På slutten av 1800-tallet ble det lagt store planer for jernbaneutbyggingen på Sørlandet. En stambane med flere sidelinjer skulle binde landsdelen sammen. Jernbanen kunne få store positive konsekvenser for by og land. Men ikke alle planer ble like godt mottatt. I Tvedestrand var frykten stor for at jernbanen ville føre til at kystbyen mistet store deler av sitt oppland til nabobyene Arendal og Risør. Det … Fortsett å lese Tvedestrand og kampen om jernbanen
Høsten 1972 brygget det opp til politisk kamp. Gjennom folkeavstemning skulle Norge si Ja eller Nei til medlemskap i det europeiske fellesskap EF. I Folkebevegelsen hadde Nei-siden samlet sine krefter. Både sentralt og lokalt forsøkte de å påvirke opinionen. Det handlet om å være herre i sitt eget hus. Et budskap som appellerte til mange nordmenn. Ikke minst i Aust-Agder. Folkebevegelsen fryktet at et norsk … Fortsett å lese I kamp mot norsk medlemskap i EF i 1972
I juni 1936 dro representanter for Arendal kommune til Oslo for å få regjeringen i tale. Bakgrunnen var Aust-Agder fylke sitt forsøk på å få Risør som strømkunde. Arendal hadde i flere år forsynt nabobyene med strøm. Nå fryktet fylkeshovedstaden at fylket ville overta flere av byens strømkunder. Det kunne få alvorlige konsekvenser for Arendal som kraftleverandør. Helt siden 1916 hadde Arendal Kommunale Elektrisitetsverk forsynt … Fortsett å lese Den bitre strømkrigen – da Aust-Agder tok strømkunder fra Arendal
8. oktober 1945 var det stortingsvalg i Norge. Etter fem lange år med okkupasjon kunne nordmenn igjen velge sine representanter. Valgets store vinner ble Norges Kommunistiske Parti. Feststemningen blant de norske kommunistene var stor. Seiersrusen skulle imidlertid bli kortvarig. Ni år tidligere, 19. oktober 1936, hadde det forrige stortingsvalget blitt gjennomført. Arbeiderpartiet fikk størst oppslutning og arbeiderregjeringen til Johan Nygaardsvold fikk fornyet tillit. For de … Fortsett å lese Revolusjonens Røst – fra valgvinner til folkefiende
19. juni 1920 holdt Norsk Landmandsforbund sitt årsmøte i Kristiansand. I møtet ble det diskutert om bøndene skulle etablere sitt eget politiske parti. Mange var skeptisk, men spesielt de yngre i forbundet ønsket endring. En av forkjemperne for et bondeparti var bonden Nils Nersten fra Øyestad. I løpet av 1800-tallet gjennomgikk det norske landbruket store endringer. Ny teknologi og en større omlegging mot salgsjordbruk førte … Fortsett å lese Bondepartiet – da bøndene stiftet sitt eget parti
23. august 1997 skinte solen over Arendal. Valgkampen til høstens stortingsvalg skulle sparkes i gang. Sosialistisk Venstreparti i Aust-Agder var på plass. Optimismen var stor og planen var lagt. Verken valgkampen eller valget skulle imidlertid gå helt som planlagt. Aust-Agder SV ble etablert i 1973 under navnet Sosialistisk Valgforbund i Aust-Agder. Partidannelsen var et resultat av at Sosialistisk Folkeparti (SF), Demokratiske Sosialister (AIK), Norges Kommunistiske … Fortsett å lese I valgkamp med Aust-Agder SV i 1997
2. mars 1883 møttes flere borgere i Grimstad til møte. Formålet var å stifte en politisk forening som skulle arbeide for «Utbredelse af en sand og sund politisk Oplysning, i Overensstemmende med Grundloven og reguleret af Guds Ord». Grunnloven var nemlig under angrep fra radikale krefter. Norges «Frihed» og «Lykke» stod på spill. Noen måneder tidligere hadde landet gjennomført det som regnes som Norges første … Fortsett å lese Grundlovsvennernes Forening for Grimstad By – i kamp for grunnloven
På nyåret i 1921 hadde tankene om politisk revolusjon fått fotfeste i Det norske arbeiderparti. Men flere av medlemmene ønsket ikke revolusjonen velkommen. Flere brøt ut av partiet. Det skjedde også i Setesdal. Revolusjonen som fant sted i Russland i 1917 skapte politiske bølger flere steder i verden. Det gamle tsardømmet ble fjernet, kommunistene var på offensiven og Russland ble kastet ut i en borgerkrig … Fortsett å lese Da revolusjonstankene nådde Setesdal
Lillesandere som tok turen til sentrum lørdag 14. august 1976 ble møtt av et trist syn. I løpet av natten hadde byens ærverdige rådhus, en flott hvitmalt to-etasjers trebygningen i klassisk stil fra 1700-tallet, blitt omgjort til en branntomt. For selv om mesteparten av ytterveggene fortsatt stod igjen, hadde flammene slukt det meste av taket. I rådhusets vinduer og døråpninger vitnet brannsår om nattens herjinger. … Fortsett å lese Da rådhuset i Lillesand brant
Våren 1977 kunne endelig flere fylkeskommunalt ansatte og statsansatte i Aust-Agder fylke flytte inn i et flunkende nytt bygg. Det hadde gått nærmere ti år siden spørsmålet om å reise et administrasjonsbygg for fylkets institusjoner hadde blitt reist. Nå var det endelig blitt en realitet. Arkitekten hadde navngitt bygget ”Oppe mellom tuene”, men det nye fylkeshuset skulle gå under flere navn. «Så står det da … Fortsett å lese Et Soria Moria slott på Arendals tak
