6. januar 1940 sendte Arendals Forsvarsforening brev til Kongsberg Våpenfabrikk. I brevet spurte foreningen om å få kjøpe «en mitralijøse eller subsidiært et maskingevær – fortrinnsvis et våpen skikket til bruk mot luftmål – til øvelse for foreningens medlemmer og mulig gave til en av Hærens avdelinger i distriktet.» Andre verdenskrig hadde ennå ikke nådd Norge, men freden var truet og det var viktig også å styrke den sivile forsvarsevnen. Våpenfabrikken hadde imidlertid ingen våpen å selge, men sendte henvendelsen videre til generalfelttøymesteren i det norske forsvaret som hadde ansvar for anskaffelser og fordeling av våpenteknisk materiell. 27. januar fikk forsvarsforeningen svar. Heller ikke generalfelttøymesteren hadde våpen å selge, men han kunne orientere om at et parti med mitraljøser var under produksjon og at disse ville være ferdig til sommeren. Han skrev også at prisen ville ligge på 2 500 kroner pr mitraljøse inkludert et luftmålstativ. Noen handel ble det ingenting av. Da generalfelttøymesteren brukte så lang tid på å besvare forsvarsforeningens henvendelse, sendte foreningen i mellomtiden et purrebrev til forsvarsdepartementet. 29. januar kom departementets svar. «I anledning av den ærede Forsvarsforenings spørsmål i skrivelse av 24 ds. skal meddeles at departementet for tiden ikke finner å kunne samtykke i at skytterlag m.v. anskaffer automatiske våpen til øvelsesbruk.» (Arkivref: PA-2693, Arendal forsvarsforening).
Arendals Forsvarsforening var et lokallag under Norges Forsvarsforening som ble stiftet i 1886. Formålet med foreningen var å styrke den norske forsvarsevnen gjennom blant annet opplysningsvirksomhet, politisk press og pengeinnsamlinger. I Arendal hadde foreningen et nært samarbeid med skytterlagene og bevilget blant annet penger til pokaler når lokale skytterlag inviterte til skytekonkurranser. På begynnelsen av 1930-tallet ble det satt søkelys på behovet for «frivillig militær utdannelse», og i samordning med Norges Leidangs Lag arbeidet Arendals Forsvarsforening også med å gi lokal ungdom under vernepliktig alder trening i våpenbruk og feltarbeid. Ordningen ble støttet økonomisk av den norske stat og utstyr ble lånt ut av det norske forsvaret. Flere av foreningens medlemmer hadde også militær bakgrunn og kunne brukes som instruktører og befal. I 1936 ble ordningen imidlertid avviklet og alle deltagende foreninger ble bedt om å levere tilbake lånt utstyr. I januar 1940 forsøkte Arendals Forsvarsforening å kjøpe en mitraljøse uten hell. Foreningen fortsatte imidlertid arbeidet med å få på plass et luftvern for Arendal by. Under den tyske okkupasjonen ble foreningens ordinære arbeid naturlig nok lagt på is. Foreningens daværende leder, politifullmektig Kåre Jenssen, ble 23. desember 1942 arrestert for illegalt arbeid og døde et drøyt år senere i den tyske fangeleiren Natzweiler. Etter krigen gjenoppstod foreningen og den 23. mars 1946 ble det holdt rekonstituerende generalforsamling der lektor Fridrichsen ble valgt til ny formann. Foreningen har siden vært aktiv og hadde i 2016 41 medlemmer.
Brevene vedrørende Arendals Forsvarsforenings ønske om å kjøpe en mitraljøse i januar 1940 er del av et arkiv etter Arendals Forsvarsforenings og oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivet består hovedsakelig av korrespondanse samlet av foreningsleder Kåre Jenssen og dekker perioden fra rundt 1935 til 1940. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
