«I en avstand ca. 10 meter nord for baaten finder vi restene av et menneske. Det ser ut som om den døde har sittet lenet op mot fjeldvæggen. Av overkroppen er der litet igjen. Klærne og komagene, som stikker op av sneen, viser legemets stilling. Et monogram, som klærne er forsynt med viser at det er Andrée selv vi har fundet. Op av sneen raker et gevær. Ved siden av den døde ligger primus, kop og matfat.»
Sitatet stammer fra fotoalbumet til Adolf Sørensen, som han laget etter sin deltakelse på «Bratvaag-ekspedisjonen» sommeren 1930. Ekspedisjonen som skulle til Frans Josefs Land gjorde den 6. august 1930 et stopp på Svalbards østligste øy, Kvitøya. Her oppdaget de ved en tilfeldighet det siste leirstedet til den svenske «Andrée-ekspedisjonen», som forsvant under et forsøk på å nå Nordpolen med en hydrogenballong i 1897. «Bratvaag-ekspedisjonen» løste dermed et 33 år gammelt polarmysterium, og funnet skapte overskrifter verden over.
Adolf Sørensen og «Bratvaag-ekspedisjonen»
Adolf Sørensen (1904-1975) fra Arendal var utdannet zoolog og i 1930 deltok han på «Bratvaag-ekspedisjonen» til Franz Josef land med selfangeren M/S «Bratvaag» fra Ålesund.
Ekspedisjonen ble ledet av geologen Gunnar Horn fra Norges Svalbards- og Ishavs-undersøkelser (NISU) og var en kombinasjon av vitenskapelig forskning og fangst. Horn, Sørensen og botanikeren Olaf Hanssen skulle gjennomføre vitenskapelige undersøkelser på Frans Josefs Land og i nærliggende områder, mens et tolv mann stort fangstlag skulle drive med fangst av sel og hvalross.
Ekspedisjonen er mest kjent for at de fant leiren til Salomon August Andrées Nordpol-ekspedisjon på Kvitøya. I leiren fant de gjenstander, samt levningene etter to av ekspedisjonens tre deltakere, Andrée og fotografen Nils Strindberg. Nordmennene samlet spor og levninger, og alle funn ble nøye avtegnet og fotografert før de ble fraktet videre til Tromsø.
Senere ble Knut Frænkel, det tredje medlemmet i Andrée-ekspedisjonen, funnet på Kvitøya. I leiren lå også filmruller og dagbøker, som senere ble utgitt i bokform. Flere av Nils Strindbergs fotografier ble fremkalt, og disse kildene bidro til å avsløre hva som hadde skjedd med den svenske Nordpol-ekspedisjonen.
Arkivet
Arkivet etter Adolf Sørensen består av en dagbok, foredragsnotater, telegram, utrustningslister, et fotoalbum og 53 glassdias i 6×6. Innholdet er knyttet til Sørensens deltakelse i Bratvaag-ekspedisjonen til Franz Josefs Land i 1930. Samlingen ble gitt som gave av sønnen Bengt Sørensen i 2003 og 2022.
Digitalisert arkiv
Adolf Sørensen skrev dagbok under sin deltakelse på «Bratvaag-ekspedisjonen», samt laget et fotoalbum i etterkant av toktet. Disse er nå digitalisert og publisert på Digitalarkivet.
Adolf Sørensens fotoalbum fra «Bratvaag-ekspedisjonen» 1930
Adolf Sørensens dagbok fra «Bratvaag-ekspedisjonen» 1930»
Historier fra Kvitøya
Les mer om «Bratvaag-ekspedisjonens» sensasjonelle funn på Kvitøya.
Bratvaag-ekspedisjonen oppdaget Kvitøyas hemmelighet
Hør historien om den svenske «Andree-ekspedisjonen» i podkasten «Polarpionerene»:
Digitalisering av arkiv på KUBEN
KUBEN oppbevarer flere tusen meter med papirarkiver og foto. På KUBENs lesesal kan dette materialet gjøres tilgjengelig. For å øke tilgjengeligheten til materialet, arbeider KUBEN med å digitalisere deler av arkivsamlingene. Digitaliserte papirarkiver legges ut på Digitalarkivet, mens digitaliserte foto legges ut på Agderbilder.
