14. desember 1911 møttes to store personligheter på Staksnes ved Tromøysund. Det ene var Sam Eyde, ingeniøren og forretningsmannen som etter hvert skulle bli en av Norges mest betydningsfulle industrigründere. Den andre var Gunnar Knudsen, venstrepolitikeren som i nærmere ti år var Norges statsminister. Anledningen for møtet var planleggingen av et større industrianlegg på Staksnes – et område som senere skulle bære navnet Eydehavn.
Utbyggingen av Arendalsvassdraget var nylig startet, og nå var reisefølget på jakt etter en passende tomt til et smelteverk som kunne utnytte fossekraften. Sam Eyde hadde lenge drømt om å utnytte Arendalsvassdraget til industri og nå skulle det snart bli en realitet. Vannkraft var også et av Gunnar Knudsens interessefelt.
Vannkraftutbygging
Utenlandsk eierskap av norske fosser og andre naturressurser var et av de store politiske debattemaene etter unionsoppløsningen i 1905. På den ene siden ønsket en utenlandsk kapital velkommen. Vannkraft- og industriutbygging var kostbart og Norge var på denne tiden et kapitalfattig land. På den andre siden ønsket en ikke at Norge skulle miste råderetten over en viktig naturressurs.
I 1906 eide utenlandske investorer over ¾ av alle fossene som til da var blitt utbygd, og flere politikere mente at noe nå måtte gjøres. Samme år kom de første lovene som hadde til hensikt å begrense utenlandske oppkjøp av norske vassdrag. Lovene fikk etter hvert navnet konsesjonslovene, og Gunnar Knudsen var en av dem som kjempet hardt for å få dem innført.
Født på Saltrød
Gunnar Knudsen (1848-1928) ble født på Saltrød i Østre Moland ved Arendal den 19. september 1848. Etter fullført artium i 1866 utdannet han seg til ingeniør i Gøteborg. I 1872 overtok han sammen med broren Jørgen Christian farens rederi og skipsverft. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen, overtok han Borgestad gård ved Skien i 1882. I Skien ble han også fabrikkeier ved å investere i Laugstol Bruk som produserte tremasse.
Året 1891 ble han valgt inn på Stortinget for partiet Venstre og i 1901 fikk han sin første statsrådspost, da han på julaften ble utnevnt til å sitte i statsrådsavdelingen i Stockholm. I årene frem mot 1908 hadde han flere ministerposter i ulike regjeringer og satt både i finansdepartementet og i landbruksdepartementet. I 1908 ble han statsminister for første gang. Året etter ble konsesjonslovene vedtatt av Stortinget. Gunnar Knudsen var imidlertid ikke bare interessert i vannkraft som politiker.
Investor i vannkraft
I 1885 var Gunnar Knudsen med å starte Norges første elektrisitetsverk, da Laugstol Bruk i Skien startet opp med produksjon av elektrisk kraft til abonnenter, og på vårparten i 1911 gikk han inn som formann i representantskapet til Arendals Fossekompani. Selskapet som samme år startet opp utbyggingen av Arendalsvassdraget og som ble ledet av Sam Eyde.
Gunnar Knudsen investerte også penger i smelteverket på Staksnes, et selskap som i 1912 ble etablert som Arendal Smelteverk. I 1912 var imidlertid ikke Gunnar Knudsen statsminister lenger.
Statsminister i to perioder
Gunnar Knudsens første regjering satt kun en kort periode og søkte avskjed allerede i 1910. Hans neste regjeringsperiode skulle imidlertid bli lenger. I 1913 tiltrådte Gunnar Knudsens andre regjering. Året etter startet første verdenskrig (1914-1918).
Gunnar Knudsen og hans regjering hadde planer om flere reformer, men i stedet måtte regjeringen bruke sin krefter på å håndtere verdenskrigens konsekvenser. Norge forble nøytralt, men varemangel og krigsforlis preget det norske samfunnet.
Gunnar Knudsens regjering satt helt frem til 1920. 1. desember 1928 døde Gunnar Knudsen.
Gunnar Knudsen på KUBEN
Fotografiene med Gunnar Knudsen er i dag en del av den såkalte portrettsamlingen og oppbevares på KUBEN i Arendal. Samlingen kalt PA-2418, Portrettsamlingen, består av originalfoto samt avfotograferinger av enkeltpersoner, familiegrupper mm. Bildene er av lokale, nasjonale og internasjonale personer, og strekker seg fra 1750 til 1960. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva samlingen inneholder. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
