Da jernbanen gjorde sitt inntog i Åmli

Lørdag 17. desember 1910 var det duket for folkefest i Åmli. Bygdefolket hadde trosset striregn og sur vind for å få med seg åpning av den nye jernbanen mellom Arendal og Åmli. Langs en pyntet stasjonsbygning stod spente skolebarn oppstilt med flagg for å få med seg den store begivenheten. Åmli herredstyre samt festkomiteen hadde tatt plass på perrongen for å ta imot toget som skulle ankomme fra Arendal. Om bord var om lag 200 gjester, deriblant flere prominente. Både statsminister Wollert Konow og arbeidsminister Hans Jørgen Darre-Jensen var ventet til Åmli denne dagen. Blant gjestene var også funksjonærer tilknyttet den nye jernbanen, samt 20 utvalgte jernbanearbeidere valgt av arbeiderne selv. Presis kl. 13 dampet toget inn på Åmli stasjon til stor jubel fra de fremmøtte. Etter at toget var ankommet var det duket for taler. Første taler ut var arbeidsminister Darre-Jensen. Statsråden redegjorde for banens historie og takket funksjonærene og arbeiderne for arbeidet. Deretter holdt statsminister Konow åpningstalen der han snakket om alle mulighetene den nye jernbanen ville bringe med seg. Statsministeren leste også opp et telegram fra Kong Haakon VII. Kongen beklaget at han ikke kunne være tilstede, men ønsket fremgang og lykke for distriktet. Flere entret talerstolen etter statsministeren. Deriblant Åmlis ordfører Aslak Kateraas og amtmann Sven Aarrestad. Etter talene ble det servert kaffe i stasjonsbygningen før toget og gjestene returnerte til Arendal hvor festmiddagen skulle bli avholdt. I løpet av lørdagskvelden ble det også arrangert folkefest i stasjonsbygningene i Åmli. Tvedestrandspostens korrespondent konkluderte i sin artikkel om begivenheten at «en ny tid» hadde gjort sitt inntog i bygda. (Arkivref: PA-2405 Stedsbildesamlingen).

Åmli stasjon ble tegnet i sveitserstil av arkitekt Harald Kaas (1868-1953). Han var en kjent stasjonsarkitekt og hadde utført flere oppdrag på vegne av Norges Statsbaner. Kaas hadde også tegnet flere av de mindre stoppestedene på Arendal-Åmlibanen, samt en godsekspedisjonsbygningen som ble anlagt sammen med Åmli stasjon. Det var Stortinget som i 1894 vedtok at Arendal-Åmlibanen skulle bygges. Formålet med banen var å knytte kysten sammen med innlandet langs Nidelva. Banen åpnet i 1908 med strekningen Arendal-Froland. To år senere gikk banen til Åmli. I 1913 ble banen forlenget til Treungen (Tveitsund) i Telemark. Jernbanelinjen ble omtalt som «Treungenbanen» og ble i hovedsak brukt til frakt av tømmer, malm og passasjerer. I 1967 vedtok Stortinget å legge ned jernbanestrekningen fra Treungen til Nelaug stasjon. Nedleggelsen skjedde samme år. Jernbanestrekningen fra Nelaug til Arendal ble beholdt som sidespor til Sørlandsbanen. Stasjonsbyggingen på Åmli blir i dag brukt som kommunens folkebibliotek.

Fotografiene fra Åmli stasjon inngår i en fotosamling kalt Stedsbildesamlingen. Samlingen består av om lag 7 000 stedsbilder fra hele Aust-Agder og den strekker seg fra rundt 1860 til 1950. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal og flere av bildene er digitaliserte og publisert på agderbilder.no. Her finnes også flere bilder fra Arendal-Åmli banen.

Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen arkivar,
Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN

Kilde:
Tvedestandsposten 21.12.1910
Hartman, Mangset, og Reisegg: Neste stasjon, Gyldendal 1997

 

 

Kommentarfelt