Året 1911 var travelt for Aktieselskabet Arendals Fossekompani. I følge årsberetningen hadde byggearbeidene på Bøylefoss kraftanlegg i Froland startet umiddelbart etter at selskapet ble rekonstituert 30. mars 1911. I løpet av året hadde bygninger, samt viktig infrastruktur som veier, transportbaner og et jernbanestopp kommet på plass på Bøylefoss. Arbeidet med tunnelbaner, rørganger og damanlegget hadde også blitt påbegynt. Så langt gikk alt etter planen.
Selskapet hadde også sikret seg flere mutinger (undersøkelsesrett) til jernmalmfelter i Arendalsdistriktet, samt gått til innkjøp av eiendommer på Vindholmen og Staksnes. På Vindholmen var det planer om å etablere et jernverk. Arendals Fossekompani hadde endelig våknet etter 15 års dvale.
Forut for sin tid
Selskapet ble stiftet 30. januar 1896. Samme år kjøpte selskapet fallrettighetene til Bøylefoss og Flatenfoss som begge lå i Nidelven, hovedelven i Arendalsvassdraget. Bakgrunnen for kjøpene bunnet i at en av selskapets grunnleggere, forretningsmannen Ragnvald Blakstad, hadde forstått hvilke muligheter som lå i vannkraft. Blakstad mente begge vannfallene var forholdsvis lette å bygge ut, samt at de lå nær kysten hvor han regnet med at vannkraften ville bli etterspurt.
Blakstads plan var god, men han slet med å vekke interessen for kraft blant politikere og næringslivet i Arendalsområdet. Selskapet gikk nærmest i dvale og Ragnvald Blakstad begynte å se etter nye kraftprosjekter andre steder i landet. Det skulle bli en industripioner fra Arendal som kom til å åpne opp slusene for Arendals Fossekompani.
Fremtidens industri trengte elektrisitet
Sam Eyde hadde vokst opp i en rederfamilie i Arendal. Han var utdannet bygningsingeniør og hadde ved hjelp av utenlandsk kapital bygd opp flere industriforetak som Norsk Hydro og Elektrokemisk (Det Norske Aktieselskap for Elektrokemisk Industri). Eyde så mulighetene som lå i fossefallene i Arendalsvassdraget. Fremtidens industri trengte elektrisk strøm.
Arendalsområdet var kjent for sine mange malmfelt og Sam Eyde ønsket å etablere et jernverk i området. Jernverket kunne få kraft fra vannfallene i Arendalsvassdraget. I 1907 sikret han seg de fleste aksjene i Arendals Fossekompani gjennom selskapet Elektrokemisk. Sam Eyde hadde en plan.
Behov for kapital
I januar 1911 ble det foretatt en rekonstruksjon av Arendals Fossekompani under ledelse av Eyde. For å kunne satse trengtes mye kapital. Verdiene i selskapet ble skrevet opp og nye aksjer ble utstedt. Aksjene ble revet vekk og utbygging av kraftanlegget på Bøylefoss kunne starte. Arbeidet skulle ta to år.
Tidlig viste det seg at det påtenkte jernverket på Vindholmen ikke var gjennomførbart. Selskapet stod nå med et kraftverk under bygning, men uten aktører som kunne få bruke all kraften. Sam Eyde viste handlekraft og med bistand fra statsminister Gunnar Knudsen, også han fra Arendal, ble det etablert nye kraftkrevende virksomheter i Arendalsområdet.
Med hjelp av tysk kapital ble A/S Arendal Smelteverk stiftet i mars 1912. Selskapet skulle produsere silisiumkarbid. Samme år var Eyde, sammen med franske investorer, med på å etablere Det Norske Nitridaktieselskap (DNN). Dette selskapet kom også til å trenge mye kraft, da planen var å produsere aluminium.
Storleverandør til industrien
Fossekompaniets eiendom på Vindholmen var for liten for begge bedriftene. Valget falt derfor på Staksnes ved Tromøysund. Anleggsarbeidet ble raskt påbegynt og allerede sommeren 1913 kunne kraft fra Bøylefoss bli levert til Arendal Smelteverk. Samme år ble Arendals Fossekompani notert på børsen i hovedstaden.
Det nye industriområdet på Staksnes ble i juli 1913 omdøpt til Eydehavn, til ære for Sam Eyde. Virksomhetene på Eydehavn kom til å bli storkunder av kraften fra Arendals Fossekompani. I årene 1925-1927 ble også Flatenfossen bygd ut for å dekke industriens kraftbehov. Også anlegget i Bøylefoss ble utbedret flere ganger for å dekke etterspørselen fra industrien.
Ikke bare kraft
På slutten av 1960-tallet ble formålsparagrafen til Arendals Fossekompani endret. Det ble åpnet opp for at Arendals Fossekompani ikke bare skulle være en kraftleverandør, men også kunne «delta eller drive direkte eller indirekte i annen industriell virksomhet». Det skulle gå noe tid før selskapet for alvor investerte i annet enn egne kraftanlegg.
På 1980- og 1990-tallet begynte Arendals Fossekompani å investere i bl.a. eiendom og energi. Investeringsviljen fortsatte for fullt på 2000-tallet. Gjennom en rekke oppkjøp av norske og utenlandske selskaper gikk Arendals Fossekompani fra å være et lokalt kraftselskap til å bli et internasjonalt investeringsselskap. Selskapet som har hovedkontor på Langbrygga i Arendal hadde i jubileumsåret 2021 mer enn 2100 ansatte i 26 land.
Arkivet
På KUBEN i Arendal oppbevares et komplett sett med årsmeldinger fra 1911 til 2020 fra Arendals Fossekompani. Årsmeldingene er digitalisert og tilgjengelig på digitalarkivet.no. På KUBEN finnes også fotografier fra utbyggingen av kraftanleggene ved Bøylefoss og Flatenfoss. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og samtlige fotografier er digitalisert og publisert på digitaltmuseum.no. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2413 Arendal Fossekompani, X01, L0001, 0001
Dannevig, Birger. Aktieselskabet Arendals Fossekompani 1896-1911-1961, P.M Danielsens trykkeri, 1960
Folkmann, Kristian (red). Kraft og børs. Arendals Fossekompani 1896-1996. E. Høgfeldt trykkeri, 1996
Arendalsfossekompani.no
