Torsdag 16. desember 1943 ble et epidemilasarett åpnet i hovedbygningen på Langsæ gård i Arendal. Lasarettet var blitt etablert på kort varsel av medlemmer i Arendal Røde Kors og skulle avhjelpe den store difteri-epidemien som herjet i landet. I Aust-Agder var mange blitt rammet av den dødelige halssykdommen.
«Den trondhjemske halsesyke»
Difteri var en akutt luftveisinfeksjon fremkalt av difteribakterien. Bakterien dannet et giftstoff som ødela slimhinnen og forårsaket alvorlig halsbetennelse. Sykdommen hadde vært kjent siden antikken, men ble først omtalt i Norge i 1822. Sykdommen forekom på 1800-tallet som regel som epidemier og ble i Norge lenge omtalt som «den trondhjemske halsesyke» etter en alvorlig epidemi i Trøndelag på 1840-tallet.
Smitteoverføring skjedde ved dråpesmitte. Fattigdom og trangboddhet ble gjerne nevnt som årsak til at epidemiene oppstod. Difteri rammet ofte barn under 10 år og flere barn døde etter å ha blitt smittet av difteribakterien. Vaksine mot sykdommen ble utviklet på 1920-tallet, men et norsk vaksineprogram mot difteri ble først etablert på 1950-tallet.
Difteriepidemi i krigsårene
Under 2. verdenskrig (1940-1945) ble Norge rammet av en europeisk difteri-epidemi. Utbruddet ble møtt med en rekke tiltak, blant annet tvungen vaksinasjon av skolebarn i enkelte deler av landet. Epidemien rammet også Aust-Agder. I 1942 var 179 personer syke av difteri. De fleste tilfellene var i Arendal, Grimstad, Lillesand, Froland og Evje. Men sykdommen bredte om seg og Norge var et av landene i Europa som ble hardest rammet under epidemien.
Difteriutbruddet nådde toppen i 1943 da det på landsbasis ble registret nærmere 23 000 tilfeller av sykdommen. I Aust-Agder hadde 733 fått sykdommen og 21 mennesker mistet livet. For å prøve og stoppe utbredelsen av sykdommen i Aust-Agder ble det innført frivillig vaksinering. Først for skolebarn, så for voksne. Videre ønsket helsemyndighetene å isolere difteripasientene slik at smitten ikke fikk bre seg. Isolasjon foregikk enten i pasientens eget hjem eller i karanteneanstalter; såkalte epidemilasaretter.
Arendal Røde Kors etablerte lasarettet
I desember 1943 kontaktet bylegen i Arendal den lokale Røde Kors foreningen. Han ba om assistanse til å få etablert et epidemilasarett i hovedhuset på Langsæ gård i Arendal. Under 2. verdenskrig, var Langsæ gård og en del villaer omkring Arendal sykehus reservert for sykehusformål. Hovedhuset på Langsæ var en ærverdig bygning oppført i sveitserstil i 1857-1858 av skipsreder og trelasthandler Hans Herlofson (1805-1874). På slutten av 1800-tallet var Langsæ eid av skipsreder Christoffer Hannevig, før den ble solgt til kommunen i 1899. Fra midten av 1930-tallet hadde hovedbygningen blitt benyttet av Arendal husmorskole.
Formannen i Arendal Røde Kors, Dorothea Fløistad, tok oppfordringen fra bylegen på strak arm. I løpet av fem hektiske dager var epidemilasarettet på Langsæ gård klare for sine første pasienter. 16. desember 1943 ankom de første pasientene. De aller fleste var barn og den minste var kun 1 og et halvt år. De ble tatt godt vare på av Røde kors-søster Helene Holm og hennes assistent Lillian Asbjørnsen. I tillegg var det to kokker på kjøkkenet som stod for maten til pasientene.
Et prisverdig arbeid
Agderposten besøkte Langsæ gård dagen før åpningen. Avisen kunne fortelle at Arendal Røde Kors hadde gjort et prisverdig arbeid med å klargjøre bygningen for de unge pasientene. Over alt var det skinnende rent og pent. Oppredde senger med nytt sengetøy som foreningens medlemmer hadde laget selv stod klare langs veggene. I tillegg var det lagt inn elektrisk oppvarming.
De to store rommene i 1. etasje var omgjort til sykesaler. En for herrer og en for damer. Salene vendte ut mot parken, så besøkende kunne få hilse på fra utsiden. Det var lagt opp til 20 plasser, men det kunne utvides ved behov med flere sengeplasser i bygningens 2. etasje. Lasarettet inneholdt også en spisesal for de oppegående pasientene.
Vaksinasjon utryddet difteri
Driften av lasarettet på Langsæ varte frem til 15. mai 1944. I det halve året lasarettet var virksomt hadde det nærmest vært fullt belegg. Men heldigvis var tallet på antall syke på vei ned både i Norge og på Sørlandet. I 1944 var antallet syke i Aust-Agder falt til 309.
Da 2. verdenskrig tok slutt i 1945 avtok også epidemien. I 1952 ble difterivaksine inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet, noe som førte til at sykdommen ble utryddet i Norge. Først på 1990-tallet dukket det igjen opp enkelttilfeller av difteri i landet. Dette hang sammen med en difteri-epidemi som hadde herjet i det tidligere Sovjetunionen. Selv om difteri er utryddet i Norge, er fortsatt difteri et betydelig helseproblem i mange land.
Avtrykk etter epidemilasarettet
Langsæ gård ble i 1950 gitt til Arendal museum. Planen var å rive hovedbygningen for å gi plass til en ny museumsbygning. Slik ble det ikke. I stedet ble det anlagt en ny museumsbyggning på gårdstunet. På midten av 1970-tallet forlot husmorskolen hovedbygningen som nå var blitt verneverdig. Den ærverdige sveitservillaen ble en del av museet, noe den fortsatt er. I sommersesongen er bygningen åpen for publikum. Det er imidlertid lite som minner om at Langsæ gård i en kort periode under krigen var en karanteneanstalt for difterisyke.
I arkivene på KUBEN kan man imidlertid finne spor etter lasarettet. I arkivet etter Arendal Røde Kors kan man lese om lasarettet i foreningens møtebok. Arkivet er registrert på arkivportalen.no og tilgjengelig på KUBENs lesesal. I samlingen PA-2845 Arendalsbilder 1940-1945 finnes et foto av Langsæ gård. På bildet er hovedbygningen merket med Røde kors flagg både i front og på taket. Fotografiet er digitalisert og publisert på agderbilder.no.
Skrevet av Yngve Schulstad Kristensen, arkivar ved Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2740 02 A01-L0001, Arendal Røde Kors
Harthug, Henrik: Mellom påbud og frivillighet. Strategier i de norske vaksineprogrammene 1940-1980. Masteroppgave. Universitetet i Bergen. 2014
Vevstad, Andreas: Aust-Agder sentralsjukehus 75 år. Arendal, 1995
Åsen, Per Arvid: Hage og park på Langsæ gård (Aust-Agder-Museet) i Arendal. I årboka Aust-Agder-Arv. Arendal 2001/2022
Agderposten 17.12.1943
Folkehelseinstituttet, https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/difteri—veileder-for-helsepersone/
Store medisinske leksikon, https://sml.snl.no/difteri
