Mandag 7. mai 1923 våknet innbyggerne i Arendal opp til strålende solskinn. Arendal skulle feire sitt 200 årsjubileum. Byen var kledd til fest, men ikke alle var fornøyde. Økonomisk krisetid la en demper på jubileumsåret. I tillegg hadde flere prominente borgere truet med å boikotte selve jubileumsdagen.
Arendal fikk sine byprivilegier 7. mai 1723. I flere tiår hadde borgerne i Arendal vært underlagt Kristiansand. Borgerne i Kristiansand fikk flere privilegier på bekostning av områdene omkring. Det skapte naturligvis stor misnøye. Til slutt gav kongemakten etter. Grunnen var blant annet for å unngå «Borgerskabets totale Ruin og et uafladeligt Had imellom Indbyggerne, det ene Sted imod det andet». 200 år senere var borgerne i Arendal klare til å feire sin by.
Et fyldig program
I mars 1923 vedtok Arendal formannskap programmet for selve jubileumsdagen. Dagen skulle inneholde blant annet festgudstjeneste, kapproing, borgertog, folkefest og fyrverkeri.
Formannskapet besluttet også at jubileumsdagen skulle være en fridag for kommunens ansatte. Det samme skulle gjelde for byens faste arbeidere, og ikke minst de som var satt til nødsarbeid.
I 1923 var det flere arbeidsledige i Arendal som var satt til nødsarbeid. Det var ikke så rart. Jubileet ble nemlig markert i en økonomisk krisetid.
Jubileum i krisetid
Etter første verdenskrig (1914-1918) gikk verden inn i en etterkrigskrise. Mange bedrifter gikk over ende og arbeidsledigheten steg. Det skjedde også i Arendal.
I sjøfartsbyen ble mange skip liggende uvirksomme i opplag, og bedrifter som Pusnes mekaniske verksted måtte redusere driften. Bedre ble det ikke av at byens store forretningsbank, Agdesidens bank, gikk over ende. Som under den store bankkrisen i 1886, var det flere av byens innbyggere som fikk det vanskelig.
I programmet for byjubileet i Arendal var også en av aktivitetene bespisning av byens fattige. Noen festmiddag for utvalgte borgere og inviterte gjester, en såkalt borgermiddag, skulle en derimot ikke arrangere. Det var det ikke alle som likte.
I avisene ble det rettet kritikk mot kommunens sparsommelighet. At det ikke skulle arrangeres en borgermiddag, ble ansett som en fornærmelse mot Arendal som by. Andre mente programmet minnet om en vanlig 17. mai-feiring. Det fantes også noen borgere som truet med å boikotte arrangementet.
Trussel om boikott
1923 var også et år der forbudsbevegelsen stod sterkt. Siden 1916 hadde det i Norge vært forbud mot brennevin. På jubileumsdagen i Arendal, var det noen som ønsket enda strengere restriksjoner.
Skipsreder Arnt J. Mørland satt i Arendal bystyre som representant for Avholdsfolket. I bystyremøtet 24. april 1923 foreslo han å forby alkoholservering på jubileumsdagen. Saken var imidlertid ikke meldt inn i forkant, og flertallet i bystyret besluttet derfor at saken ikke kunne behandles. Dette skapte dårlig stemning hos avholdsfolket.
Noen dager senere truet avholdsfolket med å boikotte det planlagte borgertoget på jubileumsdagen. De henstilte samtidig ordføreren om å innkalle formannskapet til et ekstraordinært møte for å løse saken. Det ble imidlertid verken alkoholforbud eller noen inngripende boikott. Til tross for økonomisk krisetid og konflikter i forkant, skulle det bli en strålende jubileumsdag.
Festdag med yrende folkeliv
Allerede på morgenkvisten var det folkeliv i Arendals gater mandag 7. mai 1923. Etter en dundrende salutt ble det arrangert et stort barnetog.
Barn fra skolene i by og omegn satte farge på byen. Toget endte opp på Torvet, der Arendalssangen ble sunget før flere talere gikk på talerstolen. En av dem som holdt tale var barnetogskomiteens formann Arnt J. Mørland. Han talte til både barna og til ungdommen.
Etter barnetoget var det festgudstjeneste, før folk samlet seg i Pollen for konsert.
Klokken 16:00 var det tid for borgertog. Toget var fullt av folk, og enda flere hadde samlet seg langs gatene som tilskuere. Også dette toget endte opp på Torvet, der ordføreren leste opp flere av gratulasjonstelegrammene som var kommet inn. Deretter var det tid for det historiske opptoget.
Historisk opptog og fyrverkeri
Opptoget skulle gjengi kong Christian 6. og dronning Sophia Magdalena sitt besøk til Arendal i 1733. Både store og små var kledd i historiske drakter, og i Pollen var det rigget for kongelig besøk.
Klokken 17:30 kom «kongebåten» inn til bryggen, og under en oppbygget æreport ble de «kongelige» tatt vel imot.
Med fire ryttere i front gikk opptoget deretter gjennom byen. De stanset først på plassen utenfor teatret, der det klokken 19:00 ble arrangert folkefest. Den store festdagen ble avsluttet med et fyrverkeri.
Avtrykk etter Arendals jubileum
På KUBEN i Arendal finner en flere avtrykk etter Arendal 200 årsjubileum i 1923. I fotosamlingen kalt PA-2436, Samling av gruppebilder, finnes flere bilder fra feiringen i Arendal i 1923. Bildene er digitalisert og tilgjengelig på agderbilder.no. Blant arkivene etter Arendal kommune, finnes også et arkiv kalt KA0906-492, Arendals Byjubileum 1923, der en finner blant annet flere gratulasjonstelegrammer. Arkivet er digitalisert og tilgjengelig på digitalarkivet.no. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2436, Samling av gruppebilder, KA0906-492, Arendals Byjubileum 1923, KA0906-PK-I – Arendal kommune, Katalog I 01 L0011
Sætra, Gustav: Himmel og hav. Arnt J. Mørland 1916-1991
Lindstøl, Tallak: Risør gjennem 200 år 1723 til 1923
Agderposten 07.05.1923
Dagbladet 07.05.1923
Nedenæs Amtstidende 23.03.1923
Tiden 25.04.1923
Tidens Tegn 07.04.1923
Vestlandske Tidende 18.04.1923, 28.04.1923, 03.05.1923
