Fredag 30. juni 1916 drev et lik i land ved Ulvøysund i Høvåg. Det var en mann kledd i seilduksklær. Rundt livet hadde han et livbelte med en nummerert metallplate. Mannen var en tysk marinegast. En måned tidligere hadde han vært med på å utkjempe et av verdenshistoriens største sjøslag. Et sjøslag som skulle bringe mange lik til sørlandskysten.
I 1916 raste første verdenskrig (1914-1918) i Europa. På kontinentet stod millioner av soldater i skyttergraver langs den såkalte Vestfronten. Her kjempet briter og franskmenn mot tyskerne og deres allierte. Men ingen klarte å komme på offensiven. Det ble en stillingskrig. På havet var det annerledes.
En overlegen britisk marine
Den britiske marinen var overlegen den tyske. Som øystat og verdensimperium var Storbritannia avhengig av en sterk krigsmakt på havet. Ved krigsutbruddet i 1914 var den britiske flåten nesten dobbelt så stor som den tyske.
Under krigen brukte britene marinen til å blokkere varer til og fra Tyskland og dets allierte. Tyskerne visste de ikke ville kunne produsere nok krigsskip til å konkurrere med britene. I stedet ble det satset på å ramme britene hovedsakelig med miner og ubåter.
I 1916 fikk imidlertid den tyske flåten en ny sjef. Admiral Reinhard Scheer overtok kommandoen over den såkalte Hochseeflotte. Han ønsket at flåten skulle ta en mer offensiv rolle. Dette skulle få fatale konsekvenser.
Lurt i en felle
Scheer var også klar over at den britiske flåten var overlegen den tyske. Likevel ønsket Scheer å bruke de tyske overflateskipene til å lokke til seg mindre deler av den britiske flåten. Målet var å engasjere britene i sjøslag der tyskerne var overlegne.
Våren 1916 ble det laget en plan som skulle lokke britene inn i en felle. Ved å angripe britiske handelsfartøy som seilte langs den norske sørlandskysten, ville en forhåpentligvis lokke til seg deler av den britiske flåten. Om tyskerne stilte med sin hovedstyrke, kunne britene slås.
31. mai 1916 seilte to tyske flotiljer ut fra sine hjemmehavner. Det ene ble ledet av admiral Scheer. Den andre ble ledet av Franz von Hipper. Det tyskerne ikke visste, var at britene allerede kjente til planen.
Allerede i 1914 hadde britene knekt tyskernes koder. De visste dermed at den tyske flåten var på vei. Derfor var det ikke kun en del av britenes flåte som møtte opp til kamp, men hele britenes hovedstyrke.
Jyllandsslaget
Like før halv fire om ettermiddagen 31. mai 1916 kom det til trefninger mellom de to flåtestyrkene. Det skjedde rundt 60 nautiske mil vest for Jylland. Nærmere 250 skip med et mannskap på over 100 000 mann deltok i slaget.
Selv om britene møtte med en overlegen styrke og visste om tyskerne planer, skulle det ikke bli noen enkel seier. De britiske skipene møtte tyskerne i motlys, noe som gjorde det vanskeligere å se de tyske krigsskipene. I tillegg skapte signaliseringen mellom de britiske skipene flere misforståelser.
Da de større skipene ble involvert i slaget, var det et britisk skip som først gikk ned. Det var HMS «Indefatigable». Skipets ammunisjonslager ble truffet og eksploderte. Skipet sank og kun 2 av et mannskap på over 1 000 overlevde.
Slaget mellom de to flåtene fortsatte utover kvelden. Selv om de tyske skipene påførte britene store tap, var de fortsatt underlegne. Admiral Scheer forsøkte derfor å finne en mulighet å sette kursen hjemover. Natt til 1. juni 1916 lyktes det tyskerne å trekke seg ut av slaget.
Slaget, som i ettertid har fått navnet Jyllandsslaget, var det største sjøslaget under 1. verdenskrig. Selv om britene led de største tapene, fikk ikke slaget noen avgjørende betydning for krigens gang. Britene fortsatte å være den dominerende sjømakten.
Det store sjøslaget skulle imidlertid få andre store konsekvenser. 25 skip gikk tapt og rundt 9 000 sjøfolk mistet livet. Flere av dem skulle i ukene etter slaget drive i land langs kysten av Sørlandet. En av dem var en tysk marinegast som drev i land ved Ulvøysund.
Begravet i Høvåg
Til tross for at mange handelsskip fra det nøytrale Norge var blitt senket av tyske miner og ubåter, skulle den omkomne marinegasten få en verdig begravelse. I en pyntet kiste ble den omkomne fraktet med båt fra Ulvøysund til Bliksund i Høvåg.
Ved Bliksund ventet en avdeling fra den norske marinen som eskorterte kisten til kirkegården. I følget fulgte også flere av Høvågs innbyggere, deriblant lensmannen og herredsstyrets medlemmer.
Ved graven holdt sognepresten tale og etter jordfestelsen ble graven dekket av et flagg og kranser ble nedlagt. To år senere skulle graven til den ukjente tyske marinegasten få ny oppmerksomhet.
Et minnesmerke over krigens redsler
12. september 1918 skrev formann i kirketilsynet, sogneprest Olaf Amlie, et brev til formannskapet i Høvåg. Kirketilsynet foreslo at det på graven skulle støpes en jernplate med en minneinnskrift. På den måten ville graven bli et minnesmerke.
«Selve graven vil jo fremigjennom tiden vekke store minder tillive og skildre for os noget av historien om denne frygtelige verdenskrig og om deres umiddelbare og farlige nerhed op imot våre kyster. Men vi skylder også til land, den avdøde var fra, og hans hjem og pårørende at behandle hans jordiske levninger med pietet samtidig som vi derved gir utryk for vår medfølelse med alle dem, der således er underkastet krigens rædsler.»
15. oktober 1918 ble saken behandlet av herredsstyret i Høvåg. Der besluttet de å utsette saken. Først 10. september året etter ble det fattet et positivt vedtak, og først i 1922 ble kommunen bedt om å betale regningene for istandsettelsen av den ukjente marinegastens grav.
Avtrykk i arkivet
I arkivet etter Høvåg kommune, KA0927-PK – Høvåg kommune, ligger brevene sogneprest Amlie sendte i forbindelse med graven til den omkomne tyske marinegasten. I samme arkiv ligger også møtebøkene til formannskapet i Høvåg, der saken ble behandlet. Arkivet oppbevares på KUBEN i Arendal og på arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Gaute Christian Molaug arkivar og formidler, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv KA0927-PK – Høvåg kommune 01 L0026
Fædrelandsvennen 01.07.1916, 05.07.1916
https://snl.no/Jyllandsslaget besøkt 15.08.2025
