Opgave fra Kongsberg Vaabenfabrik 24.02.1908_utsnitt

Skyting på timeplanen ved Risør høyere allmennskole

Den 24. februar 1908 ble en kasse med fire 6,5 mm Krag-Jørgensen karabiner sendt fra Kongsberg Våpenfabrikk. Våpenet en såkalt «Guttekarabin» var utviklet med formål å lære unge norske gutter skyteferdigheter slik at de var bedre forberedt på soldatlivet. Mottaker av kassen med våpen var Risør høyere allmennskole.

Skyting i gymtimen

Bakgrunnen for skolens våpenbestilling hang sammen med et stortingsvedtak fra 1907. Etter en stor debatt i Stortinget hadde St.prp. 57 (1906/07) Angaaende foranstaltninger vedrørende den mandlige ungdoms skydeutdannelse blitt vedtatt. Stortingsproporsjonen anbefalte at skyteøvelser skulle innføres for de eldste elevene og at skytingen skulle foregå i gymnastikktimen.

Gymnastikksal i Risør. Foto: Emilie Jensen
Gymnastikksal i Risør. Foto: Emilie Jensen

Politisk var partiene Høyre og Venstre for organisert skyteundervisning, mens det på den politiske venstresiden hadde vært motstand mot ordningen. Pådriverne for at gutter skulle få obligatorisk skytetrening var skytterbevegelsen, forsvarslobbyister og militære. Forkjemperne ønsket at guttene skulle bli kjent med våpen og læres opp til å bli dyktige forsvarere av fedrelandet.

Norske soldater på øvelse 1914. Foto: Olaf Thommesen
Norske soldater på øvelse i 1914. Foto: Olaf Thommesen

Guttekarabin

Skyteundervisningen førte til behov for utvikling av et våpen som passet for tenåringsgutter. Standardvåpenet i Forsvaret og Det frivillige skyttervesenet var Krag-Jørgensen geværet som ble produsert av Kongsberg Våpenfabrikk. Basert på mekanismen fra Krag-Jørgensen geværet, utviklet våpenfabrikanten et kort gevær (karabin) med kortere kolbe.

Våpenet fikk navnet «Guttekarabin» eller «Skolekarabin» og var ifølge Stortingets militærkomitee «et udmerket vaaben godt brugelig saavel i øvelser som i krig». Hovedformålet med skyteundervisningen var å forbedrede ungdommen på militærtjenesten. Kongsberg Våpenfabrikk produserte omlag 3 300 guttekarabiner i perioden 1906 til 1919.

Opgave fra Kongsberg Vaabenfabrik 24.02.1908

Skyteundervisning i Risør

Ved Risør høyere allmenskole, også kjent som middelskolen, startet skyteundervisning i siste halvdel av juni 1908. Forberedende øvelser til skytingen forgikk i gymsalen, men selve skytingen ble utført i en park i nærheten av skolen. I alt 16 gutter i 3. klasse fikk undervisning i skyting. Guttene var i 14-års alderen.

Til sammen avfyrte guttene 480 skudd. 30 skudd per elev, noe som var anbefalingen fra Stortinget. Regnskap over antall avfyrte skudd ble sendt inn til Skoleskytingens regnskapsfører i hovedstaden. Ammunisjon ble nemlig finansiert av Staten.

Lærer skjøt elev i Bodø

Skyteundervisning på skolen foregikk ikke uten ulykker. I mars 1911 skjedde en forferdelig ulykke i Bodø. Under en skyteøvelse i skolens gymsalen ble en 14 år gammel elev ble skutt og drept. Ved et uhell hadde en patron med skarp ammunisjon havnet blant patronene. Kulen som var ment for en blink på veggen fortsatte gjennom veggen og inn i guttegarderoben. Den hadde da truffet en av guttene som befant seg der. Det var en lærer som hadde avfyrt skuddet.

Ulykken førte igjen til diskusjon om skyteundervisning. Avisa Aftenposten stilte spørsmål om skolen var det rette stedet til å drive skyteundervisning. «Det er misforstaat og overdreven Forsvarsiver, som har lagt visse farlige Øvelser ind i Skolestuen.» Avisa påpekte videre: «La Skolestuen være fritat for den Slags Oplærelse, saa Forældrene kan vide sine Sønner fri for slige Farer paa Skolen»

Det ble imidlertid ikke slutt på skyteundervisningen. Ulykken førte til økt fokus på sikkerhet. Bl.a. ble det bedre merking på ammunisjonsembalasjen. Man skilte mellom «Svak» og «Sterk» ammunisjon. Kirke- og utdanningsdepartementet ba også skolen gi tilbakemelding om hvilke erfaringer man hadde hatt med skyteundervisning.

Svært engstelig lærer

I et notat som trolig er skrevet av overlærer Warloe ved skolen i Risør kunne han konstatere at skyteundervisningen så langt hadde foregått uten uhell. I følge læreren hadde elevene hatt stor interesse for skytingen og de hadde ved skyting på 10 meters hold skutt godt. Verre var det på 100 meters hold. Her hadde det vært vanskelig å finne en egnet skytebane og resultatene hadde blitt dårlige.

Overlæreren var likevel ikke særlig begeistret for skyteundervisning. «Jeg skal tilføie at jeg har været meget ængstelig hver gang der har vært skyting og jeg har såvidt mulig selv været tilstede under skyteøvelsene». Det skulle imidlertid gå flere år før skyteundervisningen ved skolen opphørte.

Notat vedrørende skoleskytningen ved Risør almueskole 1911

Først på 1920-tallet falt den statlige interessen for skyteundervisning i skolen. I 1923 forsvant finansieringen av ammunisjon. Guttekarabinene som hadde vært et fast inventar i gymtimene ble solgt til skytterlag og private.

Avtrykk etter skyteundervisning

Ved KUBEN i Arendal oppbevares arkivet etter Risør kommunale høiere allmenskole. Her finnes flere dokumenter knyttet til skyteundervisningen ved skolen. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilder:
Arkiv KA0901-PK/1/05/05i/ Risør kommune, Undervisning
Arkiv KA0901-PK. Risør kommunearkiv, 15.15.2
Antonsen, Askild. Guttekarabin 1906 i tidsskriftet Vårt Vern 2-11. 2011
Myrvang, Christine. Skyting i norske skoler. Norgeshistorie.no. Publisert 25. november 2015
Romsdals Tidende, Dræbt under Skoleskydning, 29. mars 1911

Kommentarfelt