Lørdag 5. mai 1973 var det duket for åpningen av den storstilte jubileumsfeiringen som skulle prege Arendal dette året. Byen kunne nemlig feire 250 årsjubileum som by. En egen jubileumskomite hadde i lang tid planlagt mange aktiviteter og arrangementer knyttet til byjubileet.
Under jubileumsåpningen var det planlagt både historisk opptog i gatene og brosteinsball. Dessverre satte værgudene en demper på festen. Regn og torden førte til at både opptog og ball ble utsatt til den kommende mandagen. Da skulle byen også få storfint besøk av kong Olav V og kronprins Harald.
Jubileumsjubel og premieutdeling
Men selv om uværet herjet ute var stemningen inne i Arendal rådhus upåklagelig. Her var det tid for feiring, premier og medaljedryss. En av aktivitetene jubileumskomiteen hadde tatt initiativ til var en stilkonkurranse for skoleungdom.
Byens ungdomsskoleelever hadde blitt invitert til å skrive stil omkring temaet «Arendals historie». Elevene kunne selv velge emne og institusjoner som Aust-Agder-Museet og Aust-Agder-Arkivet kunne oppsøkes, om de unge skribentene trengte bistand.
Det hadde vært stor oppslutning blant byens håpefulle og juryens formann, direktør Jens T. Thommesen, hadde fått en vanskelig oppgave med å velge ut vinnere. Likevel var det en person som hadde utmerket seg. 13 år gamle Einar Gelius elev ved klasse 7c på Birkenlund skole. Gelius hadde konsentrert seg om å skrive om Arendals tre kirker og ifølge juryen hadde han levert en særdeles velskrevet oppgave.
«Byen med kirken»
Den 2. juni 1973 kom stiloppgaven på trykk i Agderposten. Gelius tok for seg historien til byens tre kirker som alle hadde ligget nær sagt på samme plass på Tyholmen, og gitt Arendal tilnavnet «Byen med kirken».
Ungdomsskoleeleven hadde satt seg godt inn i kirkehistorien, og fortalte levende om byggingen av byens første kirke i 1669-70. Gelius flettet også inn at deler av inventaret befant seg på Aust-Agder-Museet.
Videre fortalte Gelius om den andre kirken som erstattet den første, og ble bygget i 1833/36. Han omtalte også gipsavstøpningene av to religiøse figurer som hadde vært sentralt plasser i kirken. Avstøpningene av «Dåpsengelen» og «Den velsignede Kristus» laget av den kjente danske billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Ifølge Gelius var gipsavstøpningene vel bevart på Aust-Agder-Museet etter et opphold i Froland kirke.
Siste del av stilen omhandlet Trefoldighetskirken som ble innviet i 1888. Den unge skribenten kunne fortelle at Trefoldighetskirken i likhet med Arendal hadde jubileum dette året. Byens kirke var nemlig 85 år. Gelius mente man kunne være stolt av byens kirker og avsluttet stilen med å sitere den danske presten og forfatteren N.F.S. Grundtvig, om hva kirken betydde for oss alle.
Politikk og religion
Einar Gelius ble født i Arendal i 1959. Han var sønn av journalist og turistsjef Leiv Gelius. Moren Ingrid var prestedatter. Einar vokste opp i Arendal sammen med sine fire søsken og var aktiv i speideren, korps og byens ungdomsklubb. Etter å ha fullført ungdomskolen gikk han på Arendal gymnas, før han startet på jusstudier ved Universitet i Oslo.
Gelius skulle flere ganger dukke opp i rampelyset. Som 17-åring dukket han opp på NRK-programmet «Bit for Bit – bilde for bilde», som programmets til da yngste deltaker. Året etter var han med på å stifte lokallaget for Fremskrittspartiet i Arendal og Tromøy. Ved fylkes- og kommunevalget i 1979 stod han på 3. plass til å representere partiet på fylkestinget og 4. plass på kommunestyret. Partiet gjorde et godt valg, men Gelius ble ikke valgt inn. I 1981 meldte han seg ut av Fremskrittspartiet og ble medlem i Arbeiderpartiet.
Etter hvert ble både politikk og jusstudier lagt på hylla. Bakgrunnen var, ifølge ham selv, at han ble grepet av den sørafrikanske anti-apartheidkampen. Sterke personligheter som Desmond Tutu kombinerte presterollen med å være aktivister. Gelius innså at presteyrket kunne være samfunnsnyttig. Han byttet ut juspensum med teologistudier. Først ved Misjonshøgskolen i Stavanger og så ved Det teologiske institutt ved Universitet i Oslo.
Populær og omdiskutert
I 1986 ble han ordinert til prest. Hans første jobb var som vikarprest ved Ørland sokneprestembete. Mellom 1986 og 1995 virket han som sokneprest flere steder i Trøndelag. I 1995 ble han sogneprest i Vålerenga kirke i Oslo. I 2000-2001 var han en kort tid tilbake i politikken som statssekretær i Kommunal- og regionaldepartementet under statsråd Sylvia Brustad (Ap).
Men det var stillingen som sogneprest i Vålerenga som skulle gjøre han landskjent. Hans samfunnsengasjement og utradisjonelle prestestil gjorde han både populær og omdiskutert. I 2011 fratrådte Gelius stillingen som sogneprest i Vålerenga etter press fra biskopen i Oslo. Bakgrunnen var at Gelius året før hadde utgitt den omdiskuterte boka «Sex i Bibelen».
Etter oppsigelsen i 2011 har han virket som sogneprest flere steder på Østlandet. I 2021 ble han ansatt som sokneprest i Sør-Odal. Denne stillingen hadde han fortsatt i mai 2023, femti år etter at han skrev kirkehistorie under byjubileet i fødebyen Arendal.
Arkivet etter Byjubileet
Einar Gelius sin vinnerstil fra 1973 oppbevares på KUBEN i Arendal. Den er en del av arkivet etter Byjubileet i Arendal i 1973. Arkivet inneholder bl.a. Jubileumsutvalgets og underkomiteenes arbeider, samt gjenstander, plakater og film. Hele arkivet er digitalisert og publisert på digitalarkivet.no. Arkivet er også tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0906-492a – Byjubileet i Arendal 1973
Agderposten, Premie og medaljedryss til jubileumsbyens skoleelever 1. festdag, 07.05.1973
Agderposten, Arendals tre kirker, 02.06.1973
Agderposten, Arendalsgutt i «Bit for Bit», 26.06.1976
Agderposten, Nytt lokallag for Fremskrittspartiet, 10.05.1977
Agderposten, Kommunestyrevalget 1979, 10.08.1979
Agderposten, Fylkestingsvalget 1979, 11.08.1979
Dagsavisen, Tankekorsets seier, 21.12.2013
Dagbladet, Prest og plage, 16.05.2003
wikipedia.no, Einar Gelius
