På 1950-tallet var det Klondyke-stemning i Iveland. Det var imidlertid ikke gull gruvearbeiderne var på jakt etter, men mineralet thortveititt.
Thortveititten er et av få mineraler som inneholder scandium. Scandium er et lettmetall som blant annet er blitt brukt i krystaller til laserformål. Stoffet kan også bidra til å øke styrken og redusere vekten til materialer laget av aluminium og magnesium. I 1950-årene var dette meget interessante egenskaper.
Våpenkappløp og romforskning
Etter andre verdenskrig var verden preget av våpenkappløp mellom stormaktene USA og Sovjetunionen. I tillegg konkurrerte de om å nå først ut i verdensrommet. Atom- og romforskning var i fokus og etterspørselen etter sjeldne mineraler var stor. I USA forsøkte man å lage ultrasterke lasere. Et av mineralene som ble etterspurt i forsøkene var thortveititt, og Iveland i indre del av Agder var et av få steder i verden hvor mineralet fantes.
Etterspørselen etter det sjeldne mineralet førte til at prisene steg i været. I en periode kostet thortveititt tre ganger så mye som gull. Flere tjente gode penger på å finne mineralet. Blant dem var brødrene Willy, Orest og Arthur Landsverk.
Hardt arbeid i gruvene
I 1955 begynte brødrene Landsverk å lete systematisk etter thortveititt. Arbeidet var hardt og strevsomt, men det gav resultater. I løpet av året fant de rundt 20 kilo. Med en grampris på inntil 20 kroner, ble det god fortjeneste. Brødrene Landsverk fortsatte å lete etter thortveititt i flere år, men de var verken de eneste eller de første som fant mineralet.
Da brødrene Landsverk begynte å lete etter thortveititt i Iveland på 1950-tallet, var det allerede lange tradisjoner for gruvedrift i området. I Iveland og nabobygda Evje finnes blant annet et stort område med bergarter rik på kobber og nikkel. Nikkel er et grunnstoff som tidligere ble brukt til å lage finere bruksgjenstander. I 1860-årene begynte en i større grad å bruke nikkel i mynter og etterspørselen steg. Den økte etterspørselen ble starten på et gruveeventyr.
Ved Flåt i Flatebygd på Evje skulle forekomstene vise seg å være spesielt store. Rundt 1900 var Flåt gruve en av Nord-Europas største nikkelgruver og Evjes største arbeidsplass. Omtrent på samme tid skulle mineralet thorveititt bli oppdaget for første gang.
Det første funnet
Historien om det sjeldne mineralet skriver seg tilbake til 1903, da geolog og polarforsker Per Schei fra Snåsa oppdaget mineralet på Evje. Schei trodde imidlertid han hadde funnet mineralet epidot. Syv år senere ble det gjort et tilsvarende funn i Iveland. Denne begivenheten kom til å endre geologihistorien, og mitt i begivenhetenes sentrum var en gårdbruker fra Iveland.
Olaus Thortveit ble født på gården Tortveit i Iveland i 1872. I tillegg til jordbruk begynte Thortveit etter hvert med landhandel i Møllebakken på Skaiå og trelasthandel. Han bygde også opp en stor eksportforretning med feltspat og sjeldne mineraler. I 1910 var Thortveit en av landets største eksportører av feltspat og hadde tilsyn med flere av gruvene i distriktet. En dag besøkte Thortveit en liten gruve i Knipane på Ljosland i Iveland, og der oppdaget han noe han aldri før hadde sett maken til.
Gruvearbeiderne hadde nylig skutt ut nytt fjell, da Thortveit fikk se en stein med et mineral verken han eller arbeiderne før hadde sett. Thortveit fattet interesse for mineralet, og sendte en prøve til professor J. Schetelig ved Mineralogisk-Geologisk Museum i Oslo for analyse. Mineralet viste seg å være en ny oppdagelse, og professoren gav det navnet Thortveititt etter innsenderen.
I 1914 ble Thortveit tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats innen mineralogisk forskning og utvikling av feltspatindustrien i hjembygda. Han fikk imidlertid aldri oppleve den tiden da mineralet som bar hans navn ble verdens dyreste mineral. Thortveit ble rammet av tuberkulose. Han havnet etter hvert på Landeskogen tuberkulosesanatorium og døde i 1917 bare 44 år gammel.
Et kortvarig eventyr
De eventyrlige prisene på thortveititt i 1950-årene, førte til at mange jaktet det sjeldne mineralet. På det meste var det rundt 25 gruver i Iveland som drev med thortveititt, men de gode tidene varte ikke lenge. Allerede på begynnelsen av 1960-tallet stoppet aktiviteten opp. Etterspørselen sank samtidig som det ble vanskeligere å finne drivverdige forekomster.
I dag er de fleste gruvene nedlagt. Noen av dem har imidlertid fått en ny funksjon som del av Evje mineralsti. I mineralstien kan besøkende selv jakte på spennende mineraler.
Avtrykk etter gruvehistorien i Iveland
På KUBEN i Arendal finnes flere bilder fra gruvedriften til brødrene Landsverk. Bildene er tatt av Birger Dannevig i 1958 og utgjør et eget arkiv kalt PA-2455, Dannevig, Birger. Motivene gir et unikt innblikk i gruvedriften i Iveland på 1950-tallet. Arkivet er registrert på arkivportalen.no. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
KIlder:
Arkiv PA-2455, Dannevig, Birger
Aust-Agder i bilder, Fylkesutvalget i Aust-Agder, Oslo 1959
Iveland 5. Gruvedrift, Iveland bygdesogenemnd, 2007
Selbekk, Rune S: Thortveititt var meir verdt enn gull. Fædrelandsvennen 15.06.2011
Agderposten 04.08.1956, 24.08.1956, 23.02.2008
www.setesdalswiki.no/wiki/Olaus_Thortveit
www.snl.no/thortveititt
