I ei vik i Byglandsfjorden ligger gården Frøyrak. Fra 1400-tallet og fremover finnes dokumenter som gir innblikk i hvem som har eid gården opp gjennom historien. Dette dokumentet er datert 8. september 1434, og her kan en lese følgende: ”Tore Eivindsson sender Guds og sine hilsener til alle de som ser eller hører dette brevet, idet jeg gjør det kjent at jeg har solgt jorda mi i Frøyrak, som ligger i Årdals sogn, til Leidulf Jonsson … slik at ingenting er skilt ut, fra meg og mine arvinger og under ham og hans arvinger til evig eie”. (Arkivref: PA-2566, Aust-Agder-Brev. Samling). Gjennom de siste 500 år har Frøyrak naturlig nok gjennomgått store forandringer, men selv i dag kan eierskap til deler av gården spores tilbake flere hundre år.
I Magnus Lagabøtes Landslov av 1274, ble det stilt krav til skriftlig dokumentasjon ved kjøp av eiendom. Selger og kjøper skulle bekrefte avtalen i et brev. Brevet skulle inneholde tid og sted for handelen, og navnene på de som var vitner. I tillegg skulle brevet være merket med seglet til vitnene. Dette regnes som det første arkivkrav i norsk lovverk. Jordeieren hadde dermed fått et dokument det var verdt å ta vare på.
Kjøpsavtalen mellom Tore Eivindsson og Leidulf Jonsson er et såkalt diplombrev, og en del av samlingen ”Aust-Agder brev” som befinner seg på KUBEN i Arendal. Samlingen består av om lag 250 brev som strekker seg fra 1401 til 1700. Samlingen er inndelt i to serier, Skinnbrev (dokumenter skrevet på pergament, utgjør omlag 167 stykker) og Originaler (dokumenter skrevet på papir). På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva samlingen inneholder.
English:
In an inlet of the Byglandsfjord lies the farm Frøyrak. From the 15th century onward, documents exist to tell us who has owned the farm throughout history. This document is a purchase agreement between Tore Eivindsson and Leidulf Jonsson from 8 September 1434.
“I, Tore Eivindsson, send the Lord’s and my own greetings to all those who see or hear this letter, as I hereby declare that I have sold my land in Frøyrak, located in Årdal parish, to Leidulf Jonsson”.
King Magnus Lagabøte’s Law of 1274 required written documentation of property purchases. The seller and buyer had to confirm the agreement in a letter. The letter included the time and place of the transaction and the names of the witnesses. The letter also had to be marked with the seal of the witnesses. This is considered to be the first time that archiving was required under Norwegian law. The farmer had now received a document that was worth taking good care of.
