Onsdag 11. august 1897 besøkte den berømte norske luftskipperen Francesco Cetti Arendal. Han planla å gjennomføre den aller første bemannede luftseilasen over byen i hydrogenballongen «Ulrikken».
Begivenheten var godt annonsert i avisene i forkant. Cetti hadde, sammen med sin assistent Walerius Andersen, søkt etter 30 edruelige menn, fortrinnsvis sjøfolk, til å bistå med oppfyllingen av ballongen. I tillegg etterspurte de to personer som, mot betaling, kunne tenke seg å være med som passasjerer under luftseilasen over Arendal.
Nordens første aeronaut
Frants Emil Cetti Forsberg, med artistnavnet Francesco Cetti, anses som Nordens første profesjonelle aeronaut (ballongfører). Han ble født i Bergen 15. april 1860 og var av italiensk avstamning. Cetti hadde en temmelig omskiftelig yrkeskarriere før han endte opp som ballongfører. I sin fødeby prøvde han seg som både musiker og skuespiller. Senere opptrådte han på sirkus og tivoli, som fløytespiller, gjøgler, tankeleser og sultekunstner.
Gassballonger hadde i andre halvdel av 1800-tallet blitt populære på det europeiske kontinentet. Under den tyske beleiringen av Paris i 1870 benyttet franskmennene hydrogenballonger for å sende kurerer og post ut av den innesperrede byen. Én av disse ballongene, med to menn om bord, kom ut av kurs og havnet til slutt på Lifjell i Telemark. Ballongens store svakhet var nettopp at den ikke kunne styres – den fulgte vinden.
Francesco Cetti var inspirert av franskmennenes luftferd fra Paris til Telemark, og så potensialet med å bruke ballong som en del av tivoliunderholdningen. I årene 1889-1890 reiste han rundt med den franske ballongføreren Juhles i Norge og Danmark. Datidens aeronauter så på seg selv som luftens kunstnere, og tok betalt både for oppvisninger og for å ta med passasjerer.
I 1890 anskaffet Cetti sin egen ballong og begynte å holde oppvisninger flere steder i Norge. Ikke alle oppvisningene gikk som planlagt. Under en oppvisning i Trondheim i 1891 falt to personer ut av ballongkurven, noe som førte til at den ene druknet. Samme år mistet Cetti ballongen sin etter en oppvisning i Kristiania, da den rev seg løs og drev ubemannet mot svenskegrensen.
Andrées ballonglærer
I 1892 etablerte Cetti seg som ballongartist i Sverige under navnet Frans Frandsen. Høsten samme år møtte han den svenske ingeniøren Salomon August Andrée i Stockholm. Cetti tok ham med på to ballongferder, hvor han ga svensken opplæring. Andrée ble inspirert og skaffet seg sin egen ballong, som han brukte til å eksperimentere med langdistanseflyvninger. Mens Cetti brukte ballong til underholdningsformål, så Andrée den som en mulighet til å sette rekorder og utforske ukjente områder fra luften.
I juli 1897 la Andrée ut på en dristig, og i ettertid tragisk, ekspedisjon med mål om å nå Nordpolen med hydrogenballong. Da Cetti besøkte Arendal i august 1897, var avisene preget av nyheter om «Andrée-ekspedisjonen». Den 11. juli hadde Andrée, sammen med to andre, tatt av i ballongen «Örnen» fra Danskøya nord på Svalbard – og siden hadde ingen hørt fra dem.
I slutten av august uttalte Cetti til avisen Nordisk Tidende at han anså det som lite sannsynlig at Andrée noen gang ville klare å krysse Nordpolen med ballong. Cetti skulle få rett, men det tok 33 år før man fikk svar på hva som hadde skjedd med dem. I 1930 ble ekspedisjonens siste leir og levninger funnet på Svalbards østligste øy, Kvitøya.
Vinden satte en stopper for luftferden
Selv om Cetti hadde liten tro på sin berømte elevs polarekspedisjon, benyttet han likevel Andrée som trekkplaster for å tiltrekke publikum til parken foran Latinerskolen på Tyholmen, hvor ballongoppstigningen skulle finne sted. Ifølge annonsen skulle Cetti holde et foredrag om Andrée og ballongferden før oppstigningen.
Til tross for stort oppmøte av nysgjerrige tilskuere og et spilleklart musikkorps, ble det ingen luftferd denne onsdagen. Etter et kort foredrag om ballongens historie og dens potensial ble Cetti avbrutt av en tilskuer som uttrykte bekymring for sikkerheten ved å stige til værs i den sterke vinden.
Vinden hadde økt utover kvelden og røsket kraftig i ballongen, som var forankret til bakken med tau og sandsekker. Det var flere som var bekymret. Den utsendte journalisten fra Vestlandske Tidende så for seg at ballongen enten ville drive til havs eller risikerte å kollidere med spiret på Trefoldighetskirken. Etter å ha vurdert forholdene nærmere, besluttet Francesco Cetti å utsette oppstigningen til neste dag.
Ferden endte på Saltrød
Torsdag 12. august 1897 ble dermed stående som den historiske dagen da Arendal for første gang ble beskuet fra luften. Klokken 20.30 steg «Ulrikken» til værs fra skoleplassen, akkompagnert av musikkorpset som spilte «Under dobbeltørnen» av Josef Wagner, mens et stort publikum bivånet det hele. Francesco Cetti hadde valgt å ikke ta med passasjerer og befant seg alene i ballongkurven da den steg til værs over Tyholmen.
Etter ti minutter forsvant ballongen over heiene, og publikum begynte å spekulere på hvor den kunne ha landet. Klokken 21.45 mottok Vestlandske Tidende en telefon fra Cetti, som kunne fortelle at han hadde landet på Saltrød. Etter oppstigningen hadde han blitt ført østover etter å ha havnet i en regnsky. Da han nærmet seg en bukt, lot han ballongen gå ned og fikk hjelp av en mann med båt til å få ballongen inn til land. Der fortøyde han den ved å legge store steiner i ballongkurven. Neste dag vendte han tilbake til Saltrød og tok nok en ballongtur over området, før han steg ned ved Neskilen.
Lokal 19-åring ble med som passasjer
Søndag 15. august ble det igjen gjennomført en ballongferd over Arendal. Denne gangen var det Cettis assistent, Walerius Andersen, som fungerte som luftskipper, og forholdene var langt bedre enn tidligere. Litt etter klokken 20 lettet ballongen «Ulrikken» fra skoleplassen, til stor jubel fra de mange fremmøtte. Oppstigningen ble også observert fra nærliggende høydedrag og båter ute på fjorden.
Som passasjer hadde Andersen med seg 19 år gamle Oscar Hanssen fra Arendal. Foreldrene hans var imidlertid uvitende om sønnens deltakelse. Moren skal visstnok først ha fått vite om det gjennom nabokona, idet ballongen fløy forbi. Hun ble så bekymret at hun gikk og la seg, og ble ikke beroliget før Oscar var trygt tilbake på landjorda.
Turen over byen varte i omtrent én time, og ballongen nådde en høyde på rundt 2 400 meter. I et intervju med Vestlandske Tidende i 1958 fortalte en da 80 år gammel Hanssen at han aldri følte seg redd, men at det hadde vært en spennende opplevelse å se landskapet fra luften. Særlig minneverdig var det å kunne se flere kirker samtidig.
Vinden førte ballongen nordover og innover land, og til slutt bestemte aeronaut Andersen seg for å avslutte ferden. Hanssen ble instruert om å holde seg fast i tauene, mens Andersen slapp ut gass av ballongen. «Ulrikken» landet til slutt på et jorde i Austre Moland.
Ballongferden ga unge Hanssen en viss lokal berømmelse. Da han senere gikk gjennom byens gater, kunne folk hviske til hverandre: «Der er han som var oppe i ballongen.»
Fra luftens mester til hønsebonde på Åkerøya
Ballongoppvisninger var en stor attraksjon på slutten av 1800-tallet, men ved inngangen til det nye århundret skulle en ny oppfinnelse revolusjonere luftfarten. Den 17. desember 1903 lyktes de to amerikanske brødrene Orville og Wilbur Wright å gjennomføre den aller første flyvningen med en motorisert flyvemaskin. Ni år senere, i 1912, fikk Norge sitt aller første fly.
I 1909 ble Cetti ansatt som teknisk konsulent og instruktør for den nyetablerte Norsk Luftseiladsforening. Foreningen kjøpte inn en egen ballong, men etter hvert var det fly og luftskip som var fremtiden – aeronautenes og ballongens tid var forbi.
Tidlig på 1920-tallet begynte helsen til Cetti å svikte, og gode venner hjalp ham med å samle inn penger slik at han kunne skaffe seg en ny og mer jordnær levevei. Valget falt på et hønseklekkeri på Åkerøya utenfor Lillesand, som han kjøpte i april 1922.
Overgangen fra luften til landjorden ble imidlertid stor. Den tidligere luftskipperen mistrivdes i sin rolle som hønsefarmer, og virksomheten gikk dårlig. Allerede i august året etter måtte hønseriet selges på tvangsauksjon. Samtidig solgte Cetti sitt innbo på en frivillig auksjon i Høvåg. Etter det korte oppholdet på Sørlandet flyttet han til Oslo, hvor han ble boende frem til han døde i 1925. Francesco Cetti ble 65 år gammel.
I arkivet
På KUBEN finnes det noen spor etter Francesco Cettis luftige besøk i Arendal i 1897. I fotosamlingen PA-3225 Samling av glassplater finnes et bilde som viser Walerius Andersen og Oscar Hanssen i ballongen «Ulrikken» 15. august 1897. I samlingen PA-1435 Personalia finnes en fotokopi av «Ulrikkens» ferd over Tyholmen, samt en annonse for begivenheten. På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva Personaliasamlingen inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal. Se flere digitaliserte foto fra KUBEN på agderbilder.no.
Skrevet av: Yngve Schulstad Kristensen, Arkivar, Aust-Agder museum og arkiv, avd. KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-3225 Samling av glassplater og PA-1435 Personalia
Johannsesen, Harde: Scotts ukjente ungdomsskuespill om en luftskipper. I Treskoposten, 2022
Klingberg, Mikael: Ballonger og luftskip over Norge. Skyline forlag. 2023
Lindtveit, Torleif og Thoresen, Gunnar. På vingene over Norge. Grøndahl forlag. 1980
Agderposten, 18.08.1977
Lillesandsposten 31.7.1923
Kristianiaposten, 27.08.1891
Vestlandske Tidende 09.08.1897, 10.08.1897, 13.8.1897, 15.8.1897, 23.01.1958
Nordisk Tidende 20.08.1897
Snl.no, https://snl.no/Francesco_Alexandro_Cetti