Dagen er tirsdag 16. august 1887. Sjefsredaktør og eier av Aftenposten, Amandus Schibsted, har gjort seg ferdig med dagens affærer i redaksjonen, og skal til å reise hjem fra jobb. Rett utenfor får han øye på en av Norges ledende landskapsmalere, Frits Thaulow, kjørende på en såkalt «kjøkkenvogn».
Thaulow får også øye på Schibsted, og stopper vognen sin på stedet. Dette tolker Schibsted som en invitasjon til samtale og spaserer opp til Thaulow for å hilse. Men samme øyeblikk Schibsted når frem, lener Thaulow seg ned fra kuskebukken og planter et voldsomt slag rett i kinnet på redaktøren.
Kunstneren Frits Thaulow
Frits Thaulow var en av Norges fremste landskapsmalere innenfor naturalismen på slutten av 1800-tallet. Hans bruk av farge og innholdets poesi ble roset av hans kolleger i både samtiden og i den påfølgende generasjonen med kunstnere.
Han var en bereist mann, og hadde flere opphold i forskjellige Europeiske byer hvor han hentet inspirasjon til sine malerier. Derfor ble han også et kjent navn utenfor Norge.
Han var en omgjengelig og initiativrik person, og det førte også til at han tilegnet seg mange bekjentskaper og venner både i norske og europeiske kunstnerkretser. Krohg, Monet, Rodin, og Werenskiold var noen av personene Thaulow hadde kontakt med. Schibsted var en annen, og 16. august 1887 fikk altså sjefsredaktøren og aviseieren nærkontakt med Thaulows neve.
Grådige kunstnere eller svartmaling?
Hendelsen utenfor Aftenpostens kontorer, ble senere kjent som «Ørefiken». Den kom som en reaksjon på en serie artikler kritiske til kunstnermiljøet i Christiania publisert i Aftenposten. Det toppet seg da avisen publiserte en artikkel som sjikanerte nedstengningen av «Borgen». Borgen, i Thaulows’ regi, hadde vært et forsøk på å samle inn penger til å anskaffe et fast lokale for kunstutstillinger i byen.
Avisen hadde nemlig ikke tillit til at de innsamlede pengene gikk til riktig formål. I artikkelen, som ble publisert 5. august 1887, ble kunstnerne anklaget for å leve særdeles godt på borgerskapets regning. Skulle man tro det som stod skrevet, så brukte kunstnerne om lag 60 – 70 000 kr på mat og drikke i løpet av en måned, noe som i dagens kurs tilsvarer 5 til 6 millioner kroner.
Så da er det kanskje forståelig at det kokte litt mellom ørene til Thaulow da han leste artikkelen, og at han ved første mulige anledning gjerne ville gi Schibsted en konstruktiv tilbakemelding.
Ifølge Aftenpostens egen artikkel om hendelsen, hadde Thaulow sagt: «Dette skal du have for dine skriverier om os! Hadde jeg ikke truffet dig her, vilde jeg ha søgt dig på dit kontor!» Før han i det neste øyeblikket kjørte av sted og etterlot den overrumplede Schibsted liggende på fortauet. Schibsted anmeldte Thaulow for hendelsen, men den påfølgende rettssaken ville ikke være ferdig før i starten av 1888.
Støtte fra folket
Mange mente at ørefiken var berettiget og at Aftenposten hadde gått over streken. I et av brevene Thaulow mottok mens han sonet den påfølgende dommen, kunne man lese følgende fra en ukjent avsender: «Norges [..] mand vil en dag vise sig taknemmelig for din arrest, de nu lider og med den høie haand, der slag et slag paa rette sted!»
Da Aftenposten i sin artikkel kalte hendelsen for et «Overfald på en sagesløs (uskyldig) mand», var nok mange uenige.
En litt for forsinket reaksjon
I selve rettssaken så ble det viktigste momentet at slaget hadde funnet sted over ti dager etter artikkelen hadde blitt publisert. Den forsinkede reaksjonen var fordi Thaulow hadde vært utenbys og måtte derfor vente til hans hjemkomst.
Hendelsen kunne ikke da ansees som en retorsjon, men som et overfall, og Thaulow ble dømt til 90 dagers fengsel. Han appellerte dommen, og endte med en dom på 60 dager, med løslatingsdato på selveste 17. mai 1888.
Et behagelig fengselsopphold
Fengselstilværelsen for en kjent kunstner på slutten av 1800-tallet kan nok sies å være litt mer behagelig enn for folk flest. I en artikkel i Posten 23. mars 1888 fortalte en journalist om sin visitt til Thaulows celle. Han beskrev hvor stor kontrast det var mellom den «graakolde» gangen og Thaulows rom, som var lunt, varmt og fullt av farger og lys. Rommet var innredet med myke møbler, kunst, og gasslys med japanske skjermer. Ifølge journalisten selv, så føltes det som at man satte foten inn i et hjem, og at det var lett å glemme at man faktisk var i et fengsel.
I tiden han satt i fengsel mottok Thaulow også flere brev med støtteerklæringer og gode ord. I ett av dem skrev en Jakob Andresen: «Hr. Frits Thaulow. Herved I al ærbødig drister jeg mig at sende den adle mester paa deres frihetsdag i morgen en velkomsthilsen du iblandt os, og ligeledes fra deres ven og broder naturen der nu lenge har staaet taus og kold over sin mesters bortebliven vil i morgen venlig dufte og tilsmile dem. [..?] en ven af naturen og kunst Jakob Andresen».
En ekstra god 17. mai feiring
17. mai 1888 kom løslatelsesdagen. Den som ventet på utsiden av fengselet var ingen ringere enn selveste Bjørnstjerne Bjørnson, en av Thaulows nærmeste venner.
Derfra reiste de i en landauer for å feire friheten og grunnlovsdagen i Christiania Dampbad og deretter Florasalen.
Ikke personlig
En skulle kanskje tro at forholdet mellom Schibsted og Thaulow var fiendtlig, men ifølge Alexandra Thaulow, Frits’ kone, så var de faktisk «gamle gode venner til det siste». Ørefiken var ikke personlig, men ble gitt på vegne av alle byens kunstnere. Schibsted donerte også noen år senere 10 000 kr (rundt 800 000 kr i dag) til stiftelsen «kunstnernes hus», som ifølge Alexandra var en «høysinnet innrømmelse av den skade han hadde forvoldt kunstnernes sak».
Thaulow ville aldri selv få oppleve et «kunstnernes hus» i Christiania, da han døde i 1906 som følge av diabetes (insulin var ikke oppdaget enda). Men han var en av de tidlige og kanskje mest høylytte pådriverne av kunstnerbevegelsen som til syvende og sist endte i etableringen av Kunstnernes Hus på Wergelandsveien 17., i 1927, og som fortsatt står der den dag i dag.
Avtrykk etter Thaulow på KUBEN
På KUBEN i Arendal finnes et privatarkiv kalt PA-2875, Thaulow, Frits og Alexandra. Arkivet inneholder både brev fra Frits og Alexandras ekteskap, og brev som Frits og Alexandra har mottatt over tid fra hele Europa. I samlingen ligger det også et manuskript med tittel «et rikt liv» skrevet av Alexandra Thaulow. I tillegg har vi en samling av fotografier, skisser, klisjeer og visittkort sammen med kunstdokumenter, regnskap, og avisutklipp fra både før og etter Frits død. Det er også ivaretatt en rekke diplomer og ærebemerkelser. På arkivportalen.no kan du få en mer detaljert oversikt over hva arkivet inneholder. Arkivet er tilgjengelig på KUBENs lesesal.
Skrevet av Kristian Breivik og Nicolay Kræmer, studenter ved UiA under praksisuke på KUBEN
Kilder:
Arkiv PA-2875, Thaulow, Frits og Alexandra
Aftenposten 05.08.1887, 18.08.1887,
Dagbladet 03.09.1932, 07.09.1932,
Posten 23.03.1888
https://nbl.snl.no/Frits_Thaulow besøkt 14.03.23
