Rundt 1500 var Snorres kongssagaer mer eller mindre glemt, men i århundrene som fulgte, ble de gamle tekstene gjenfunnet, oversatt og publisert. Den eldste bevarte avskriften av den første Snorre-oversettelsen antas å være oversatt av lagmannen Jon Simonssøn rundt 1535. For å kunne tyde og oversette de gamle tekstene, trengte en kunnskap i norrønt, og som lagmann hadde Jon nettopp det. Dette bildet er av et rettsdokument utstedt av Jon Simonssøn den 22. desember 1564. (Arkivref: PA-2566, Aust-Agder-Brev. Samling). Som grunnlag for lagmannsbeslutningen henviser Jon til “Rettarboett Ericks Magnus[sonar]”, den store alminnelige retterbot fra 1280. Denne henvisningen er et eksempel på at Jon tok i bruk sin kjennskap til de gamle norske lovene. Dokumentet viser også at han aktivt tok i bruk norrøn lovterminologi.
Jon Simonssøn ble født i Trøndelag i 1512. Fram til reformasjonens inntog i 1536, var han i erkebiskop Olav Engelbrektssons tjeneste, og fra 1532 tjenestegjorde han på erkebispegården i Bergen. I Bergen giftet han seg også med Karine Didriksdotter, som trolig var datter av Didrik Friis, som var rådmann og kjøpmann i byen. I 1546 ble han lagmann på Holum i Vest-Agder, og han var en av de siste lagmennene som skrev på norsk. Jon døde på Holum i 1575. I Kjell-Olav Masdalens bok Boka som redda Norge kan en bl.a. lese mer om de første sagaoversetterne på 1500-tallet.
Rettsdokumentet Jon Simonssøn utstedte 22. desember 1564 er i dag en del av samlingen kalt Aust-Agder-brev, som er oppbevart på KUBEN i Arendal. Samlingen består av om lag 250 brev som strekker seg fra 1401 til 1700. Samlingen er inndelt i to serier, Skinnbrev (dokumenter skrevet på pergament, utgjør omlag 167 stykker) og Originaler (dokumenter skrevet på papir). På arkivportalen.no kan du få mer informasjon om hva samlingen inneholder.
