26. juli 1729 ble det sendt et brev til Anna Oluffsdatter. Anledningen var hennes navnedag, men brevet var ikke helt som alle andre brev. Det nøye utklippede papiret forestilte en knute og langs papirbåndene snodde det seg tekst i form av dikt. “Tap i for os og skienck det øl og viin maa heede, tag os og sæt til Bench saa dricher vi med glede”. … Fortsett å lese Skienck det øl og viin maa heede
På midten av 1700-tallet var Arendal allerede en del av et internasjonalt marked for varehandel, og handelsrutene gikk stort sett sjøveien. Flere av skutene som kom innom Arendal var utenlandske, men varer til og fra Arendal ble også fraktet på egne skuter. Her ser en bilde av en av dem, nemlig Kiøbmanden. Originalen er en akvarell malt av Thomas Barry i 1753, og skal være … Fortsett å lese Kiøbmanden fra Arendal
På midten av 1700-tallet fantes det flere jernverk i dagens Aust-Agder. Jernverkene var helt avhengig av å få levert trekull, og bønder omkring jernverket ble pålagt leveringsplikt mot betaling. Betalingen kunne komme i form av kontanter eller varer fra jernverkets butikk. Etableringen av et jernverk skapte på mange måter et avgrenset marked, og området ble kalt for en cirkumferens. I 1763 ble Frolands Verk etablert. … Fortsett å lese Frolands Verk – Aust-Agders midtpunkt
I ei vik i Byglandsfjorden ligger gården Frøyrak. Fra 1400-tallet og fremover finnes dokumenter som gir innblikk i hvem som har eid gården opp gjennom historien. Dette dokumentet er datert 8. september 1434, og her kan en lese følgende: ”Tore Eivindsson sender Guds og sine hilsener til alle de som ser eller hører dette brevet, idet jeg gjør det kjent at jeg har solgt jorda … Fortsett å lese Til evig eie
På 1700-tallet var håndverksmestere organisert i såkalte laug. Et av disse laugene var Arendals Snekkerlaug som ble opprettet 13. april 1737 i Stie Nielsens snekkerhus. Bildene er av snekkerlaugets laugsbok. (Arkivref: PA-1773, Arendals Snekkerlaug, 1. Protokoller, L0001). Arendals Snekkerlaug ble stiftet i Arendal i 1737. Bevilgningen til å starte opp lauget ble gitt 20. januar 1736, men først 13. april året etter ble lauget formelt … Fortsett å lese In nomine Jesu Anno 1737
Rundt 1500 var Snorres kongssagaer mer eller mindre glemt, men i århundrene som fulgte, ble de gamle tekstene gjenfunnet, oversatt og publisert. Den eldste bevarte avskriften av den første Snorre-oversettelsen antas å være oversatt av lagmannen Jon Simonssøn rundt 1535. For å kunne tyde og oversette de gamle tekstene, trengte en kunnskap i norrønt, og som lagmann hadde Jon nettopp det. Dette bildet er av … Fortsett å lese Gjenoppdagelsen av Snorre
Den 7. februar 1806 tegnet 24 redere fra strekningen Lyngør til Arendal seg som forsikringstakere for til sammen 29 skip i Norges første gjensidige forsikringsselskap, Oxefjordens indbyrdes assuranceselskab. Foretaket som ble etablert på Borøy utenfor Tvedestrand, hentet navnet fra Oksefjorden, som ligger ved innløpet til byen. Hensikten med foretaket var at ”enkel medlem vilde vorde befriet fra den sørgelige forfatning at se sig ruinert”. Selskapet … Fortsett å lese Forsikringspionérene i Oksefjorden
I dagens Norge er skolegang en selvfølge, men slik har det ikke alltid vært. På slutten av 1700-tallet var det sognepresten som hadde mye av ansvaret for at barna i prestegjeldet fikk sin skolegang. Disse bildene viser en innberetning med oversikt over skolebarna i Gjerstad prestegjeld, og er ført i pennen av sogneprest Hans Matthias Abel i 1800. Hans Matthias Abel var for øvrig bestefar … Fortsett å lese Skolegang i Gjerstad
