8. juni 1881 ble en ny skolelov vedtatt av det norske storting. Loven gjaldt undervisning av døvstumme, blinde og såkalte «aandssvage» barn. I loven ble de kommunale skolekommisjonene pålagt å føre tilsyn med disse barna. I mange kommuner ble de registrert i egne protokoller. En av dem som ble registrert var Aanon Larssen Ramse fra Åmli.
Aanon Larssen Ramse ble født 10. september 1878. Foreldrene var Lars Jørgenson Karten (1850-1933) og Ragnhild Ånonsdatter Vassend (1848-1880). Aanon vokste opp på Ytre Ramse i Åmli der faren livnærte seg som tømmerhugger og husmann. Moren døde allerede to år etter Aanon ble født. Tre år senere giftet faren seg på ny. Aanon skulle de neste årene få flere søsken, men Aanon var ikke som de andre.
Lite utbytte av skolegang
30. desember 1891 ble Aanon tatt opp som elev ved Ytre Ramse folkeskole i Lille Topdal. I 1895 var Aanon den eldste av elevene. Likevel gikk han fortsatt i 1. klasse.
Det var tydelig at Aanon ikke lærte like mye og like fort som de andre elevene. I en kommunal protokoll ble det notert ved Aanons navn: «Folkeskolen har forsögt, men med lidet Udbytte.»
Den kommunale protokollen var navngitt «Protokol for abnorme Börn». Grunnen til at Aanon fikk sitt navn registrert her, var «Lov om abnorme Börns Undervisning».
«Lov om abnorme Börns Undervisning»
8. juni 1881 ble «Lov om abnorme Börns Undervisning» vedtatt. Loven var et tillegg til den allerede eksisterende skoleloven av 1860 som skulle gi alle norske barn grunnleggende folkeopplysning.
Abnorme barn var barn som ble definert som unormale. I loven av 1881 ble de «abnorme» delt inn i tre kategorier. Det var døvstumme, blinde og såkalte «aandssvage». «Aandsvag» var et begrep som ble brukt om barn som både så og hørte, men som likevel ikke klarte å følge normal skolegang.
Formålet med den nye loven var å gi såkalte «abnorme» barn folkeopplysning, og ikke minst lære dem praktisk livsmestring. Loven innebar at det offentlige tok ansvar for å gi disse elevene opplæring. Dette skulle gjøres ved hjelp av ulike spesialskoler. Loven tredde i kraft 1. juli 1883, og en av dem som ble sendt på spesialskole var Aanon fra Åmli.
Sendt til hovedstaden
Da skolen oppdaget at Aanon ikke hang med i undervisningen, ble det 30. mars 1896 sendt beskjed til nærmeste tilsynskommisjon.
I Åmli fantes det ingen spesialskole for «aandssvage». For Aanon skulle det føre til at han ble sendt til Kristiania for videre skolegang.
Skole for åndssvake gutter
I 1876 startet Hans Hansen og Johan Anton Lippestad opp en anstalt for «abnorme» barn i Frognerveien i Kristiania. Begge var tidligere lærere ved Balchens døveskole. To år senere ble anstalten delt. Hansen fortsatte å undervise guttene, mens Lippestad tok med seg jentene til Torshov.
I 1880 kjøpte Hansen området Lindern i Kristiania, og i 1882 stod et nytt staselig skolebygg ferdig som fikk navnet «Hans Hansens institutt for åndssvake gutter». Skolen ble i 1896 overtatt av staten.
Skolen hadde plass til 120 elever, og en av dem som fikk plass var Aanon fra Åmli. Han var ikke den eneste fra Agder. I 1900 hadde skolen elever fra blant annet Søgne, Vennesla, Fjære og Bygland.
I 1903 ble hele skolen med lærere og elever flyttet til Levanger. Her ble skolen hetende «Røstad offentlige skole for evneveike». Aanon var ikke med på flyttelasset. Han var gått bort året før. 13. desember 1902 døde Aanon av lungebetennelse. Han var da bosatt på Skarli i Åmli.
Avtrykk etter «aandssvage» på KUBEN
Protokollen over «abnorme» barn i Åmli er en del av arkivet etter Åmli kommune kalt KA0929-PK – Åmli kommune før 1985. Den strekker seg fra 1884 til 1898 og inneholder registreringer av døvstumme og åndssvake barn i Åmli. Protokollen har også en seksjon for blinde, men ingen barn er registrert der. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0929-PK – Åmli kommune før 1985 32 a L0004, KA0931-PK – Tovdal kommune 11A L0019
Bergkvist, Johanne: Barna som ga navn til grøntområdet Idioten. Dagsavisen 22.08.2023
Hodne, Torgils: Åmli ætt og heim. Bind I Tovdal 1977
Masdalen, Kjell-Olav og Mykland, Liv: Administrasjonshistorie og arkivkunnskap kommunene. 1987
Lov om Almueskolevæsenet paa Landet. Kristiania. 1883
Moss Dagblad 23.12.1976
Folketelling fra Åmli 1891
Folketelling fra Oslo 1900
Folketelling fra Åmli 1900
Klokkerbok fra Åmli 1889-1902
