I desember 1892 raste en voldsom storm ute i Nord-Atlanteren. Flere skip forliste og mange måtte søke nødhavn. Et av skipene som klarte seg var bark «Solon» fra Arendal, men ikke alle om bord overlevde uværet.
«Solon» ble bygget som fullrigger i Arendal i 1855 og rederen var Emanuel Dedekam (1812-1897). Skipet var et av mange norske fartøy som utnyttet de høye fraktratene under Krimkrigen (1853-1856) og Dedekam var en av flere redere i Arendal som satset for fullt på fraktfart med seilskuter bygget ved lokale verft. Satsingen bar frukter, og rundt 1885 var Arendal Norges største sjøfartsby med en flåte på rundt 400 skip.
Frem mot 1900 ble flåten redusert. Likevel var det fortsatt mulig å tjene penger på seilskuter, og en av skutene som fremdeles var i drift var «Solon». Som flere andre norske fullriggere i siste halvdel av 1800-tallet, ble også «Solon» nedrigget til bark. En bark trengte færre sjøfolk til seilføring og kunne dermed drives billigere.
Den 11. november 1892 var «Solon» klar til å forlate Old Harbour på Jamaica. Etter flere dager med lasting kunne endelig kaptein J.C. Pedersen gi ordre om å lette anker. Kursen ble satt for Bowling ved Glasgow i Skottland. Dette var fjerde gangen «Solon» skulle krysse Atlanteren dette året, men det begynte ganske trått. Lite vind de første dagene førte til at skuta beveget seg sakte, og i skipsjournalen 14. november 1892 ble det notert: «Stille uden Styring». Vinden skulle imidlertid ta seg opp, og etter en drøy måned i rom sjø, møtte «Solon» på en voldsom vindstyrke.
I midten av desember feide en orkan over Atlanterhavet. Avisen Norges Sjøfartstidende kunne i etterkant 17. mars 1893 melde følgende: «Den Flaade af Skibe, der krydsede Atlanterhavet, satte Kursen i alle Retninger ligesom en Flok vingeskudte Fugle. Dag efter Dag kom der Fartøier i Havn, delvis afmastede, Skandseklædningerne knust, læk og desværre i altfor mange Tilfælde med Tab af Menneskeliv.»
For «Solon» ble møtet med orkanen fatalt. Roret ble skadet og fire mann ble skyldt over bord og druknet. Blant de omkomne var den 16 år gamle jungmannen Anders Johan Andersen fra Færvik på Tromøya og den tre år eldre lettmatrosen Harald Severin Pedersen fra Merdø. Til tross for uvær og skadet ror, klarte «Solon» å seile mot Azorene. Sammen med flere andre skip i havsnød, ankom seilskuta St. Michael 27. desember 1892. Det skulle gå tre måneder før «Solon» ankom Skottland.
På vårparten i 1893 gikk «Solon» til Arendal der skuta på slutten av året ble lagt ut for salg til en pris av 25 000 kroner. Kjøper ble arendalsrederen Ole J. Herlofson som hadde skuta i tre år. De neste årene kom «Solon» til å seile for flere redere i Arendal, deriblant C.H. Sørensen og Hans Kallevig, men i 1907 var det slutt. Etter over 50 år i tjeneste på havet, ble «Solon» solgt til opphugging.
«Solon» er for lengst forsvunnet fra de syv hav, men på KUBEN oppbevares flere dokumenter som belyser skipets historie. I arkivet etter reder Ole J. Herlofson, PA-1415, Herlofson, Ole J., finnes kaptein Pedersens kopibok fra «Solon», skipets skipsjournal for årene 1890 til 1892 og en kontobok for mannskapet. I tillegg finnes et eget skutearkiv, PA-2236, Bark «Solon», som blant annet inneholder skipsjournalen fra 1884-1888 og et avfotografert maleri. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Begge arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder
Arkiv PA-1415, Herlofson, Ole J.
Arkiv PA-2236, Bark «Solon»
Norges Sjøfartstidende 07.01.1893, 10.01.1893, 08.03.1893, 17.03.1893, 19.12.1893
Vestlandske Tidende 26.01.1893
https://www.digitalarkivet.no/kb20070108610262
https://www.sjohistorie.no/no/skip/26776/
