Risørbanen – jernbanen som aldri ble bygd

Risørbanen – jernbanen som aldri ble bygd

På slutten av 1800-tallet startet arbeidet for en jernbane mellom Østlandet og Sørlandet, den såkalte Vestlandsbanen. Banen var først tenkt som en kystbane, men etter hvert kom det forslag om at den heller burde gå gjennom innlandet. Kysten var jo allerede bundet sammen av rutebåter, mens en jernbane i innlandet ville åpne for mange nye muligheter. En innlandsbane kunne imidlertid få store konsekvenser for kystbyer … Fortsett å lese Risørbanen – jernbanen som aldri ble bygd

Henrik Carstensen – forretningsmann, kaperreder og Eidsvollsmann fra Øster-Risør

«Helligt nu vort Ønske være, Varmt af Venskab er vort Bryst. Vind og villig Bølge bære Skibet trygt fra Kyst til Kyst! Tit det seile til at vinde! Tit det ankre heldigt her! Østre Risør lenge finde Alt det Lykkens Yndling er.» Slik lyder siste vers av en sang skrevet i anledning stabelavløpningen til briggen «Østre-Risør». Skipet ble bygget ved Holmens Skibs Værft i Risør … Fortsett å lese Henrik Carstensen – forretningsmann, kaperreder og Eidsvollsmann fra Øster-Risør

M/F Øisang – Norges eldste bilferje i tre

«Øisang vil bli en gild rutebåt». Det mente i alle fall båtens kaptein Bernhard Gjernes, da han ble intervjuet av Aust Agder Blad 11. desember 1950. En uke tidligere ble M/F «Øisang» satt i trafikk for første gang. Rutebåten trafikkerte mellom Risør, Ormdalstrand, Rotvik, Kjødvik og Øisang, og kaptein Gjernes trodde det nye tilbudet ville bringe økt trafikk mellom byen og distriktet. Et snaut år … Fortsett å lese M/F Øisang – Norges eldste bilferje i tre

Da Aust-Agder skulle velge fylkesstein

I mai 1993 mottok næringssjefen i Aust-Agder fylkeskommune et brev fra Norsk Geologiråd i Trondheim. Geologirådet viste til at det var stor interesse for sjeldne og pene bergarter og mineraler, både i den norske befolkning og blant utenlandske «geoturister». Både fylker, lokalaviser og amatørgeologiske foreninger hadde ymtet frempå at alle de norske fylkene burde ha sin egen fylkesstein. Geologirådet hadde påtatt seg jobben med å … Fortsett å lese Da Aust-Agder skulle velge fylkesstein

Statlig appetitt på apatitt fra Aust-Agder

Under første verdenskrig (1914-1918) var Norge nøytralt, men det norske samfunnet var langt i fra uberørt. Krigen førte blant annet til varemangel og for den norske staten ble det viktig å sikre den norske befolkningen tilstrekkelig eksistensmidler. Et av tiltakene var å beslaglegge viktige ressurser og en av ressursene var mineralet apatitt. Ved en kongelig resolusjon av 4. januar 1918 beslagla den norske staten flere … Fortsett å lese Statlig appetitt på apatitt fra Aust-Agder

Da Sørlandsbanen kom til Aust-Agder

Den 9. november 1935 var Aust-Agder kledd til fest. Flere fremtredende personer med Kong Haakon, kronprins Olav og statsminister Nygaardsvold i spissen var ventet til fylket. Sørlandsbanen skulle åpnes og til tross for regnvær hadde tusenvis av mennesker samlet seg for å ønske kongetoget velkommen. Ved Gjerstad stasjon ble de reisende ønsket velkommen til Aust-Agder av fylkesmann Pedersen. En stor folkemengde var møtt frem og … Fortsett å lese Da Sørlandsbanen kom til Aust-Agder

Fullriggeren «Helios» – Lillesands første ostindiafarer

Den 5. august 1857 signerte 29 år gamle kaptein Andreas Bentsen fra Birkeland en ny fraktavtale for fullriggeren «Helios» av Lillesand. I Cardiff skulle skuta lastes med kull destinert for Østen. Det skulle bli en lang tur. På julaften ankom «Helios» havnebyen Galle på Sri Lanka. Derfra gikk turen til Akyab i Burma. Først høsten 1858 var «Helios» tilbake i England, da det ankom Falmouth … Fortsett å lese Fullriggeren «Helios» – Lillesands første ostindiafarer

Innstilling fra Mssemediautvalet for Setesdal

Da setesdølene fikk sin egen avis

I mai 1972 ble de fem setesdalskommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle kontaktet av Kringkastingsringen. Den uavhengige medieorganisasjonen arbeidet for å fremme nynorsk og norske dialekter i mediene og mente at Setesdalsregionen manglet noe vesentlig. Nemlig massemedia. Kringkastingsringen mente at bygdeutviklingen hang sammen med informasjonsflyten i samfunnet. Siden mediebedriftene i Agder i stor grad holdt til i byene, ble bygdeperspektivet fremstilt ut … Fortsett å lese Da setesdølene fikk sin egen avis

Peter Dahls testamente

«Og ændelig giver jeg til en frieskoles Oprættelse i Grømstad». Slik begynner punkt 22. i Peter Dahls testamente datert 28. september 1787. 18 000 riksdaler testamenterte Peter Dahl til opprettelse av en skole i sin tidligere hjemby. Testamentet beskrev også hva pengene skulle gå til. 1 500 riksdaler skulle gå til selve skolebygningen, som ifølge testamentet skulle oppføres i tre. 200 riksdaler skulle gå til stoler, … Fortsett å lese Peter Dahls testamente

Kroki af Brosted ved Mollestad tegnet av ingeniør L. Grung i 1869

Mollestadbrua – Bærekraft for Næringsveienes Opkomst

Våren 1868 mottok «Nedenæs og Robygdelagets Amt» (Aust-Agder fylke) et brev fra Govert Madsen Mollestad, gårdbruker på Vestre Mollestad i Birkenes. Brevet var signert av ytterligere 32 personer, deriblant ordfører A. Jørgensen og lensmann O. Fidjeland, og i brevet ble det uttrykt et ønske om å få bygget en bro over Topdalselv ved Mollestad (Tovdalselva). Bakgrunnen for ønsket var hovedsakelig et behov for tømmertransport. Skogbruk … Fortsett å lese Mollestadbrua – Bærekraft for Næringsveienes Opkomst