I juni 1936 dro representanter for Arendal kommune til Oslo for å få regjeringen i tale. Bakgrunnen var Aust-Agder fylke sitt forsøk på å få Risør som strømkunde. Arendal hadde i flere år forsynt nabobyene med strøm. Nå fryktet fylkeshovedstaden at fylket ville overta flere av byens strømkunder. Det kunne få alvorlige konsekvenser for Arendal som kraftleverandør.
Helt siden 1916 hadde Arendal Kommunale Elektrisitetsverk forsynt nabobyene Grimstad, Tvedestrand og Risør med strøm. Strømavtalene var opprinnelig inngått i 1904 med kraftselskapet A/S Barbu. Da dette selskapet fikk økonomiske problemer, ble det overtatt av Arendal kommune. Gjennom overtakelsen ønsket Arendal kommune å sikre byenes strømforsyning. Men ikke alt gikk som planlagt.
Ustabil strøm fra et umoderne anlegg
Sammen med selskapet overtok kommunen også kraftverket på Evenstad i Froland. Evenstad Kraftverk stod ferdig i 1904. Ved oppstarten var det et av landets største, men allerede ved kommunens overtakelse av anlegget i 1916 var kapasiteten for liten. Kommunen ønsket en utbygging, men første verdenskrig (1914 – 1918) satte en foreløpig stopper for planene. I stedet inngikk Arendal kommune avtaler med Arendal Fossekompani og A/S Rygene Smith & Thommesen for å dekke den manglende kraftmengden.
På begynnelsen av 1920-tallet ble planene for en utbygging på Evenstad igjen hentet frem. Men heller ikke denne gangen ble utbyggingen realisert. Et nytt anlegg ville koste mye penger, og kommunen fikk ikke lånefinansieringen til å gå i orden. På 1920-tallet begynte strømsituasjonen å bli kritisk.
Både Evenstad Kraftverk og ledningsnettet var blitt for umoderne. Stadige uhell førte til hyppige driftsopphold. Strømmen uteble og flere strømkunder vurderte sitt fremtidige kundeforhold til Arendal Kommunale Elektrisitetsverk. Et av selskapene som gjerne tok imot flere kunder var Aust-Agder Kraftverk.
En fylkeskommunal konkurrent
I 1919 kjøpte Aust-Agder fylkeskommune Høgefoss i Nissedal av Ragnvald Blakstad. Samtidig ble Aust-Agder Kraftverk etablert som en avdeling under fylkets administrasjon. Målet var å forsyne alle herredskommunene med strøm. Nye linjenett ble raskt etablert. På begynnelsen av 1920-tallet leverte fylket strøm til blant annet Gjerstad, Froland, Tromøy, Hisøy, Øyestad og Fjære. Kraftproduksjonen var likevel ikke noen gullgruve.
Kraftutbygging var dyrt og fylkets utbygging ble i stor grad lånefinansiert. Lånene var tatt opp i en oppgangsperiode, men på 1920-tallet opplevde Norge flere økonomiske kriser. Lånene ble svært dyre å betjene. Samtidig førte krisene til at strømbehovet tidvis ble redusert. I 1924 hadde Aust-Agder Kraftverk en gjeld på 28 millioner kroner. Renteutgiftene var alene på 1,9 millioner kroner og kun 1 million fikk kraftverket i inntekter. Gjeldskrisen førte til at fylket var på desperat jakt etter flere strømkunder. En av kommunene som fikk tilbud om strøm var Arendal.
Kamp om strømkundene
I 1927 gikk Arendals leieavtale med Arendal Fossekompani og A/S Rygene Smith & Thommesen ut. Da kystbyen igjen måtte leie strøm fremfor å bygge ut Evenstad, var Aust-Agder Kraftverk en av tilbyderne. Fylkets tilbud var absolutt konkurransedyktig. Likevel falt valget på fornyet kontrakt med Arendal Fossekompani og tremassefabrikken. Arendal kommune så ingen interesse i å støtte en konkurrent. Aust-Agder Kraftverk gav imidlertid ikke opp byene.
I 1939 gikk bykommunenes avtaler med Arendal Kommunale Elektrisitetsverk ut. På midten av 1930-tallet var fylket igjen på offensiven. Det samme var Arendal kommune. Fylkeshovedstaden hadde fortsatt ambisjoner om å bygge ut Evenstad. I starten av 1930-årene var en mulig utbygging igjen aktuell. Men dersom en mistet strømkunder, kunne det ødelegge for planene.
Sommeren 1936 så det ut til at Arendal kommune var i ferd med å vinne strømkrigen. Avtaler ble inngått med Grimstad, Tvedestrand og Risør, men fylket hadde fortsatt ikke gitt opp.
Selv om Aust-Agder Kraftverk ikke forsynte byene med strøm, var store bynære fabrikker blant strømkundene. En av dem var Risør Træmassefabrik. Tremassefabrikken hadde inngått en gunstig strømavtale med fylket, men nå stod avtalen i fare. Aust-Agder Kraftverk gjorde det nemlig klart, at den gunstige avtalen kun gjaldt om Risør meldte overgang til den fylkeskommunale strømleverandøren. Dermed snudde Risør og i slutten av juni 1936 gikk de i nye forhandlinger med Aust-Agder Kraftverk. Da rant begeret over for politikerne i Arendal.
Til regjeringen for å protestere
23. juni 1936 dro en delegasjon med ordfører Niels Sødring Barth i spissen fra Arendal til Oslo. Med seg hadde de et protestskriv som ordføreren leste opp for statsmyndighetene.
«Arendals kommunale myndigheter har bragt i erfaring at Aust-Agder kraftverk skal ha forlangt at Risør for fremtiden avtar elektrisk kraft fra Aust-Agder kraftverk, som betingelse for å få ordnet andre spørsmål av viktighet for byen, skjønt Risørs formannskap har besluttet å fortsette med Arendal som kraftleverandør … Det er under de forhold og fordi Aust-Agder kraftverk også arbeider for å overta kraftforsyning til Tvedestrand at vi er kommet inn hit for å søke å gjøre det klart at der på denne måte begåes den største urettferdighet mot Arendal … Arendal må protestere mot at Aust-Agder kraftverk skal få anledning til å ta fra oss våre gamle og rettmessige kunder.»
Protesten hjalp lite. Fylkets gjeldsproblemer var viktigere å løse enn Arendals ønske om fortsatt å være kraftleverandør. Dermed mistet Arendals Kommunale Elektrisitetsverk Risør som kunde. Planene for utbygging av Evenstad gikk likevel ikke i vasken.
Et nytt kraftverk på Evenstad
Risørs overgang til fylket skapte stor usikkerhet om utbyggingen på Evenstad. Politisk behandling av saken ble utsatt flere ganger. 26. april 1937 falt imidlertid avgjørelsen. Arendal bystyre besluttet å gå videre med planene om utbygging.
Anlegget betinget et lån på 4,2 millioner kroner, og denne gangen ble lånet sikret i Kommunalbanken. Etter en anbudskonkurranse ble A/S Høyer Ellefsen valgt som entreprenør. Sommeren 1937 var arbeidet i full gang. Snaue to år senere var kraftverket klart til drift.
Avtrykk etter strømkrigen i mellomkrigstiden
På KUBEN i Arendal finnes flere dokumenter som belyser den betente strømsaken mellom Arendal kommune og Aust-Agder fylke på 1920- og 1930-tallet. I det historiske arkivet etter Arendal kommune kalt, KA0906-PK-I, Arendal kommune, Katalog I, ligger det flere saksmapper knyttet til elektrisitetssaken og utbyggingen av Evenstad. KUBEN oppbevarer også arkivet etter Arendal Kommunale Elektrisitetsverk, kalt KA0906-910, Arendal kommunale Elektrisitetsverk, og arkivet etter Aust-Agder Kraftverk, kalt KA0900-910, Aust-Agder Kraftverk. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivene inneholder. Arkivene er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0906-PK-I, Arendal kommune, Katalog I L0739-L0741
Arkiv PA-2412, Landskaps- og stedsbilder fra Aust-Agder
Vevstad, Andreas: Aust-Agder Kraftverk i vannkraftens hundreår. 2004
Agderposten 27.06.1936, 16.07.1937
Aust Agder Blad 27.01.1936
Vestlandske Tidende 29.05.1925
