. Det var det italienske passasjerskipet «Roma» som var på vei fra Amerika til Europa. Passasjerskipet ville gjerne tilby sin assistanse, men kaptein Johannessen var usikker. De høye bølgene ville gjøre en redningsaksjon svært risikabel. «Skaregrøm»s ror og deler av riggen var dessuten intakt, og det ville være mulig å gjøre skuta seilbar når været roet seg. I tillegg var ikke lasten skadet, og det ville fortsatt ha en verdi om en fikk den til land. Om bord i «Skaregrøm» ble det derfor holdt skipsråd og der ble det vedtatt å takke nei til tilbudet om assistanse.

Om bord i "Skaregrøm" under uværet i Atlanterhavet 1926

Natt til 18. desember 1926 begynte været å roe seg og dagen etter var mannskapet i gang med å sette opp en nødrigg. Kursen ble satt for Azorene og 25. desember 1926 ankom «Skaregrøm» Ponta Delgada. Både mannskap og last hadde overlevd, men skipet var blitt så skadet at det ikke lot seg reparere. Den en gang så stolte fullriggeren ble tauet til London for opphugging. Et år senere solgte Bang også sin andre seilskute. Dermed var det slutt med drift av seilskuter i langfart i Grimstad. I artikkelen «Et rekviem for de hvite seil» skrevet av Edward Griegson kan du lese mer om det aller siste kapitlet i Grimstads seilskutehistorie.

"Skaregrøm" ankommer Ponto Delgado 1926

Fotografiet av «Skaregrøm» i Atlanterhavet i desember 1926 ble tatt fra passasjerskipet «Roma». De øvrige bildene er tatt om bord under den dramatiske seilasen. Bildene er del av en fotosamling kalt PA-1935, Samling av fartøysbilder som oppbevares på KUBEN i Arendal. Samlingen består av originalbilder, reprokopier, avisklipp, tegninger og avfotograferte malerier. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no. På KUBEN oppbevares også rederiarkivet til Johan Bang.

Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv PA-1935, Samling av fartøysbilder

Arvid Henriksen og Axel Storvold: «Fullriggeren ‘Skaregrøm’s siste seilas». Liv i Landvig 4, 2000
Norges Handels og Sjøfartstidende 22.11.1926
https://no.wikipedia.org/wiki/«Skaregrøm»
https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036557000922
https://www.skipsrevyen.no/article/skaregroem-av-grimstad/

Kommentarfelt