Sommeren 2014 ble den nye badeparken i Tvedestrand åpnet. I den idylliske Tjenna kunne badegjestene boltre seg i Norges største badepark. Lite minnet om at området tidligere var blitt brukt som dumpingplass for både steinmasser og kloakk, og at vannet muligens hadde hatt sitt eget sjøuhyre.
På 1950-tallet planla Tvedestrand kommune å bygge et nytt administrasjonsbygg. Bygget skulle legges over den såkalte Mølledammen nede i byen. Anleggsarbeidet skulle få stor betydning for Tjenna.
Deponi for steinmasse
For å få plass til det nye kommunehuset, måtte en sprenge ut tomt. Den overflødige steinmassen ønsket kommunen å dumpe i Fjæretjern også kalt Kjenna eller Tjenna.
Samtidig som en planla nytt bygg, inngikk en avtaler med grunneiere langs Tjenna. Avtalene tillot kommunen å dumpe steinmasse i sjøen.
Avtalene gav også kommunen eiendomsrett til de nye landarealene som steinmassen skapte. Kommunen hadde nemlig behov for mer plass.
Plass til ny rutebilstasjon
Økt biltrafikk og næringsutvikling førte til behov for nye arealer. Tvedestrand var en liten by med gamle hus og trange gater. Derfor var det nødvendig å utvide byen der det var mulig. Områdene rundt og i Tjenna gav muligheter.
I 1968 forslo Tvedestrand kommune å bygge ny rutebilstasjon ved Tjenna. Kommunen trengte også mer plass til sine ansatte. Kommunehuset fra 1950-tallet var allerede blitt for lite.
Høsten 1972 ble Tvedestrands nye administrasjonsbygg og rutebilstasjon innviet. Bygget inneholdt også postkontor og kafeteria. Tjenna hadde gitt nye arealer, men det var også de som ønsket å gå enda lengre.
På slutten av 1960-tallet var det enkelte som mente at hele Tjenna burde fylles igjen. Da ville en få enda mer plass til å bygge både hus og parkeringsplasser. I tillegg ville en bli kvitt et vann som var sterkt forurenset.
Kloakkvann med sjøhyre
Selv om Tjenna ble brukt som fiskeplass, var det i årenes løp blitt sterkt forurenset. Kloakkrør gikk rett i vannet, og langs vannkanten var det til dels svært grisete. Ifølge lokalavisen hadde Tjenna muligens også sitt eget sjøhyre.
Sommeren 1969 mente nemlig noen gutter at de hadde sett et mystisk vesen i vannet. I Tvedestrandsposten 23. august samme år ble episoden omtalt under tittelen «Sjøorm i Fjæretjern».
«Først kom det noen bobler, så begynte det å koke, og plutselig kom en mørk rygg minst 2 meter lang opp av vannet». Til tross for et mulig sjøhyre, ble ikke Tjenna kjent som et nytt Loch Ness. I stedet ble det satset på å gjøre vannet til en yndet badeplass.
Drømmen om et parkanlegg
I desember 1986 kunne rådmann Sigurd Helseth og ordfører Karl Løhaugene presentere storslåtte planer for den ene enden av Tjenna. Landskapsarkitektene Huvestad & Fuller Gee hadde fått i oppdrag å lage en plan for området.
Anlegget bestod av blant annet en sandstrand med stupetårn og sklie, brygge, parkanlegg og en musikkpaviljong.
Målet var å gjøre Tjenna til en attraksjon for både Tvedestrands innbyggere og for tilreisende turister. I 1987 fikk planene tilslutning fra kommunens politikere. Likevel var det en lang vei å gå. Kommunen manglet penger.
Reddet av innsamlingsaksjon
Selv om politikere ønsket planen gjennomført, var det vanskelig for rådmannen å finne nok penger i kommunebudsjettet.
I 1989 søkte Friluftsnemnda i Tvedestrand kommune om penger fra tippemidlene disponert av Aust-Agder fylkeskommune. Søknaden ble ikke innvilget. Redningen ble en innsamlingsaksjon igangsatt av Tvedestrandsposten.
Sommeren 1989 startet avisen en kronerullingsaksjon. Innsatsen gav resultater. Pengene strømmet inn og året etter stod Tjenna badepark ferdig. Parken ble ikke så innholdsrik som planene tilsa, men kommunen så muligheter for fremtidige utvidelser.
Badeparken ble fort populær blant byens innbyggere, men gleden ble kortvarig. Allerede på slutten av sommeren ble stranden stengt.
Forurensning og dotrøbbel
Før stranden kom på plass, hadde kommunen stengt gamle kloakkrør og fjernet andre forurensningskilder. Likevel valgte kommunelege Trygve Aanjesen å stenge stranden i august 1990.
Vannprøver viste nemlig for høye nivåer av tarmbakterier. Det var uvisst hva som var årsaken. Det som var sikkert, var at forurensning truet den nyetablerte parkens fremtid.
En annen utfordring var mangel på toaletter for badegjestene. For enkelte var situasjonen så prekær at de gjorde fra seg på parkeringsplassen der rutebussene stod.
Til tross for tidvis dårlig vannkvalitet og manglende toaletter, overlevde parken. Toaletter kom på plass. I tillegg ble parken utvidet med både vanntrampoline og badeplattform.
Den store utvidelsen kom imidlertid i 2014.
Norges største
I desember 2013 fikk badeparken en storslått gave. Frivillighetssentralen i Tvedestrand hadde søkt penger fra Gjensidigestiftelsen til å utvikle badeparken. Stiftelsen gav hele 900 000 kroner til formålet.
Resultatet ble Norges største badepark med et eldorado av ulike badeleker. Badeparken ble ikke noe mindre populær. Sommeren 2016 skal hele 40 000 ha besøkt anlegget.
Badeparken på KUBEN
I arkivene etter Teknisk etat i Tvedestrand kommune, KA0902-772, Tvedestrand kommune, Teknisk etat, finner en flere dokumenter knyttet til badeparkens etablering. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug, arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0902-772, Tvedestrand kommune, Teknisk etat D01 L0001, D03 L0002, L0007, L0009, L0039
Tvedestrandsposten 29.11.1967, 20.11.1968, 23.08.1968, 22.11.1972, 02.12.1986, 09.05.1989, 08.06.1989, 31.05.1990, 04.08.1990, 10.06.1993, 12.12.2013
Vestlandske Tidende 17.04.1956
https://www.nrk.no/sorlandet/en-plaskende-suksess-1.11856378 besøkt 08.06.2023
https://www.nrk.no/sorlandet/40.000-har-besokt-denne-badeparken-i-sommer-1.13069836 besøkt 08.06.2023
