I 1884 skrev konservator og zoolog Robert Collett ved Universitetet i Christiania et brev til museumsdireksjonen ved Arendal Museum. Collett mente at han hadde funnet den perfekte kandidat for en mulig konservatorstilling ved Arendal Museum. Personen Collett hadde i tankene var naturvitenskapsmannen og oppdageren Carl Sophus Lumholtz (1851-1922).
Arendals museum
Arendal fikk sitt eget museum 8. mars 1832 da en krets fra byens borgerskap tok initiativ til stiftelsen av Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum. Museet ble lagt til byens høyere allmennskole som lå på Nedre Tyholmen. Skolens overlærer (rektor) ble medlem i museumsstyret og fungerte i praksis som styrets formann. Et eget museums- og biblioteklokale, «Doctor Alexanders Møllers Minde», oppkalt etter en av museets stiftere, stod klart ved skolen i 1840.
Museet baserte seg på gaver fra byens borgere og ikke minst sjømenn i utenriksfart. Samlingene omfattet ikke bare gjenstander knyttet til lokalhistorie, men også zoologi, etnologi og mineralogi. I takt med at samlingene vokste fikk museet etter hvert plassmangel. På 1870-tallet ble det lagt planer om å bygge en ny skole. I den nye skolebygningen var det også tiltenkt nye lokaler til bibliotek- og museumssamlingene.
Nye lokaler
I 1881 stod nye Arendal Gymnas ferdig på Tyholmen. En vakker murbygning tegnet i nyrenessansestil av arkitekt Wilhelm von Hanno. Her flyttet museet inn i nye og tidsriktige lokaler. Men noe manglet likevel. For at Arendal Museum skulle kunne komme opp et nivå, var det behov for en vitenskapelig konservator i heltidsstilling. Men slikt fantes det ikke penger til. Museumsdireksjonen hadde ikke engang penger til inventar og bokhyller. For å kunne utruste museet måtte det søkes midler fra inntektene til det kommunale Samlag for Brændevinshandel.
Behov for en konservator
Til tross for lite penger, så hadde museumsstyret, ledet av rektor Gustav Gjessing, store ambisjoner for museet. Hvis de kunne skaffe penger fra kommunen, var sjansene større for å få en fast sum av Stortinget. Styrets ambisjoner må ha vært kjent i enkelte museumskretser, for i 1884 ble rektor Gjessing kontaktet av konservator Robert Collett ved Universitetet i Christiania. Han visste hvem Arendal Museum burde ansette i en mulig konservatorstilling.
Collett kunne fortelle at vedkommende snart kom på Arendalsvisitt og at han kom til å oppsøke museumsstyrets formann. Collett var overbegeistret for den 33 år gamle Carl Lumholtz fra Lillehammer. Lumholtz var utdannet teolog, men hadde fått øynene opp for naturvitenskap. Lumholtz hadde bidratt til oppbygningen av universitetets zoologiske samlinger. I følge Collett var han «den elskværdigste character, De han træffe på».
Blant aboriginene i Australia
Lumholtz besøk i Arendal fant sted mens han var på reise til Storbritannia for å arbeide med en bokutgivelse. Lumholtz hadde nylig tilbrakt fire år i Australia. Her hadde han utforsket ukjente områder i Queensland og identifisert flere nye pattedyr. Under oppholdet hadde han også bodd deler av tiden sammen med den australske urbefolkningen. Han ble fascinert av hvordan aboriginene levde i takt med naturen. I Australia hadde Lumholtz også samlet inn dyr og planter til norske museer og samlinger.
Jakt på penger
Carl Lumholtz må ha gjort inntrykk på rektor Gjessing. For i tiden som kom arbeidet museumsstyret hardt for å skaffe midler slik at de kunne ansette Lumholtz. Gjennom iherdig arbeid klarte styret å få Stortinget til å bevilge statsstøtte, mot at Arendal kommune kunne garantere et tilsvarende beløp. Kommunen var på glid, men prosessen med å få tak i penger hadde tatt nærmere to år. Imens hadde Carl Lumholtz lagt andre planer. Da han mottok det formelle tilbud om konservatorstillingen våren 1886, takket han nei. Han hadde fått tid til å tenke, og en jobb på et mindre museum i distriktet var ikke lenger det som stod øverst på ønskelisten.
For styret i Arendal museum må dette ha vært en stor skuffelse. Stillingen ble aldri besatt. Høsten 1886 ble Arendal rammet av et stort bankkrakk, Arendalskrakket, som medførte at kommunen bl.a. måtte kutte bevilgningene til museumsdrift. Dermed forsvant også statsbidraget.
Den store norske oppdager og etnolog
Carl Lumholtz stod ved et veiskille da han takket nei til jobben ved Arendal museum. I stedet for å bygge opp et regionalt museum valgte han å begi seg ut i det ukjente. I 1890 dro han til det nordlige Mexico for å studerte huleboere. I løpet av 1890-årene fulgte flere ekspedisjoner til Mexico, der Lumholtz samlet inn gjenstander, samt fotograferte urbefolkningen og gjorde opptak av sang og musikk.
Lumholtz interesse for både oppdagelser og etnologi fortsatte utover på 1900-tallet. Han studerte papago-folket i Arizona og New Mexico (1909-10), studerte hinduisk religion i India (1914-1915) og ledet en større ekspedisjon på øya Borneo (1915-1917). Carl Lumholtz planla en ekspedisjon til Ny-Guinea da han døde i 1922.
Lumholtz skrev flere bøker fra sine oppdagelsesreiser og flere av dem har kommet ut i flere opplag på mange språk. Han anses i dag som en av de store oppdagerne fra de siste tiåret av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.
Les mer om Carl Lumholtz i Gunnar Moldens artikkel: Oppdageren som ikke reiste til Arendal.
Avtrykk etter Lumholtz
På KUBEN i Arendal oppbevares noen brev fra Carl Lumholtz. De stammer fra årene 1885 og 1886 da Arendal Museum arbeidet med å få ansatt Lumholtz som museets konservator. Brevene er en del av Arendal Museums arkiv (senere Aust-Agder-Museet). Arkivene strekker seg tilbake til oppstarten i 1832 og frem til 2003. Arkivet gir et unikt bilde av etableringen og driften av et av landets eldste museum. På arkivportalen.no, kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2065 Aust-Agder-Museet/D02/L0006
Klausen, Arne Martin & Sørum, Arne. Under tropenes himmel : den store norske oppdager Carl Lumholtz. Tiden, 1993
Molden, Gunnar. Oppdageren som ikke reiste til Arendal. Artikkel i Agderposten, 18.12.1993Biblioteket i Arendal 150 år, Arendal og Hisøy bibliotek, 1992
Ugland, Albert. Et folkemuseum for Arendals by og Aust-Agder fylke. Arendal boktrykkeri, 1934
Vadum, Kristoffer. Gjensyn med en glemt museumssatsning. De naturhistoriske samlingene ved museet i Arendal. Artikkel i årboka Aust-Agder-Arv. Aust-Agder museum og arkiv. 2022
Store norske biografiske leksikon, https://nbl.snl.no/Carl_Lumholtz
