Den 3. januar 1758 ble vestindiafareren «De fire søstre» bordet av det engelske kaperfartøyet «Muchette». «De fire søstre» var på vei fra St. Thomas til Amsterdam og skipets kaptein var Mathias Andersen Bøeg fra Arendal. Lasten var kostbar og bestod blant annet av indigo, kaffe, kakao, tobakk og sukker. Kapringen ble dramatisk. Kaptein Bøegs mannskap ble overmannet og kapteinen ble såret av huggerten til en av de fremmede matrosene. «Kaperens Mandskab blev ombord i 2 Dage, øvede Vold og bemægtigede sig flere Ting inden Skibet igjen blev frigivet.» Slik beskriver kaptein Bøeg sitt møte med engelskmennene, men vold og tyveri var ikke det hele. Under anholdelsen ble «De fire søstre» presset til å jage etter en fransk brigg. Været var dårlig og under seilasen gikk skipet lekk. Pumpene ble forsømt og vannet trengte inn i lasten. Sukkeret smeltet og da engelskmennene endelig forlot skipet, kunne kaptein Bøeg konstatere: «4 fod Vand i Skibet og Sukker i Pomperne». 27. oktober 1758 gav kaptein Bøeg sin forklaring til byfogden i Arendal. I sin forklaring beskrev kaptein Bøeg den dramatiske kapringen, men han gav også en oversikt over utgiftene kapringen hadde medført og som han søkte å få erstattet. «Fragt af det smeltede Sukker, og Værdien af røvede Sager til Beløb £ 341.2.9, deriblandt for en Brochades Vest kjøbt i Vestindien £ 7 – en sort fløiels Vest og Buxer £ 4 – desuden 2 Dusin fine Manschet Skjorter og 1 dus. grovere do. uden Manschetter, Strømper og Søklæder £ 20». (Arkivref: PA-1039, Arendals Arkiv (AA-samlingen) 1006 14).
Kaptein Mathias Andersen Bøeg var sønn av toller Andreas Bøeg(1660-1722) og Agnete Larsdatter Thurman. Som de fleste andre kapteiner på denne tiden var Bøeg også reder. Han eide parter i «De fire søstre» og i «Maria & Anna». Bøeg ble gift tre ganger. Hans første kone var Anne Aanonsdatter. Sammen fikk de barna Aanon, Anna og Anne Marie. I 1748 giftet han seg med Marthe Pedersdatter Dund. Ekteskapet ble imidlertid kortvarig, da den nye ektefellen døde i barsel i 1749. I 1758 giftet Bøeg seg med Bergitte Alsing. Om kaptein Bøeg fikk erstatning fra engelskmennene samme år vet vi ikke, men da Bøeg døde i 1768 på Kalvild i Vestre Moland var han neppe noen rik mann. Etter Bøegs død søkte hans enke tjeneste hos deres nærmeste nabo og i hennes testamente kunne en lese følgende: « … om det skulde behage Gud ved denne Sygdom at kalde mig fra Verden, da mine ringe Efterladenskaber, som for det Meste bestaar i mine Gange Klæder, skal deeles imellem mine tvende Stifbørn … ».
Kaptein Bøeg sin forklaring er en del av Foss` samling og befinner seg på KUBEN i Arendal. Samlingen består av dokumenter innsamlet av Hans Christian Foss og inneholder en rekke brev og avskrifter fra 1700-tallet. Samlingen er registrert på arkivportalen.no. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
