17. juni 2017 var det offisiell åpning av Arendal lufthavn Gullknapp. Tusener av mennesker hadde tatt turen til flyplassen i Froland. Endelig hadde Arendal og omegn fått sin egen flyplass. Veien mot en flyplass i Aust-Agder hadde imidlertid vært lang.
Allerede på 1930-tallet hadde Arendal kjempet mot Kristiansand og Mandal om å få anlegge Sørlandets hovedflyplass. På den såkalte Vessøysletten mellom Arendal og Grimstad ønsket politikerne i Arendal å legge en flyplass for landsdelen.
Kampen om Sørlandets hovedflyplass
Mandal trakk seg tidlig ut av kampen. De hadde verken landområder eller penger å tilby. For Arendal og Kristiansand skulle det bli en hard kamp.
På Vessøysletten kunne Arendal friste med gode værforhold, lavere kostnader og muligheter for utvidelse. Likevel var det Kristiansands alternativ som vant frem. Nærhet til militære fasiliteter var avgjørende for statens endelige valg.
Dermed ble det ikke noe av planene for Arendals flyplass på Vessøyslettene. Det ble imidlertid heller ikke noe av Kristiansands planer. Flyplassen skulle plasseres på Kongsgård utenfor Kristiansand. Disse planene ble imidlertid så dyre å gjennomføre, at en flyplass på Kongsgård ble lagt på is.
Først i 1939 åpnet en hovedflyplass for Sørlandet på Kjevik. Den lå 15 kilometer utenfor Kristiansand sentrum. Samme år kjøpte staten et område ved Løddesøl utenfor Arendal. Formålet var å få anlagt en såkalt hjelpelandingsplass. Den skulle også kunne tjene som flyplass for Arendalsområdet.
Flyplass på Løddesøl
Statens planer ble det ingenting av. 9. april 1940 ble Norge angrepet av Nazi-Tyskland. Under den tyske okkupasjonen ble det bygget flere militære flyplasser i Norge, men ikke på Løddesøl. Da krigen var over så ikke staten behov for noen hjelpelandingsplass ved Arendal.
Likevel kunne det bli behov for mindre flyplasser som kunne håndtere lokale flyruter. Staten ønsket å legge til rette for bygging av flere flyplasser. Området ble derfor tilbudt Arendal kommune.
I 1950 forelå de første skissene for en flyplass på Løddesøl, men heller ikke disse planene ble det noe av. Grunnforholdene gjorde flyplassen dyr å bygge. I tillegg ville flyplassen bli liggende i et flomutsatt område.
Flere områder vurderes
De neste årene ble flere områder vurdert for en mulig flyplass, deriblant Hove på Tromøya. Heller ikke planene for en flyplass på Hove ble realisert. Konflikt med et naturområde var en av årsakene.
I 1979 ble syv områder øst for Arendal nøye vurdert i samarbeid med Luftfartsverket. Området som pekte seg ut var Gullknapp i Froland.
Etablering av Gullknapp A/S
I samferdselsplanen for Aust-Agder 1981 ble Gullknapp beskrevet som det beste alternativet for en småflyplass for regionen. To år senere forelå en reguleringsplan for området. I 1984 godkjente staten at salgsverdien til områdene ved Løddesøl kunne reinvesteres i et flyplassprosjekt på Gullknapp.
18. oktober 1984 ble Gullknapp A/S stiftet. Selskapet var eid av Aust-Agder fylkeskommune samt kommunene Arendal, Froland, Moland og Øyestad. Senere gikk også Aust-Agder Næringsselskap inn som eier.
Selskapets formål var å sikre areal til en småflyplass og videreutvikle flyplassprosjektet på Gullknapp. I januar 1987 hadde selskapet fått laget et forprosjekt. Flyplassen ville ha en estimert kostnad på 31,5 millioner kroner. Videre anslo en rundt 6 000 landinger pr år.
Vinteren 1987 var det ennå ikke gitt noen konsesjon for bygging av noen flyplass på Gullknapp. Likevel hadde anleggsmaskiner begynt å planere ut terrenget for en rullebane.
Flyplass som øvingsområde
Ved Blakstad yrkesskole i Froland hadde anleggsmaskinlinjen behov for øvingsområder. Det fant de på Gullknapp. Elevenes arbeid på Gullknapp ble omtalt som en vellykket prøveordning, men ikke alle var like begeistret.
Sommeren 1987 søkte Gullknapp A/S om økonomisk støtte fra aksjonærene. Støtten skulle gå til å finansiere yrkesskolens fortsatte planeringsarbeid på Gullknapp. I fylkesutvalget for Aust-Agder skapte søknaden debatt.
Flere mente det var uholdbart at elevene skulle planere for en flyplass som ikke var godkjent av myndighetene og der det heller ikke forelå konkrete planer. Likevel støttet flertallet av politikerne å bevilge de nødvendige pengene.
Høsten 1987 ble det sendt søknad om konsesjon for bygging og drift av flyplass på Gullknapp. Luftfartsverket hadde allerede vært på befaring og teknisk sett var det ingenting i veien for en flyplass på Gullknapp. Regjeringen så imidlertid på flyplassen med litt andre øyne.
Ingen hjelp fra staten
I september 1988 signaliserte samferdselsminister William Engseth en heller lunken holdning til flyplassprosjektet på Gullknapp. Så lenge Kjevik allerede fungerte som flyplass for regionen, ville det ikke være trafikkgrunnlag for noen flyplass på Gullknapp.
Dermed så det nok engang mørkt ut for en flyplass i Aust-Agder. Likevel ble ikke flyplassplanene gitt opp. De ble bare nedskalert.
Søknad om privat flyplass
20. august 1989 ble det sendt nok en søknad om bygging og drift av flyplass på Gullknapp. Denne gangen gjaldt søknaden en såkalt «landingsplass til ikke almen bruk». I praksis innebar det søknad om å få bygge en privat flyplass uten muligheter til å ta imot rutefly.
Banelengden var redusert fra 1 000 meter til 670 meter, og kostnaden var estimert til 3,2 millioner kroner. Denne gangen gikk søknaden gjennom. 7. februar 1990 ble søknaden godkjent. Vanskeligere skulle det bli å få prosjektet finansiert.
Et prosjekt i motstrøm
Uten statlig støtte var en helt avhengig av lokale krefter. Selv om flyplassen nå ville koste adskillig mindre, var likevel interessen dalende. En privat flyplass uten rutefly virket lite attraktivt. Selv om styret i Gullknapp A/S uttalte dette kun var første skritt på vei mot en fullverdig flyplass, var det flere som mente flyplassen var et urealistisk luftslott. Det var derfor bedre å bruke pengene på noe annet.
Blant eierne av Gullknapp A/S var det nå bare Froland kommune som ønsket å satse videre. Likevel gav ikke selskapet opp, og året etter gikk det bedre. Flere av eierne bevilget penger til fortsatt planering. Da landingsstripen nærmest var ferdig dukket det imidlertid opp et annet problem.
Krangel om en kraftlinje
En kraftlinje nær rullebanen førte til forbud mot flyvning. Fremfor ferdigstilling av rullebanen og flyaktivitet på Gullknapp, ble det i stedet krangling mellom eierne om hvem som skulle dekke kostnaden ved flytting av kraftlinjen.
Sommeren 1995 så det virkelig mørkt ut for flyplassprosjektet. Bevilgningene uteble. Til og med ordføreren i Froland var nær ved å gi opp. Året etter åpnet også Aust-Agders første flyplass i Valle.
Symbolsk nok gikk den under navnet Sylvknapp. For Gullknapp skulle imidlertid ting også bedre seg i 1996.
Rullebanen åpnes
Fortsatt var det mange som ønsket å bidra til en flyplass på Gullknapp. I mars 1996 ble det arrangert kompefest til inntekt for flyplassen. Festen gav 300 000 kroner. Pengene kom fra både bedrifter og privatpersoner.
I løpet av våren fikk Gullknapp A/S inn flere penger fra både private og ikke minst Froland kommune. Dermed kunne en rullebane på 500 meter endelig ferdigstilles med asfalt. 25. juni 1996 fikk flyplassen også godkjenning av Luftfartsverket. Dermed lå alt til rette for åpningsfest.
1. september 1996 var rundt 2 500 mennesker samlet for å åpne den lille private flyplassen. Under åpningsfesten ble det imidlertid ikke lagt skjul på at målet var en større flyplass.
Stadige utvidelser
De neste årene skulle flyplassprosjektet arbeide videre. Som de forgående årene skulle det bli mange motbakker. Likevel ble flyplassen stadig utvidet.
På midten av 2000-tallet skjøt arbeidet virkelig fart, da store konsern som OSM og Arendals Fossekompani engasjerte seg.
Rullebanen ble utvidet til 1 199 meter og flyplassen fikk sitt eget kontrolltårn. 17. juni 2017 var det tid for den siste foreløpige milepælen. Statssekretær Tom Cato Carlsen kunne foreta den formelle åpningen av Arendal lufthavn Gullknapp. På KUBEN i Arendal oppbevares imidlertid avtrykk fra etableringen av flyplassen på Gullknapp.
Arendal lufthavn på KUBEN
KUBEN oppbevarer et arkiv etter Gullknapp A/S kalt PA-2692, Gullknapp A/S. Arkivet dekker perioden fra 1981 til 1992 og inneholder møtereferater, forprosjekt, notater, korrespondanse og lignende. I arkivet til fylkesplanutvalget i Aust-Agder, KA0900-144, Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesplanutvalget, ligger også møtereferater og annen dokumentasjon knyttet til Gullknapp A/S. Begge arkivene er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2692, Gullknapp A/S, arkiv KA0900-144, Aust-Agder fylkeskommune, Fylkesplanutvalget Y01 L0010 (4.18b)
Agderposten 06.06.1987, 01.07.1987, 02.07.1987, 09.09.1987, 06.09.1988, 10.06.1989, 29.05.1990, 01.06.1994, 22.08.1995, 16.03.1996, 04.07.1996, 28.08.1996, 02.09.1996, 17.06.2017, 19.06.2017
Fædrelandsvennen 06.05.1996
VG 21.04.1994
