I 1888 gikk skonnerten «Erik Dale» av stabelen ved Kvaseberg verft på Saltrød utenfor Arendal. Skipet var bygd av Halvor Stiansen og disponerende reder var Anton Evenby. Seilskuta skulle de neste årene bli ført av kaptein Chr. Jacobsen og kom til å gå i langfart til eksotiske steder som Port Natal i Sør-Afrika og Calcutta i India. Navnet hadde skipet imidlertid fått fra Erik Andersen i Froland. Erik Andersen var bonde og bodde på Dale. Han var også en av Frolands rikeste menn. Erik Andersen ble født i 1820 og kom opprinnelig fra Øvre Løvjomås i Froland. I 1845 giftet han seg med den 31 år eldre Helje Espeland (1789-1859) og overtok dermed hennes gård på Dale. Under den nye husbonden ble gården stadig utvidet. Inntektene strømmet inn fra jordbruk og ikke minst skogbruk. I tillegg tjente Erik Andersen penger på å være skipsreder. Fra 1835 til 1875 ble den norske handelsflåten nidoblet. Størst vekst var det i Aust-Agder og mange av skipene ble bygget i områdene rundt Arendal og Grimstad. Skipsbyggingen krevde mye trevirke og en god del av tømmeret kom fra de store skogene i Froland. Partsrederiet var den vanligste rederiformen. Dette innebar en praksis der de som leverte tømmer ofte fikk parter i skipet som betaling fremfor kontanter. Som stor skogeier og leverandør av tømmer til skipsbygging var det dermed ganske naturlig at Erik Andersen i 1888 satt med ganske mange skipsparter. Han var imidlertid ikke den eneste bonderederen i Froland. (Arkivref: KA0919-310, Froland kommune, Likningsnemnda Y_10 L0002).
Allerede på 1600-tallet var det flere skogeiere i Froland som leverte tømmer til skipsbygging langs kysten. Tømmeret viste seg nemlig å være spesielt velegnet som skipsmaterialer. En av de mest kjente bonderederne skal ha vært Jørgen Olufssen Mæssel(1588-1670). Veksten i skipsfarten på Agder i siste halvdel av 1800-tallet førte også til en økning av antall bonderedere fra Froland. I 1875 var hele 14 frolendinger registrert som skipsredere og i 1889 kom høydepunktet. Da var det registrert 40 redere i Froland. På 1890-tallet gikk antallet ned og i 1906 var det slutt på frolendingenes tid som skipsredere. Seilskutetiden gikk mot slutten. Seil ble erstattet av damp og motor, og skipene ble bygget av jern og stål fremfor tømmer. Dermed forsvant grunnlaget for den viktige kontakten mellom skogeierne i innlandet og skipsbyggerne ved kysten. Mange frolendinger fortsatte imidlertid å satse på sjøfart. Under jobbetiden i 1916 hadde 25 frolendinger aksjer i dampskip og utover på 1900-tallet søkte mange frolendinger havet som sjømenn. I artikkelen “Da bønder fra ei skogsbygd ble redere” av Johnny Østreim, kan du lese mer og bonderederne fra Froland.
Ligningskladden fra Froland er en del av arkivet etter likningsnemnda i Froland kommune og oppbevares på KUBEN i Arendal. Arkivserien dekker årene fra 1883 til 1920 og gir et unikt bilde av de nære forbindelsene mellom kyst og innland i Aust-Agders skipsfartshistorie. Ligningskladdene ble i 2018 en del av Norges dokumentarv. I tillegg til ligningskladder inneholder arkivet også møtebøker, journaler og kopibok, samt flere andre arkivserier knyttet til kommunal skattlegging. På arkivportalen.no kan du få en oversikt over hva arkivene inneholder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Dannevig, Birger. Froland Bind 1 Bygd og samfunn, 1979.
Sætra, Gustav. Himmel og hav Arnt J. Mørland 1916-1991, Arendal 1991.
Østreim, Johnny. Da bønder fra ei skogsbygd ble reder Agderposten 01.03.2019.
Norske seilskibsrederier – fortegnelse over Norges seilskib gjennem 50 år, Oslo 1941.
Norske seilskuter,Oslo 1942.
Morgenbladet 08.01.1889
