Sjømenn på rømmen i New York i 1837

Høsten 1836 forlot briggen «17. Mai» Arendal. Det skulle bli en langvarig reise. Først etter fem år kom seilskuta tilbake til hjembyen. Da hadde briggen blant annet vært innom London, Antwerpen, Lisboa, St. Croix, Montevideo, Rio De Janeiro, Buenos Aires og New York. Livet om bord på en seilskute var hardt og ikke alle taklet flere uker i rom sjø like godt. Da skipet ankom New York for første gang sommeren 1837 rømte fire av sjømennene. Kaptein A. Bie Jørgensen fikk etter hvert tak i tre av dem og låste dem inn om bord. Da skipet skulle fortsette sin seilas slapp de løs, men ved neste landligge i New York ble de nattestid igjen låst inne. Kapteinen synes imidlertid ikke dette var en spesielt god løsning. Etter noen dager ble mannskapet innkalt til rådsmøte på kapteinens lugar. Kaptein Bie Jørgensen ønsket å sette de tre fri, men først når han «blot kunde være Betrygget og Forsikkret om, at disse ikke igjen Skulde Forlade Skibet, og dermed sætte Ham i Omkostninger, og Forlegenhed.» Det øvrige mannskapet forsikret kapteinen om at de tre rømlingene hadde angret på det de hadde gjort og svarte kapteinen at de «Alle for En, og En for Alle … vilde Garanteere for disse Tre Mand», slik at de ikke rømte igjen. Avtalen ble formalisert i en kontrakt signert av mannskapet 18. desember 1837. Hvorvidt noen av de tre forsøkte å rømme igjen, sier kontrakten lite om, men ifølge mannskapenes «Contra-bog»(lønningsbøker) seilte alle de tre tidligere rømlingene med briggen frem til 1841. Briggen «17. Mai» var en av relativt få norske skuter som i denne perioden seilte til fjernere strøk. Antallet var imidlertid økende og en av de som satset på denne farten var rederen for briggen «17. Mai», Lauritz Christian Stephansen. (Arkivref: PA-1529, Stephansen & Eyde Brig «17. mai»).

Lauritz Christian Stephansen (1801-1863) ble født i Tjølling ved Larvik. Faren var prest, men Stephansen fulgte ikke i farens fotspor og dro til sjøs allerede før han ble konfirmert. I 1827 giftet han seg med Marianne Jørgensen (1802-1886) og i samme periode som han stiftet familie, ble han kaptein på briggen «Lovisa» som var eid av eidsvollsmann og jernverkseier Jacob Aall. I 1832 kjøpte han briggen «Bordeaux Paket» og året etter valgte han å forlate sjømannslivet. Han slo seg ned i Arendal, kjøpte en større eiendom på Strømsbuneset der han anla skipsverft. Skipsverft ble også anlagt på Svinodden. Stephansen skal ha vært en dyktig skipskonstruktør og tegnet selv skutene sine deriblant «Grev Wedel Jarlsberg», «Amerika», «Ellida», «Victoria» og «Prinds Oscar» som i 1851 ble regnet som Norges største. I 1837 etablerte han en direkterute mellom Bordeaux og New Orleans og ble dermed den første arendalsreder som startet linjefart med seilskip over Atlanterhavet til Amerika. Ofte bestod lasten av tekstiler, vin og andre luksusvarer til Amerika, mens returlasten bestod av bomull fra sørstatene. I 1840-årene var Stephansen en av Arendals og Norges største redere. I samme periode skulle han også bli en av pionerene innen norsk hvalfangst, da briggen «17. Mai» etter sin årelange seilas ble utrustet som fangstskip. Stephansen var ikke kun reder, skipsbygger og handelsmann. Fra 1839 satt han i Arendal bystyre og i 1857 ble han stortingsrepresentant for Arendal og Grimstad. I 1851 gikk svigersønnen Samuel Eyde (1819-1902) inn i rederiet, og da Stephansen døde 8. august 1863 overtok Eyde delvis rederiet, sammen med Lauritz Christians bror Julius Stephansen (1818-1894).

Kontrakten mellom kaptein Bie Jørgensen og mannskapet om bord i briggen «17. Mai» er en del av rederiarkivet til Stephansen & Eyde og oppbevares i dag på KUBEN i Arendal. Arkivet strekker seg fra 1836 til 1894 og omfatter blant annet korrespondanse, tegninger, kontrakter, regnskap, certepartier, forhandlingsprotokoller og saksdokumenter vedrørende ulike fartøy. I arkivet finnes i alt fem saksmapper knyttet til briggen «17. Mai». I tillegg til kontrakten finner en her blant annet arbeidslister for reparasjoner av briggen med oversikt over arbeiderne som var engasjert, målingsbrev, «Contra»-bøker på mannskapet med oversikt over lønn og lønningssteder, og oversikter over utgifter ved flere havner. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.

Kommentarfelt