I januar 1940 var de norske avisene fulle av krigsreportasjer fra Finland. Landet hadde 30. november 1939 blitt angrepet av den mektige naboen i øst, Sovjetunionen. I avisene kunne man lese at finske byer ble bombet daglig og at det ble utkjempet harde kamper flere steder langs den finsk-sovjetiske grensen. De finske styrkene kjempet heroisk mot den tallmessig overlegne fienden. Godt hjulpet av en hard vinter klarte finnene å holde invasjonsstyrkene i sjakk. Konflikten som fikk navnet «Vinterkrigen» vekket en voldsom sympati for finnene i hele Europa, og ikke minst i de nordiske land. Om lag 700 nordmenn reiste som frivillige til Finland og over hele landet ble det samlet inn humanitær hjelp i form av penger, ryggsekker, mat og klær til Finlandshjelpen. En av organisasjonene som virkelig engasjerte seg i Finlandssaken var Norske Kvinners Frivillige Verneplikt, bedre kjent som lottene.
Lottebevegelsen var et nordisk fenomen som hadde sin opprinnelse fra Finland. Lottene var frivillige som engasjerte seg i forsvarsarbeid og oppgavene kunne være knyttet til sanitetsarbeid, transport, samband og forpleining. Den norske organisasjonen ble etablert i 1928 etter mønster fra sin søsterorganisasjon i Finland, Lotta Svärd. Navnet var hentet fra hovedpersonen i det finske nasjonaleposet Fänrik Ståls sägners skrevet av Johan Ludvig Runeberg. I diktet var Lotta soldatkonen som fulgte med sin mann i krigen og hjalp til som sykepleier på slagmarken etter mannens død. Omlag 100 000 finske kvinner bidro som lotter under Vinterkrigen.
Krigen i Finland ble en vekker for de norske lottene. Samtidig med at lotteforeningene arbeidet med innsamling til Finlandshjelpen, ble det gjort forberedelser i tilfelle Norge skulle lide samme skjebne som Finland. I Arendal ble det også satt i gang tiltak. Den 19. januar 1940 avholdt Arendal lotteforening rekonstruksjonsmøte på Arendal rådhus. Møtet ble åpnet med et foredrag om lottenes arbeid i krig og fred. Foredragsholder var Ellen Liljedahl, leder for lotteforeningen i Kristiansand. Hun og den nyvalgte lederen, Alice Thorne, skapte stort engasjement for lottene og i løpet av kvelden fikk foreningen 70 nye medlemmer. Alice Thorne avsluttet møtet med å oppildne medlemmene til «å vise at også vi i Arendal kan og vil.»
Arendalslottene var klare for arbeid. En egen forpleiningsgruppe ble etablert og disse startet med kjøkkenopplæring på rådhuset. Lottene stod også for pakking av tusen enkeltmannspakker for marinen, samt avholdt førstehjelpskurs på Central Hotel. Lottene bistod også med servering, da om lag 125 menn fra frivillige skytterkorps avholdt skyteøvelse på Ugland skytebane 11. februar 1940. Den påfølgende helgen fikk også flere unge kvinner fra lottenes ungdomsgruppe opplæring i skiorientering med kart og kompass sammen med de frivillige skytterne .
Den 15. mars ble det avholdt medlemsmøte i Festiviteten. Her ble det holdt foredrag om kosthold i krisetider, samt solgt finske flagg til inntekt for Finlandshjelpen. Vinterkrigen hadde blitt avsluttet to dager tidligere, da Finland og Sovjetunionen underskrev en fredsavtale. Formann Thorne fortalte om det storartede arbeidet som de finske lottene hadde utført og uttalte at hun håpet at alle i foreningen var villige til «å hjelpe hvor det måtte trenges». Under en måned senere ble det alvor.
Tirsdag 9. april ble Norge angrepet av Nazi-Tyskland og Arendal ble besatt av tyske soldater. Arendal lotteforening innkalte straks alle disponible lotter til å bistå med evakuering av sivile og annet arbeid. Lottene hjalp til der det trengtes, bl.a. stod de for transport av folk som skulle evakueres til gårder utenfor Arendal. I de påfølgende dagene hjalp lottene til på Aust-Agder sykehus, skaffet mat til kommunens vaktmannskaper og laget kompresser og bandasjer.
Aktiviteten i Arendal lotteforening ble betraktelig mindre etter den tyske okkupasjonen. Flere i foreningen mente at de ikke lengre hadde noen oppgaver å utføre ettersom de ikke hadde noe forsvar å jobbe for. På grunn av manglende interesse valgte styret i oktober 1941 å innstille den videre aktiviteten i foreningen. Foreningen gjenoppstod imidlertid etter krigen. Det første styremøtet ble avholdt i mai 1946. Arendal lotteforeningen var aktiv frem til midten av 2000-tallet. Foreningen drev bl.a. kursvirksomhet innen sanitet, samband, våpenbruk, orientering, feltdisiplin og annet sammen med Heimevernet.
Arkivet etter Arendal lotteforening befinner seg på KUBEN i Arendal. Arkivet omfatter styreprotokoller, regnskap, korrespondanse og medlemsinformasjon. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilde:
Arkiv PA-1886/4 Arendal Lotteforening
Skår, Astrid: 70 år for hjem og fedreland : Lottene, 1998
Lottebevegelsen i Norge: 19 mars 1928 – 19. mars 1953: Et tilbakeblikk
